Frp vil løfte politiet med 1,8 milliarder: – Hele kjeden må styrkes

– FrP og Regjeringen er helt uenige om virkelighetsbeskrivelsen. Regjeringen mener vi ikke trenger noe særlig mer til politiet, fra patruljer til forebyggende ute i lokalmiljøet. Det er ikke vi enig i. 

Det sier Frps justispolitiske talsperson,  Jon Engen-Helgheim til Politiforum. Fredag morgen kom Fremskrittspartiet med sitt alternative statsbudsjett, som viser hvordan landets nest største parti ville prioritert dersom de fikk bestemme helt fritt. 

Budsjettet inkluderer en massiv satsning på politiet bestående av 1,8 milliarder kroner for å styrke politiet og å bekjempe kriminalitet. 

– Vi ønsker ikke å detaljstyre

1,4 av de 1,8 milliardene ville gått rett til politiet. Av gjenstående beløp ville 250 millioner gått til  målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. 

De siste 150 millionene skulle ha økt varetekt og soningskapasitet for unge lovbrytere.

– Vi ønsker ikke å detaljstyre politiet. Vi ønsker å styrke etaten, så får det være opp til dem hvordan de ønsker å prioritere ressursene, sier Helgheim. 

Med det er ingen tvil om at FrPs alternative statsbudsjett står i stor kontrast til Regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås at politiet skal få 196 millioner ekstra. 

Helgheim mener først og fremst at partiene prioriterer annerledes ettersom regjeringen undervurderer utviklingen i gatekriminaliteten. 

– Folk skal ikke være bekymret for barna sine 

– Det har ikke blitt mindre rekruttering av ungdom ute på gata. Det har blitt mer. Det har ikke blitt mindre vold og ran blant ungdom. Det har blitt mer. Når regjeringen bygger ned politiet, blir det umulig å håndtere det. 

Den siste tiden har det skjedd flere hendelser som er uvanlig etter norsk standard. Skudd på kjøpesenter, granater i Oslo og 17-åringer som skyter hull i dører er noen av hendelsene som har preget nyhetsbildet. 

Helgheim mener derfor politiets rolle for tryggheten i samfunnet nå er enda viktigere enn før. 

– Det handler rett og slett om å bevare tryggheten. Folk skal ikke føle økende uro eller være bekymret for barna sine. Hvis vi glipper der, mister vi noe veldig verdifullt. Når kyniske kriminelle ser lav risiko og lite motstand, går det fort før trygghetsfølelsen blir borte.

– Regjeringen står alene 

Helgheim understreker videre at FrP er overbevist om at politiet trenger et kraftig løft for å møte samfunnets forventninger, og tror budsjettet de ser for seg ville gitt en rask effekt. 

– Jeg tror bemanningen ville økt raskt. Ved å synliggjøre at politietaten er noe politikerne faktisk vil satse på, tror jeg vi kunne fått tilbake folk som har forlatt etaten i tillegg til å ansatte alle nyutdannede. 

– Så må vi også utdanne flere. Hele kjeden må styrkes fra forebygging til patruljering, vakt og sikring og etterforskning, fortsetter han. 

Helgheim forventer at regjeringen vil kritisere Frp for å satse for tungt på bemanning. Han tror også at regjeringen vil hevde at det er FrP som ikke har forstått kriminalitetsutviklingen. 

Noe han naturligvis er sterkt uenig i. 

– De kommer til å si at flere politifolk er unødvendig, og at FrP ikke har forstått kriminalitetsutviklingen. Men der står regjeringen helt alene. Jeg har ikke møtt noen i politiet som mener at regjeringen har forstått noe som helst når de legger fram sine budsjetter, konkluderer Helgheim. 

Avviser kritikken

Justisminister Astri Aas-Hansen avviser Frps fremstilling og peker på at politiet allerede er betydelig styrket under dagens regjering.

– Alle i Norge skal føle seg trygge. Det har aldri vært flere på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet enn det er nå. 

Hun viser til at politiets driftsbudsjett med årets forslag vil ha økt med 31 prosent siden 2021, og at det ifølge henne er blitt om lag 867 flere årsverk i politiet og PST siden regjeringsskiftet.

Aas-Hansen trekker også frem utviklingen ved Politihøgskolen.

– Studieplasser på Politihøgskolen ble kraftig kuttet under Høyre og FrP, og derfor økte vi antall plasser allerede i 2022, og disse er nå i jobb i politiet. Nesten alle som går ut av Politihøgskolen, får nå jobb i politiet, fortsetter hun. 

Hun påpeker også at Frp fokuserer på en for ensidig bemanning.

– Mer realistisk enn Frps forslag 

 – Effektiv kriminalitetsbekjempelse handler ikke bare om å ha tilstrekkelig politibemanning. Politiet trenger også annen kompetanse til å håndtere dagens kriminalitetsbilde. I tillegg trenger politiet politibygg, utstyr, biler og effektive IKT-systemer for å løse oppgavene sine. Dette må politiet få handlingsrom til å balansere. Hvis ikke hjelper det ikke å gi politiet hundrevis av millioner til stillinger, sier hun. 

Justisministeren advarer også mot den tidligere tiders styringsmodellen.Her viser  hun til tidligere erfaringer med detaljstyring, som bemanningsmålet om to politifolk per tusen innbyggere. 

Hun mener dette har vært direkte ødeleggende for driften av politiet og svekket etatens evne til å prioritere oppgaver som faktisk forebygger og bekjemper kriminalitet.

– Vi vil derfor be politiet utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. Totalt sett får vi med dette større grad av trygghet og mer kriminalitetsbekjempelse for pengene. Dette er en mye bedre, og ikke minst mye mer realistisk tilnærming enn Frps forslag. 

Aas-Hansen understreker at regjeringen fortsatt prioriterer arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. I statsbudsjettet for 2026 foreslår de over 150 millioner kroner til dette arbeidet, hvor rundt 45 millioner er satt av til hurtigspor i domstolene.

– Det ser ut som Frp vil underfinansiere dette utifra tallene jeg har fått fra VG, konkluderer hun.