Får ikke bære våpen i tjenesten: – Vi faller utenfor instruksen

I juni ble generell bevæpning innført i Norge. Tiltaket skulle gjøre politiet bedre rustet mot et kriminalitetsbilde i endring.

Men kjøreinstruktørene ved Politihøgskolen (PHS) omfattes likevel ikke av ordningen, til tross for at de ferdes i det offentlige rom. 

– Vi fikk beskjed om at alle instruktører fra Politihøgskolen skulle avvæpnes, forteller Jakob Brynjarsson, som er kjøreinstruktør ved Politihøgskolen. 

Fikk se bruddstykker av en instruks

Ifølge Brynjarsson fikk instruktørene først høre nyheten gjennom rykter. Etter det hadde gått en stund ble de kalt inn til et informasjonsmøte.

– Vi ble vist bruddstykker av en ny instruks på en skjerm. Kort fortalt slo den fast at vi ikke får bære våpen som kjøreinstruktører. Det var også oppe som forslag å legge opplæringsbilene inn som en ressurs i distriktene, men det lot seg ikke gjøre, forteller han. 

Politidirektoratets begrunnelse, slik instruktørene skal ha fått den presentert, var at de faller utenfor ordningen ettersom de ikke er en del av operativ tjeneste. 

– Politidirektoratet mener at vi ikke faller inn under instruksen, ettersom vi er en opplæringsenhet og ikke en ressurs som styres av operasjonssentralen.

Det skal samtidig ha oppstått forvirring rundt fremskutt lagring. 

– På et punkt fikk vi beskjed om at vi skulle miste våpenet i bilen, som tilsvarer tilstanden i politiet før Nokas-ranet. Det betydde at vi måtte legge våpenet igjen inne i leir, men det gikk de omsider tilbake på. Nå har vi altså våpen i bilen, men ikke på hofta, slår han fast. 

Brynjarsson forstår den formelle tolkningen, men peker på at det er stor forskjell på hvordan de defineres på papiret og hvordan tjenesten faktisk utøves. 

For selv om kjøreinstruktørene formelt tilhører en utdanningsinstitusjon, foregår arbeidet langt fra et klasserom eller en lukket bane.

–  Publikum forventer at vi griper inn 

Brynjarsson understreker at han ikke har blitt valgt ut av instruktørene som talsperson. Han uttaler seg på vegne av seg selv, men hevder at samtlige instruktører på kurset deler bekymringen hans. 

– Vi er en opplæringsenhet, men ferdes i det offentlig rom. Vi kjører politibil, bruker uniform og har handleplikt om det skjer noe. Vi oppleves som operative for publikum. Det møtes med visse forventninger, sier Brynjarsson. 

Han beskriver at mange av instruktørene har bred operativ erfaring og bakgrunn, og mener at  publikum skal kunne kjenne på faktisk trygghet dersom de må handle etter plikt. 

Han forklarer også at instruktørene beveger seg gjennom flere distrikt i løpet av et kurs. 

Da er det praksis å lytte til sambandet og forholde seg til meldinger i området, for så eventuelt å stille opp om det skulle skje noe. 

– Det skjer så å si på hvert kurs at minst én bil havner i en hendelse. Ikke at det er noe alvorlig hver gang, men vi bistår jo. Da er det viktig å være rustet til å gjøre en innsats, sier han.

Utsatt i pauser

Selv om store deler av dagen foregår på innsiden av politibilen, legger Brynjarsson også vekt på at instruktørene og studentene beveger seg mye ute. 

Da dreier det seg om offentlige steder som kjøpesentre, bensinstasjoner og andre folksomme områder.  

– Vi skal spise lunsj en eller annen gang, og folk må på do. Da blir det gjerne på steder som er lettest tilgjengelige, hvor vi møter på de samme situasjonene som ordinære patruljer. Dessverre er  det mye psykiatri i samfunnet vårt i dag. Du vet aldri hvem du møter på et kjøpesenter eller en bensinstasjon. 

Brynjarsson forklarer at han også føler på et ekstra ansvar. Ikke bare som politimann med handleplikt overfor publikum, men også som en instruktør med ansvar for unge studenter. 

– Selv om studentene skal ha maktmiddelopplæring tidlig, varierer rekkefølgen i praksisåret. En del møter til kjørekurs før de er godkjent, og står derfor uten batong, pepperspray eller taser. De har da ingen maktmidler. Da kjører du rundt med tre mennesker som ikke kan forsvare seg selv. Havner du i feil situasjon da, står du ganske alene, forklarer han. 

Brynjarsson ønsker ikke å skape konflikt, men velger å stå frem av hensyn til politifolks sikkerhet. 

Han mener at det brukes for mye tid på å vurdere spesifikke ord i instruksene, når det viktigste er hva som er realiteten i praksis. 

– For meg handler dette overhodet ikke om å ta POD. Vi vil spille hverandre gode, og som politifolk er vi lojale. Men lojalitet betyr ikke blind lydighet. Virkeligheten vi står i må være med i vurderingene som tas, konkluderer han. 

– Vi er kjent med trusselvurderingene 

Politidirektoratet skriver i en e-post at ordningen med generell bevæpning er avgrenset til polititjenestepersoner som står under operasjonell styring.

PHS faller utenfor ettersom skolen ikke er en operativ enhet. 

– PHS er en utdanningsinstitusjon, som driver med utdanningsaktiviteter på og utenfor skolens campus. De omfattes derfor ikke av ordningen med generell bevæpning, sier  seksjonssjef i Politidirektoratet, John-Magnus Løkenflaaen.

Samtidig erkjenner direktoratet at instruktørene kan fremstå som operative.

– Vi ser at det kan være vanskelig å forstå at dette skal praktiseres ulikt, all den tid kjøreinstruktørene kjører i uniformert politibil i det offentlige rom. 

Dersom en instruktør havner nær en hendelse, mener POD at studenten først skal ivaretas.

Løkenflaaen understreker også at instruktøren kan bevæpnes situasjonsbestemt og at de i den forbindelse kan bevæpnes etter våpeninstruksen § 3-2 (1).

– Spørsmålet om politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste er et politisk spørsmål, og POD har vurdert ordningen basert på føringene som er gitt i lovforarbeidene. Vi er for øvrig kjent med trusselvurderingene fra PST, Kripos og andre relevante enheter, og disse ligger til grunn for alle tiltak som iverksettes i politiet, fortsetter Løkenflaaen.

Fremskutt lagring skapte misforståelser

På et punkt ble det også stilt spørsmål ved om instruktørene kunne ha våpen i bilen. POD sier at dette skyldtes en feiltolkning.

– Vi ble kjent med at brevet var tolket dit hen at det ikke lenger var tillatt med fremskutt lagring, og vi hadde et møte med PHS og hovedverneombud for å presisere brevets innhold.

Det er altså sjef ved PHS som kan beslutte at det skal være fremskutt lagring av skytevåpen i kjøretøyet. 

Løkenflaaen påpeker videre at regelverket er i utvikling, og oppfordrer derfor alle politidistrikt og særorgan til å komme med innspill. 

– Justisdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i politiloven om bevæpning i daglig tjeneste, og vi har oppfordret alle politidistrikt og særorgan til å komme med innspill.

Høringsforslaget kan du lese mer om her.