«Vi trenger en omfattende kartlegging av belastninger og psykisk helsetilstand i politiet»

Under PF-kongressen i april holdt kommandørkaptein og militærpsykolog Andreas Espetvedt Nordstrand et foredrag om stressbelastning, reaksjoner og ivaretakelse. 

Han presenterte blant annet et omfattende kohortstudie som Forsvaret hadde gjennomført på over 14.000 veteraner fra Libanon og Afghanistan.

Mot slutten av foredraget ble det åpnet for spørsmål. Fra salen ble det pekt på erfaringer fra Øst politidistrikt, hvor et lag på operasjonssentralen ble tatt ut for en full helsesjekk. 

Resultatet var at samtlige deltakere scoret høyt på symptomer for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er ikke noe nytt – belastningen for ansatte på operasjonssentralene har vært kjent lenge.

I 2023 ble det gjennomført et tverrfaglig samarbeidsprosjekt ved Politihøgskolen, som undersøkte arbeidsvilkårene nettopp på en operasjonssentral i Øst politidistrikt. Ett av de mest urovekkende funnene lyder slik: 

«Resultatene fra APO viser at flesteparten av deltagerne (72 %) har gått på jobb selv om helsetilstanden var såpass dårlig at de burde ha vært hjemme fra jobb.»

Disse tallene burde ha vært et varsko – men det virker ikke som rapporten har fått den oppfølgingen eller oppmerksomheten den trenger.

Det er derfor naturlig å trekke en linje fra denne rapporten til det nasjonale bildet. Dersom situasjonen er slik ved en arbeidsplass i politi-Norge, er det grunn til å tro at det er slik flere steder. 

Belastningen på operasjonssentralene er stor, og det er god grunn til å tro at dette gjelder på tvers av avdelingene nasjonalt.

Nordstrand påpekte selv at han ikke har funnet en nyere kohortstudie som undersøker psykisk helsetilstand hos norske tjenestepersoner. Den siste større undersøkelsen ble gjennomført helt tilbake i 2006. 

Det betyr at vi i dag rett og slett ikke vet hvordan det står til med den psykiske helsetilstanden hos tjenestepersoner i politiet.

Det er rimelig å anta at mange ansatte i politiet opplever psykiske påkjenninger som følge av arbeidshverdagen. Det er derfor på høy tid å gjennomføre en kartlegging av både belastninger og helsetilstand i etaten. 

I SMS-kontakt med Nordstrand ble det uttrykt at en slik studie vil kunne danne et viktig grunnlag for videre arbeid med å styrke politiets psykologiske motstandskraft i møte med spesifikke arbeidsrelaterte belastninger. 

Studien vil også kunne avdekke behovet for eventuelle ressurser knyttet til behandling og støtte.

Nordstrand fortalte at Forsvaret hadde «gått opp løypa ganske grundig med veterankohortene», og at «det fort kan gjøres ganske likt».

 Jeg oppfordrer derfor Politidirektoratet til å ta kontakt med Forsvaret for å etterspørre erfaringsoverføring, eller samarbeid for å etablere et lignende prosjekt for norsk politi. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv gjennomføring.

Det burde være unødvendig å si at det ikke skal stå på kostnader når det gjelder ivaretakelse av våre tjenestepersoner. 

Likevel har vi i dag et åpenbart kunnskapshull, og jeg vil tørre å påstå at kunnskapshullet er en risiko for fremtiden.

Vi trenger en ny og omfattende kartlegging av belastninger og psykisk helsetilstand i norsk politi. Ikke flere fine ord, men konkrete tiltak. 

Det handler om å ta vare på de menneskene som hver dag går på jobb for å ta vare på resten av samfunnet.