Departementet ønsker å stramme inn politiets KI-bruk
Justisdepartementet foreslår at politiets bruk av kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning i straffesaker må forhåndsgodkjennes av påtalemyndigheten.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen ønsker å etablere tydelige rammer for såkalt etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. Det vil si ansiktsgjenkjenning som brukes i etterkant av en hendelse.
Forslaget åpner ikke for bruk av teknologien i sanntid, noe politiet uansett ikke benytter i dag.
– Politiet trenger hensiktsmessige rammer for å kunne gjøre sin jobb med å trygge Norge og bekjempe kriminalitet. Utviklingen av ny teknologi og kunstig intelligens gir nye muligheter for politiet, som må forvaltes klokt, sier justis- og beredskapsminister, Astri Aas-Hansen i en pressemelding fra Regjeringen.
– Viktig i kampen mot kriminalitet
Politiet bruker i dag ansiktsgjenkjenning for å identifisere mistenkte, etterlyste, ofre og vitner, typisk ved å sammenligne bilder eller video fra sosiale medier og overvåkingskameraer med biometriske opplysninger i registre som passdatabasen.
– Bruk av KI i etterforskingen er viktig i kampen mot kriminalitet, og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier Aas-Hansen.
Ny KI-lov
Forslaget er en del av arbeidet med en ny norsk KI-lov, som skal tilpasse norsk regelverk til EUs nye KI-forordning.
Men siden politiets ansiktsgjenkjenning faller utenfor EØS-regelverket, foreslår departementet en egen regulering.
Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar. Endringene kan tre i kraft samtidig med loven om kunstig intelligens.
