Debatt
«Kunnskapsbasert kriminalpolitikk krever respekt for forskning»
Når forskning som støtter egne syn løftes frem som objektiv, mens forskning som utfordrer dem stemples som ideologisk, svekkes tilliten til både forskningen og politikken.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Leder av Stortingets justiskomité, Jon Helgheim (Frp), har i både NRK og på Facebook gått hardt ut mot forskningsmiljøer som jobber med kriminalitetsbekjempelse.
Han kaller budskapet deres «vås» og «aktivistisk». Det er ikke bare respektløst – det er farlig.
Jeg har selv over 15 års erfaring fra justissektoren, både som fengselsbetjent og politi. Jeg har sett kriminalitet oppstå, utvikle seg og – viktigst – hvordan den kan forebygges.
Jeg har sterke meninger om hva som fungerer og ikke.
Det er stor forskjell på fagfellevurdert forskning og egen magefølelse.
Men én ting vet jeg: ingen har fasiten alene. Og det er stor forskjell på fagfellevurdert forskning og egen magefølelse.
Frp har lenge hatt en enkel oppskrift: mer straff, hardere straff, strengere straff. At Helgheim forsvarer dette, er ikke nytt.
Det som bekymrer, er hvordan han angriper forskere som er uenige – ikke med argumenter, men med retoriske stempler.
Når forskning som støtter egne syn løftes frem som objektiv, mens forskning som utfordrer dem stemples som ideologisk, svekkes tilliten til både forskningen og politikken.
Det er legitimt å kritisere forskning eller enkeltutsagn når det er feil, men dette handler ikke om det. Det handler om etterrettelighet – og her bommer Helgheim ganske greit.
Vi politikere skal utfordres av akademia. Det er helt avgjørende for en kunnskapsbasert kriminalpolitikk.
Forskning skal også tåle kritikk. Men den må være konstruktiv og basert på substans, ikke personangrep.
Og ja – forskning skal også tåle kritikk. Men den må være konstruktiv og basert på substans, ikke personangrep.
Når forskere omtales som «aktivister», handler det ikke lenger om metode eller konklusjoner. Det handler om å svekke tilliten til hele forskningsmiljøet.
Det minner om utviklingen vi har sett i USA, der politikere undergraver akademisk motstand ved å stemple forskere som ideologiske fiender.
Vi trenger mer faglig debatt – ikke mindre. Og vi trenger politikere som forstår forskjellen på uenighet og undergraving.
Forskning som støtter egne synspunkter løftes frem som objektiv, mens forskning som utfordrer dem stemples som ideologisk, svekkes tilliten til både forskningen og politikken.
Det er ikke bare uredelig – det undergraver selve fundamentet for kunnskapsbasert kriminalpolitikk og bidrar til et klima der fagfolk vegrer seg for å delta i den offentlige debatten. Noe vi helt åpenbart trenger mer av og ikke mindre.
Vi trenger mer faglig debatt – ikke mindre.
