Politisinnet
«Slik snakker du «sjiraffspråket» for å deeskalere»
Denne gangen skal jeg gi deg en innføring i en deeskalerende og avvæpnende kommunikasjonsform som jeg personlig er veldig begeistret for, nemlig «sjiraffspråket».
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Konseptet sjiraffspråket er utarbeidet av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg, og har fått sitt navn på grunn av sjiraffens store hjerte, samt dens lange hals, som gir den et godt overblikk over landskapet.
Med utgangspunkt i disse metaforene skisserer Rosenberg fire enkle prinsipper som kan guide en igjennom en potensiell konfliktsituasjon:
Første skritt er å strekke på halsen og få et ordentlig overblikk over situasjonen du står i. Et slikt overblikk gjør at man kan beskrive det man observerer rent objektivt til den andre uten å være dømmende eller kritisk. Da har du allerede luket bort to fyrstikker til bålet.
Neste steg er å fortelle den andre hva hans eller hennes utsagn og oppførsel får deg til å føle. Dette gir deg dermed en gyllen mulighet til å sette ord på hva som er grunnen til at du føler det slik du gjør i samtalen som pågår.
Avslutningsvis informerer du om behovet for endring i situasjonen som oppstår i deg når du kjenner på disse følelsene.
En slik kommunika-sjonsform er på mange måter bruk av empati innover i deg selv.
Meg og deg
En slik kommunikasjonsform er på mange måter bruk av empati innover i deg selv; du observerer din egen tilstand, som er et resultat av situasjonen du befinner deg i og du får tak i emosjonen som er utløst i deg.
Deretter anerkjenner du dine emosjoner ved å sette ord på dem for den andre.
Jeg skal dele et eksempel på sjiraffspråk i praksis med deg, hvor jeg har forsøkt meg på en formulering slik jeg tolker denne modellen:
«Dette kom veldig brått på meg her nå, og jeg oppfatter deg som ganske sint her vi står. Når du står så nærme meg og roper, blir jeg engstelig. Jeg blir redd for at du skal gjøre meg noe. Jeg klarer ikke å forstå hva det er du trenger hjelp med når jeg er så engstelig som jeg er nå. Jeg ønsker å høre på deg og jeg ønsker å forsøke å hjelpe deg. For at jeg skal klare det trenger jeg at du går litt unna og prøver å fortelle meg hva det er som står på ved å snakke litt roligere.»
Ser du ordet som går igjen i dette eksempelet? Ved å holde fokus på «meg» og «jeg» i en situasjon hvor motparten er tilbøyelig til å eskalere, kan dette være med på å ta brodden ut av opptrappingen.
Som en motsats til dette, og som fyrstikker på bålet, er det å fokusere på «deg» og «DU».
Det er vanskeligere å arrestere (no pun intended) en som gir uttrykk for sine egne følelser enn en som påklistrer deg en rekke kvaliteter og intensjoner.
Hvordan vil du ha det?
Dersom du har fulgt meg litt, vet du antakelig nå hva konseptet mentalisering er. Sjiraffspråk inneholder mye mentalisering, der man trinnvis forsøker å skaffe seg en forståelse av hva det er som foregår inne i den andre, samtidig som du holder et blikk på din egen fremtoning.
Kanskje har du selv erfaring med å snakke med noen som virker veldig opptatt av å fortelle deg hvem du er og hvordan du har det. En som alltid sier «du blir så fort fornærmet, det er ganske typisk deg å»…«du tar alltid så mye plass, ro deg ned, du misforstår»…«du er nødt til å», og så videre.
Eller kjenner du til noen som ordlegger seg mer i en retning av «jeg blir ganske lei meg når du»…«jeg oppfatter deg som fornærmet, er du det?»…«jeg har nok formulert meg litt kronglete, jeg beklager det, la meg si det igjen på en litt annen måte», eller lignende?
Dersom du først begynner å se etter andres ulike kommunika-sjonsform, blir det fort veldig lett å oppdage de forskjellige stilene.
Dersom du først begynner å se etter andres ulike kommunikasjonsform, blir det fort veldig lett å oppdage de forskjellige stilene.
Hvordan ønsker du å bli snakket til?