I 2020 ble det levert 1650 anmeldelser for vold mot politiet. Å anmelde personer for vold eller trusler er et relevant arbeidsredskap for at staten skal opprettholde en handlekraftig politistyrke.

Med utgangspunkt i flere frifinnende dommer, stiller jeg spørsmål ved om kvaliteten på de anmeldte forhold er god nok. Ved flere tilfeller opplever jeg mangler som er direkte avgjørende for skyldspørsmålet. Mangler som etter min vurdering skulle vært avklart under etterforskningen.

Følg opp anmeldelsen

Min observasjon baserer seg særlig på frifinnelser for overtredelse av straffeloven § 155, som gjelder vold og trusler mot offentlig tjenesteperson. Årsaken er etter min vurdering at faktum først blir tilstrekkelig opplyst når tjenestepersonen må utdype hendelsen i retten.

En gjenganger er om sparket eller slaget var bevisst eller ikke. Et ferskt eksempel fra Oslo tingrett gjaldt en sak hvor tiltalte var anmeldt for å ha sparket en polititjenesteperson i beinet. Det var ingen tvil om at tiltalte objektivt sett sparket og traff polititjenestepersonen på leggen. Etter oppklarende spørsmål i retten var det imidlertid uklart hvorvidt sparket var bevisst. Konklusjonen ble frifinnelse. Faktum var også såpass klart etter tingrettens behandling at dommen ikke ble anket.

For i størst mulig grad å unngå slike saker, må de som skriver en anmeldelse for overtredelse av straffeloven § 155 eller § 156 bruke tid på å vurdere om forholdet rammes av straffebestemmelsen før man skriver anmeldelsen. Følg deretter opp saken. Er dere uenige i dommerens vurdering ved frifinnelse bør dere sende et begrunnet svar til påtalejuristen for at saken skal ankes.

Ved mer tidsbruk i initialfasen, kan man unngå unødig ressursbruk ved å skrive anmeldelser som renner ut i sanden. Ved dom er det ofte gode læringspunkter å ta med seg for å se hva dommerne legger vekt på i sin vurdering, både for skyld og straffespørsmålet.

Min påstand er at de som skriver en anmeldelse for overtredelse av straffeloven § 155 eller § 156 er forpliktet til å begrunne forholdet godt og følge opp saksgangen.

Tenk grundig gjennom

Hensynet bak straffebestemmelsene er at tjenestepersoner ikke skal utsettes for handlinger som nedsetter lysten til å utføre tjenestehandlinger. Dette følges opp med at vold mot politiet som utgangspunkt betyr ubetinget fengsel. Slik har det vært i mange år, og ved en dom fra Borgarting lagmannsrett fra 2018 ble dette tydeliggjort ved at også spytting på armen til en tjenestemann medfører ubetinget fengsel.

Skjellsord og annen utilbørlig straffes med bot.

Mellom ubetinget fengsel og bot havner overtredelser av straffeloven § 156 første ledd, som i utgangspunktet medfører bot, men som kan medføre strengere straff. En dom fra Gulating lagmannsrett illustrerer nivået, ved at trusler ga 18 dager betinget fengsel og 10.000 kroner i bot.

Rettspraksis viser at staten beskytter tjenestehandlinger med å reagere strengt. Min påstand er at dere, for å få fram budskapet korrekt, må skrive en anmeldelse som overbeviser dere selv, påtaleansvarlig, dommeren og kanskje også mistenkte når de leser og hører hva dere forklarer.

For å få til dette må dere ha lovteksten foran dere og tenke grundig gjennom faktum før anmeldelsen skrives. Når du først skriver, husk å beskrive forhold som har betydning både for sakens objektive og subjektive side, samt straffutmålingen.

Og til sist: Skriv hver deres anmeldelse/ rapport!