Kronikk
«Ble EOS-tjenestene plutselig bedre til å predikere fremtiden?»
Det er bra at PST videreutvikler sin trusselkommunikasjon for å forbedre samfunnets felles situasjonsforståelse. Men hvis dette arbeidet skal lykkes må vi som er mottakere av denne informasjonen omfavne rollen som konstruktive samarbeidspartnere.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
De siste årene har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjort flere gode grep knyttet til deres eksterne trusselkommunikasjon.
Lansering av ny nettside har bitt fulgt opp med jevnlig publisering av saker som gir oppdatert kunnskap om trusselbildet. De er også oftere ute i media og deler sin kunnskap om trusselbildet.
Dette er noe som har vært etterspurt fra flere hold, blant annet fordi Nasjonal trusselvurdering kun publiseres en gang i året.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan trusselbildet se veldig forskjellig ut i november enn hva det gjorde i februar (når Nasjonal trusselvurdering publiseres).
Mer dybdeinnhold
PST har også sluppet mer dybdeinnhold enn tidligere. Rapporten om mindreårige høyreekstremister er et meget godt eksempel på hva totalforsvaret har ønsket oss mer av.
Podcasten psst., som jeg selv er ivrig lytter til, bidrar også til å skape en felles situasjonsforståelse i samfunnet.
Det er viktig at vi som bruker informasjonen PST og de andre etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene) publiserer som grunnlag for risikovurderinger og risikostyring, sier ifra når de beveger seg i riktig retning.
Men om totalforsvaret skal klare å utvikle seg i takt med truslene vi skal beskytte oss mot, må vi også bidra med konstruktive innspill.
Ny skala
17. august begynte PST å bruke en ny skala for sannsynlighetsord.
Utvidelsen av skalaen med to nye sannsynlighetsord («tenkelig» og «nesten sikkert») medfører at flere av prosentintervallene som er knyttet til sannsynlighetsordene justeres.
Som figuren viser, endres prosentsatsene fra intervaller på 20-30 % per ord til 15-20 % per ord for alle unntatt det øverste og det nederste nivået.
Beslutningen om å ta i bruk skalaen er et resultat av at blant annet NATO har gjort det samme.
To fordeler
Hanne Blomberg, seksjonsleder ved avdelingen for statlige trusselaktører, sier at det er to fordeler med endringene.
For det første forenkler det samhandling og formidling av beslutningsstøtte til nasjonale beslutningstakere fordi PST og E-tjenesten nå bruker like ord.
Dette vil nok knapt noen være uenig i.
For det andre sier Blomberg at endringen gir PST «anledning til å øke presisjonen i sine vurderinger».
Hun har åpenbart rett i at det gir PST og E-tjenesten anledning til å være mer presise, fordi skalaen har flere, smalere intervaller å velge mellom.
Dette er dog ikke uten sine etterretningsfaglige utfordringer.
Generell presisjonsøkning?
For er det nå slik at EOS-tjenestene på generell basis har økt presisjonen i alle sine vurderinger? Det hadde jo vært helt fantastisk.
Men gitt at PST i Nasjonal trusselvurdering 2026 beskriver terrortrusselbildet i Norge som «mer uoversiktlig og komplekst enn før», har jeg noe vanskelig for å tro at EOS-tjenestene nå plutselig ble bedre til å predikere fremtiden.
Den nye skalaen gir ikke bare EOS-tjenestene anledning til å øke presisjonen i sine vurderinger. Den medfører at en som leser nå antar at EOS-tjenestene har økt presisjon i alle sine vurderinger fordi de bruker vesentlig smalere prosentintervaller enn før.
Det kan selvsagt hende at EOS-tjenestene i lengre tid har blitt bedre til å vurdere trusselbildet, og at de gradvis har vokst ut av den gamle skalaen.
Når det er sagt aktualiserer uansett overgangen til en ny sannsynlighetsskala diskusjonen om beskrivelse av konfidens i etterretningsprodukter.
Konfidens og sannsynlighet
Dette er en diskusjon som har pågått i lengre tid, både internt i PST og i media. Det siste bidraget i debatten kom i form av en fagartikkel i Politiforum rett før fellesferien, skrevet av Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Sasan Zarghooni-Hoffmann.
Zarghooni-Hoffmann beskriver på en god måte forskjellen mellom sannsynlighet og konfidens (usikkerhet rundt kunnskapsgrunnlaget), samt dilemmaer som at deling av konfidens kan avsløre for mye om ens kunnskapsunderlag eller kapasiteter.
Han konkluderer med at «min påstand er at konfidens – i betydningen kunnskapsstyrke – bør kommuniseres i større grad enn i dag».
Jeg kan være enig med Zarghooni-Hoffmann i at konfidens egentlig ikke er så komplisert hvis det forklares riktig, noe han klarer med et godt eksempel om terningkast.
Men basert på funn fra egen masteroppgave om PST sin eksterne trusselkommunikasjon, hvor konfidens var et sentralt tema, er konfidens mer krevende å formidle enn en skulle tro.
Det gjelder særlig når det kommuniseres i samme setning som sannsynlighet, noe Forsvarets etterretningsdoktrine advarer mot.
Flere var skeptiske
Jeg omtaler flere studier om dette i oppgaven min. En studie viser at folk har en tendens til å tro at høy sannsynlighet betyr høy konfidens, og lav sannsynlighet betyr lav konfidens.
Samme studie viser også at vurderingen «sannsynlig, med lav konfidens» ble tolket som om den indikerte en lavere sannsynlighet for at en hendelse skulle inntreffe enn vurderingen «usannsynlig, med høy konfidens».
I intervjuene jeg gjorde med PST, Næringslivets sikkerhetsråd og næringslivsaktører var flere skeptiske til å dele konfidens med den brede offentligheten, som fort blir forvirret av konfidens.
Flere, meg selv inkludert, var mer positiv til å dele det med de som jobber med etterretning og sikkerhet.
Færre misforståelser
Deling av konfidens er ikke nødvendigvis en løsning på utfordringene EOS-tjenestene sin nye skala medfører.
Men når EOS-tjenestene fremover skal bruke den nye sannsynlighetsskalaen i sine vurderinger håper jeg at de har med seg risikoen for å fremstå som mer sikre i sin sak enn de egentlig er.
Dette gjelder særlig i kommunikasjon hvor målgruppen er de av oss som baserer våre beslutninger og råd på det som står på og mellom linjene i deres produkter.
Jeg forventer ikke at EOS-tjenestene skal gå tilbake til den gamle skalaen. Det er heller ikke formålet med dette innlegget.
Men jeg ønsker med dette å bidra til å etterleve forventningene EOS-tjenestene burde ha til oss som bruker informasjonen de publiserer: nemlig at vi skal være konstruktive partnere som bidrar til en dialog som medfører færre misforståelser og et sterkere totalforsvar.
