Politijuss
«Det skal mye til for å hemmeligholde navnet ditt for mistenkte»
Jeg er stadig involvert i saker hvor tjenestepersoner opplever at navnet deres både blir utlevert og blottlagt overfor mistenkte. Det føles ofte ubehagelig, men å holde navnet ditt hemmelig er stort sett ikke mulig.
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Jeg har tidligere skrevet at jeg er overrasket over at det ikke oftere kreves oppreisning fra tjenestepersoner som blir slått, sparket og spyttet på i tjenesten.
En ukjent side av dette, er at dere ved søknad til kontoret for voldsoffererstatning bidrar til at skadevolder får tilgang til opplysningene om deg.
Noe det kan være greit å vite. Særlig i saker hvor du ikke vil få erstatning uansett.
Politiets hverdag er imidlertid av en slik art at det for mange er reell grunn til å frykte at deres navn og person-opplysninger kan bli misbrukt.
Offentlighet i norsk rettspleie er viktig og en nødvendig forutsetning for et velutviklet rettssystem.
Slik jeg oppfatter virkeligheten, er imidlertid politiets hverdag av en slik art at det for mange er reell grunn til å frykte at deres navn og personopplysninger kan bli misbrukt.
I politirapporter skriver dere fullt navn. På et eller annet tidspunkt har mistenkte innsyn.
I retten må dere opplyse fullt navn. Dette følger av straffeprosessloven, men dere slipper å oppgi opplysninger som kan bidra til hvor dere bor.
Dette kan dere takke forløperen til Politiets Fellesforbund, Norsk Politiforbund, for. De gikk i bresjen og sørget for at dere kan oppgi adressen til arbeidsgiver. Slik kan myndighetene enkelt finne fram til dere om det skulle være nødvendig.
Det er imidlertid et område hvor det har gått motsatt vei, og det må skyldes at lovgiver ikke har klart å fange opp dette ved endring av voldsoffererstatningsloven.
Navn og søknad
I saker hvor det blant annet ikke er mulig å straffeforfølge en gjerningsperson, kan man søke kontoret for voldsoffererstatning.
Ved den siste store revisjonen av voldsoffer-erstatningsloven, er det du som person som krever erstatning.
Ved den siste store revisjonen av voldsoffererstatningsloven, er det du som person som krever erstatning. Ved innlevering av søknaden blir dermed skadevolder – ikke kontoret for voldsoffererstatning – din «motpart».
Vips, så har vedkommende blitt part i saken mot deg som er voldsutsatt.
Lovgiver ønsket å styrke rettssikkerheten ved å gi den påståtte skadevolderen partsstatus og retten til å uttale seg.
At en person som får et krav mot seg får denne retten er en viktig garanti for rettssikkerheten, men vil for deg som tjenesteperson kunne være en ekstra belastning.
I det minste vil dette oppleves som en svekket rettssikkerhet for deg, på bekostning av skadevolders rett til å uttale seg.
Fagforeningen igjen?
I svært alvorlige saker er det åpnet for anonym vitneførsel, og det er for eksempel i praksis ikke mulig å få ut navn på tjenestepersoner fra Beredskapstroppen i alvorlige saker.
De fleste tjenestepersoner må leve med å bli blottlagt og filmet under oppdrag, og oppgi fullt navn i rapporter og under sivile saker om erstatningskrav.
Men de fleste tjenestepersoner må leve med å bli blottlagt og filmet under oppdrag, og oppgi fullt navn i rapporter og under sivile saker om erstatningskrav.
Det er likevel mulig å tenke seg at kontoret for voldsoffererstatning kan ta over partsansvaret for tjenestepersoner i sakene, og finne løsninger for å ivareta både skadevolders rett til kontradiksjon og politiets behov for å få spredd sine navn og adresser i så begrenset grad som mulig.
Ved lovendringer synes hensynet til dere tjenestepersoner å ha druknet i andre viktige rettssikkerhetsgarantier. Særlig med tanke på at det i slike saker er muligheter for at saksdokumentene inneholder både rapporter, og psykolog- og legejournaler.
Tenk deg med andre ord grundig om hva oppsiden er før du gir fra deg dine personopplysninger.
