I en undersøkelse som 16 prosent av politiets ansatte svarte på, fremkom at mange opplever frykt for å si hva de mener. 

Vi får ikke det samme bildet i medarbeiderundersøkelsen fra 2022 som omfatter 79 prosent av de ansatte, men jeg opplever Politiforums undersøkelse i stort som et uttrykk for frustrasjon og slitasje som følge av vedvarende trykk mot politiorganisasjonen over tid. 

Det er derfor bra at det settes fokus på temaet. Like viktig er det at alle med ledende roller registrerer at utfordringer som har vært med oss en stund, fortsatt ikke er løst.

Og som politidirektøren uttrykte i Politiforums sak: Én som opplever å ikke ha tillit til leder er én for mye.

Debatten bør nå gå på hvordan vi kan nærme oss en situasjon hvor tilliten til ledere økes. Vi må anerkjenne at det finnes utfordringer, men jobbe med løsninger.

Ledere fra toppen og ut i organisasjonen har det største ansvaret. Men ledere vil aldri klare dette alene. Vi er alle medarbeidere, og ledere er medarbeidere med litt større ansvar. For å komme oss videre er vi derfor avhengig av både lederskap og medarbeiderskap. 

Vi i Norges Politilederlag (NPL) vil peke på følgende grep som kan bidra til en god utvikling:

1. Vår øverste ledelse – regjeringen, bør snarest følge opp forslaget fra NPL, Politiets Fellesforbund (PF), Parat Politiet og NTL om en langtidsplan for politiet og et nytt Politirolleutvalg. Dette må til for å gi politiet rammevilkår som sikrer et politi som kan møte dagens og morgendagens utfordingsbilde. En styrket ressurssetting, kombinert med mindre politisk detaljstyring, vil bidra til økt tillit inn mot flere ledernivåer. Det vil også være et konkret grep som møter intensjonen i regjeringens tillitsreform.
2. Ytringsklimaet i politiet har vært tema i flere sammenhenger. Noen kaller det fryktkultur. Her må ledere sørge for gode prosesser med tillitsvalgte og øvrige medarbeidere for å øke psykologisk trygghet i alle sammenhenger. Vi som er tillitsvalgte må ta aktivt del i arbeidet, slik at vi klarer å være konkrete på hva problemet er lokalt, og bidra med gode tiltak. Tilbakemeldinger jeg får handler ikke bare om at det er ledere som begrenser ytringsklimaet. Medarbeidere har også en rolle i dette.
3. Politiets innsatspersonell i kategori 3 holder for tiden på med «The Big Five» (Salas m.fl. 2005) – teamprosesser i sin trening. Dette er viktig kulturarbeid som skal øke samhandling og prestasjon i teamet. Tillit og støtteatferd er sentrale elementer i modellen. Kanskje burde The Big Five-konseptet brukes som grunnlag for å styrke samhandlingskulturen i større deler av politiet, også kalt «stor-teamet»? Forfatter og spesialist Johan Velten snakket om medarbeiderskap på Parats lederkonferanse i september. Han trakk frem at Norge som nasjon scorer svært høyt på tema som tillit, demokrati, lykke og sårbarhet. Samtidig peker han på kostnaden ved å leve i et av verdens beste samfunn, nemlig krav om kontinuerlig effektivisering. Bedre samhandling er en måte å møte dette på. For å ta vare på hverandre, gjøre hverandre best mulig og dermed levere så godt som mulig. Big Five har samme intensjon.
4. Alle våre medarbeidere i første linje skal oppleve god støtte til å løse krevende oppdrag. Dette gjelder i forberedelser, gjennomføring og håndtering i ettertid. Trening, ressurssetting, oppfølging og kommunikasjon er sentrale faktorer. I et mediesamfunn må vi særlig legge til rette for at politiledere kommuniserer aktivt og tydelig - også når det blåser. Tydelighet på at oppdragsløsning kan være krevende. Tydelighet på at læringsfokus er en selvfølge. Og tydelighet på at medarbeidere har støtte fra egen leder, uavhengig av om oppdragsløsning er optimal, eller kritikkverdig. Det pågår nå forskning på politiets maktbruk, og tiltak knyttet til kommunikasjon som også løfter innbyggernes forståelse for nødvendigheten av maktbruk bør være en del av forskningen.
5. Politiforums undersøkelse omhandlet blant annet rammevilkår for politiet, forsvarlig arbeidsmiljø, ytringsklima og støtte. Hvis vi anerkjenner at ledelse og lederskap er viktig for å påvirke slike faktorer, så må vi utvikle politiledelse som fag. NPL i Parat har tatt initiativ til en studie som skal svare på spørsmål om hva slags politiledere og politilederskap vi trenger i 2045. Studien gjennomføres i vinter i et samarbeid mellom Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania. Vi er glade for at vi har et samarbeid med PF om respondenter i dette arbeidet. Vi er spent på resultatene, og håper det kan gi grunnlag for utvikling av ledelse og lederskap i fremtiden som finner de beste løsningene i gode prosesser med ansatte.

Norsk politi er fortsatt et av verdens beste. Men vi er under vedvarende press. Og press kan skape frustrasjoner og redusert tillit. Vi må finne løsninger på dette sammen.

Avgjørende er imidlertid en annen tilnærming fra vår politiske ledelse. Å bli møtt på ønsket om langtidsplan og politirolleutvalg, vil være en grunnstein for å bygge fremtidens politi.

Et politi dimensjonert for samfunnsoppdraget. Et politi hvor intern tillit er sterk, hvor ytringsklimaet er solid og læringsfokus en selvfølge.