Debatt
«Tryggheten forvitrer når politiet blir politikere»
Når politimester og Kripos advarer om gjenger, narkotika og rekruttering av barn, men velger å snakke som politikere i stedet for å handle som politi, forvitrer tryggheten i takt med tilliten. Vi er vitne til en fatal politisering av politiet der handling er byttet ut med administrasjon.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Lytt til landets øverste politisjefer. Fra Kripos-sjef Kvigne til politimester Melbo Øystese i Oslo og Lilaas-Skari i Øst: De varsler om en «perfekt storm», kyniske nettverk, blå kopi av svenske tilstander, og om løpegutter helt ned i 13-15 år som rekrutteres til voldsoppdrag via sosiale medier.
Hva er svaret?
«Langsiktighet». «Forebygging». «Mer samarbeid». «Flere utvalg», og lovverk som må «tilpasses den nye virkeligheten».
Når etterforskning uteblir, blir kriminalitet lønnsomt.
Politimesterne og politidirektør høres mer ut som en fylkespolitiker enn en operativ leder. Politiet har hatt en bekymring de siste 10 åra og alt er blitt verre. Da er noe galt i organisering og prioritering.
Når etterforskning uteblir, blir kriminalitet lønnsomt. Når narkotika flyter fritt, blir gjengene sterkere. Når politiet må «avverge» i stedet for å pågripe, har de tapt initiativet.
Kripos peker på drivstoffet, men lar motoren gå
Kripos erkjenner at narkotika er selve drivstoffet i den kriminelle økonomien. De vet den flyter friere enn noen gang, at Norge brukes som transittland, og at utenlandske nettverk får stadig større fotfeste.
Likevel handler svaret om «tverrfaglighet» og «varsling».
Når Kripos-sjefen må si at politiet må «prioritere ned andre saksområder» for å håndtere situasjonen, er det et skremmende symptom på et system uten styring. Dette er ikke bare mangel på ressurser, det er et politisk forfall.
Oslo har økt antallet «utsatte områder» fra fire til ni.
I Sør-Vest uttrykkes «sjokk og vantro» over barn som rekrutteres, og konklusjonen blir «robuste fagmiljøer» og «bedre samordning».
Samarbeid er blitt honnørordet som erstatter operativ kraft.
Resultatet er mer kommunikasjon og mindre konfrontasjon. Samarbeid er blitt honnørordet som erstatter operativ kraft.
Forebygging uten etterforskning og konsekvens er meningsløst.
Når selv Politihøgskolen hevder at «svenske tilstander er overdrevet» og at «å straffe barn hardere ikke gjør samfunnet tryggere», bidrar de til å normalisere kriminalitet.
Barn kaster granater. Ungdom går med våpen. Begrepet barnesoldater har fått ny betydning.
Barn kaster granater. Ungdom går med våpen. Begrepet barnesoldater har fått ny betydning. Likevel ignoreres de bakenforliggende årsaker som innvandring, mangelfull integrering og klanstrukturer fører med seg. Den berøringsangst som politiledelsen utøver er mer skadelig enn du tror.
Den politiske tåken fra Støre og Aas-Hansen
Denne politiseringen av politiet går hånd i hånd med politisk ansvarsfraskrivelse.
Statsminister Støre snakker varmt om integrering og forebygging, men lanserer «felles nordisk aldersgrense for sosiale medier» som svar på gjengkriminalitet. Mens de virkelige bakenforliggende årsaker nevnes knapt.
Det er som å bekrefte brannen, og så diskuteres maling.
Justisminister Astri Aas-Hansen bruker «tallmagi» for å selge trygghet. Regjeringens «satsing» på politiet dekker knapt lønns- og prisveksten. Når selv justisministeren tåkelegger fakta, er hun en del av problemet, ikke løsningen.
Danmark og Sverige har våknet. Norge diskuterer. Og politimesterne nøler.
Når også politiets egne mister troen
Lederen for Politiets Fellesforbund sier hun ikke hadde forventninger til statsbudsjettet, fordi det «ikke engang dekker lønns- og prisveksten».
Når frontlinjen mister troen, vet du at systemet svikter fra innsiden. Det er enda mer alvorlig en du tror.
Når frontlinjen mister troen, vet du at systemet svikter fra innsiden. Det er enda mer alvorlig en du tror.
Tre grep som må gjøres nå
Politimesterne peker oppover mot regjeringen for penger, og nedover mot foreldre, skoler, næringsliv og lokalsamfunn for ansvar.
Ingen peker innover, mot et politi som er byråkratisert, omorganisert og er usynlige i gatene.
Når ord erstatter handling, er tryggheten allerede tapt.
Trygghet skapes ikke i retorikken. Den skapes med handlekraft.
Når politi og politikere snakker likt, blir utryggheten kollektiv, og ansvaret forsvinner i tåken.
Vi trenger et politi som tør å være modig, som ikke ties i hel pga. fryktkultur i egne rekker.
Når ord erstatter handling, er tryggheten allerede tapt. Vi må få slutt på dagens symbolpolitikk.
