Kronikk
«Alle kan havne i krise. Skal politi eller helsepersonell gripe inn?»
En ung mann i psykisk krise truer med å skade seg selv. Politiet kommer først til stedet. Kort tid etter ankommer ambulansen. Hvem skal kontakte mannen først? Hvordan skal de gå inn i rommet hvor han er? Er han til fare for andre?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Utfallet av slike situasjoner avhenger ikke bare av fagkunnskap, men også av hvor godt tjenestene samarbeider.
Politiet og helsepersonell har ulike roller og ulik kompetanse, og derfor er det viktig at de trener sammen. Dette gjelder særlig ambulansetjenesten og politiet, som ofte arbeider tett sammen utenfor institusjoner.
Slik felles trening gir økt forståelse for hverandres oppgaver og arbeidsmåter. Det kan gi bedre hjelp for mennesker i krise.
Etiske dilemmaer
I løpet av de siste fire årene har nær 270 bachelorstudenter i politi og paramedisin trent sammen ved NTNU i Gjøvik.
Gjennom bruk av levende markører (ansatte og studenter) og avanserte øvingsdokker (pasientsimulatorer) blir det skapt realistiske situasjoner.
Studentene må samarbeide i møte med en psykisk ustabil person, trussel om selvmord, voldshendelse i det offentlige rom og utrykning hvor det er nødvendig med hjerte-lunge-redning.
Og de utfordres på etiske dilemmaer som å måtte prioritere livreddende helsehjelp eller egensikkerhet.
Kommunikasjon og samhandling
Målet er å bidra til bedre oppdragsløsning i det virkelige liv.
En sentral del av læringen er kommunikasjon og samhandling rundt vurdering av situasjoner og beslutningstaking. Målet er å bidra til bedre oppdragsløsning i det virkelige liv.
Treningen er et resultat av samarbeid mellom Politihøgskolen B2 ved Innlandet Politidistrikt, Prehospital klinikk og Psykisk helse og rusklinikk i Sykehuset Innlandet HF og paramedisinutdanningen ved NTNU Gjøvik.
Både politi og ambulansetjeneste har stadig flere oppdrag knyttet til psykisk helse og rus.
Bakgrunnen for felles trening – eller simulering som vi kaller det, er at både politi og ambulansetjeneste har stadig flere oppdrag knyttet til psykisk helse og rus.
Ofte er gjensidig bistand nødvendig.
Felles for disse oppdragene er målet om å sikre best mulig ivaretakelse av pasienten og de pårørende. Likevel forteller pasienter og pårørende at det ikke alltid blir møtt på en god og hensiktsmessig måte når livet er på sitt verste.
Ikke nok alen
Årsaker kan være at profesjonene har ulike roller og ansvar, samtidig som de tradisjonelt har hatt begrenset kjennskap til hverandres arbeidsmåter.
Helsedirektoratet oppfordrer nødetatene til å øve på store hendelser med mange skadde involverte. Slike øvelser har sjelden søkelys på oppdrag knyttet til psykisk helse og rus.
Både politistudenter og paramedisinstudenter trener hver for seg på å møte mennesker som er i krise, er ruset og utagerende.
Politistudenter med praksis i Innlandet politidistrikt trenes blant annet hos fagpersoner fra Prehospital klinikk og Psykisk helse- og rusklinikk ved Sykehuset Innlandet på SIM Innlandet, mens paramedisinstudentene trener ved NTNUs eget simuleringssenter.
Vi har ønsket å bidra til trening også på samhandlingen mellom politi og helse slik de ansatte selv har etterlyst.
Dette er viktig at fortsetter, men vi mener at det alene ikke vil være nok. Vi har ønsket å bidra til trening også på samhandlingen mellom politi og helse slik de ansatte selv har etterlyst.
Siden 2023 har Sykehuset Innlandet, Innlandet politidistrikt og NTNU arrangert en felles, obligatorisk fagdag. Da møtes andreårs politistudenter som har praksis i Innlandet, og andreårs paramedisinstudenter ved NTNU.
Studentene deles inn i grupper der begge profesjonene er representert og trener på situasjoner som nevnt over.
Lærerik og relevant
Evaluering viser at studentene opplever dagen svært lærerik og relevant. Total skår for dagen i sin helhet ligger over 4,9 (med 5 som høyeste) hos både politistudenter og paramedisinstudenter.
Det de lærer mest av i løpet av denne dagen er samarbeid på tvers av profesjonene.
En mer uformell evaluering fra studentene viser at det de lærer mest av i løpet av denne dagen er samarbeid på tvers av profesjonene. De får innsikt i hverandres arbeidshverdag, språk og oppgavefordeling.
Dette gir trygghet i situasjoner der de er helt avhengige av godt samarbeid.
Flere sier dette har vært den mest lærerike dagen i utdanningen så langt, og de uttrykker et sterkt ønske om å ha flere slike dager for mer trening og mer tid til felles refleksjon.
Samarbeidet inkluderer også Politidirektoratet og krise- og gisselforhandlere, og er i ferd med å bli et nasjonalt foregangsprosjekt.
Bør være prioritert
Vi mener tverrprofesjonell samsimulering bør være en prioritert del av utdanningen for både politiansatte og helsepersonell. Dette gjør det lettere å sikre rett kompetanse på rett sted til rett tid.
Skal vi lykkes enda bedre med dette, trengs praktisk tilrettelegging. Det forutsetter en felles forståelse av samfunnsoppdraget, som her ligger hos både utdanningsinstitusjoner, praksisfelt og helseforetak.
Erfaringene fra NTNU Gjøvik viser at varig samarbeid mellom utdanning, spesialisthelsetjeneste og politi er mulig når aktørene samles om et felles mål: å sikre best mulig tjenester til befolkningen.
Bedre ressursutnyttelse
Når tjenestene kjenner hverandres roller, ansvar og kompetanse, kan ressurser utnyttes mer effektivt.
Når tjenestene kjenner hverandres roller, ansvar og kompetanse, kan ressurser utnyttes mer effektivt. Og risikoen for feilprioriteringer reduseres.
Dette kan bidra til at oppdrag håndteres av de aktørene som har den mest hensiktsmessige kompetansen, samtidig som unødvendig bruk av ressurser reduseres.
Det kan også vurderes om flere utdanninger burde inkluderes i denne typen samarbeid. Dette kan være brann og redning, kriminalomsorgen eller andre profesjoner som samarbeider for å ivareta befolkningen.
Vi ser at samarbeid kan læres, og mener at tverrprofesjonell samsimulering bør bli en naturlig del av framtidens profesjonsutdanninger.
---
Kronikken er skrevet i samarbeid mellom:
Ingrid Hartveit Svendsen, førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Tone Cecilie Aamo, praksisansvarlig Innlandet Politidistrikt
Knut Anders Brevig, spesialrådgiver, Prehospital klinikk, Sykehuset Innlandet HF og universitetslektor, NTNU Gjøvik
Siri Ødegaard Fossum, førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Wenke Iren Gamme, førstelektor, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Hege Skundberg Kletthagen, førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Siv Anita Opsahl, utdanningsleder Innlandet Politidistrikt
Bjarne Kjartan Thaule, universitetslektor, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
Heidi Libæk Wold, studieprogramleder ved bachelorutdanningen i paramedisin NTNU Gjøvik
Terje Ødegården, rådgiver simulering
