Studentropet
«Politiet får flere oppgaver, men ingen tar bort de gamle»
Hvis politiet skal løse stadig flere oppgaver, må vi også tørre å diskutere hva politiet ikke skal gjøre.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Som leder for PF Politistudentene møter jeg både studenter, nyutdannede og erfarne tjenestepersoner som deler den samme opplevelsen:
Politiets oppdrag blir stadig mer omfattende, men forventningene justeres ikke deretter.
Politiet står i dag i en virkelighet som er langt mer kompleks enn for bare for få år siden. Oppdragene spenner bredt fra digital kriminalitet og organisert kriminalitet, til oppgaver knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen.
I tillegg forventes det at politiet skal være synlig, forebyggende, tilgjengelig og samtidig levere en høy beredskap.
Utfordringen oppstår når nye oppgaver legges til, og ingen oppgaver tas bort.
Utfordringen oppstår når nye oppgaver legges til, og ingen oppgaver tas bort.
Dette er et resultat av en gradvis utvikling i samfunnet, og en utvikling i politiets oppgaver. Over tid har politiet blitt en aktør som håndterer stadig flere samfunnsoppdrag, også der andre tjenester egentlig har et enda tydeligere ansvar enn politiet.
Forventingene til politiet vil jeg tørre å påstå aldri har vært høyere enn det den er i dag. Når oppgavelisten vokser uten at prioriteringene blir tydeligere, oppstår det en presset situasjon som merkes i hverdagen.
Det må kontinuerlig gjøres vanskelige vurderinger. Hva skal prioriteres, og hva må vente? Hva får konsekvenser hvis det ikke følges opp?
Dette er ikke bare et spørsmål om kapasitet, men også kvalitet.
For når oppgaver konkurrerer om tid og ressurser, risikerer vi at politiet blir mindre til stede der det faktisk betyr mest. Forebygging kan bli nedprioritert. Patrulje må prioritere oppgaver, og tilstedeværelsen i lokalmiljøene svekkes.
Samtidig påvirker dette også hvordan vi utvikler politifolk.
Både studenter og nyutdannede møter en hverdag der spennvidden i oppdrag er stor, og kravene er mange. Det krever bred kompetanse, men også tid til å utvikle den.
Når tempoet er høyt og oppgavene mange, kan rommet for læring, refleksjon og faglig utvikling bli mindre enn det den burde være.
Når tempoet er høyt og oppgavene mange, kan rommet for læring, refleksjon og faglig utvikling bli mindre enn det den burde være.
Dette er ikke en kritikk av de som står i tjeneste.
Tvert imot viser det hvilken innsats og tilpasningsevne som ligger i politiets hverdag. Men det er et spørsmål om retning.
For hvis politiet skal løse stadig flere oppgaver, må vi også tørre å diskutere hva politiet ikke skal gjøre.
Hvilke oppgaver bør løses av andre? Hvor bør ansvaret tydeliggjøres? Og hvordan sikrer vi at politiet får brukt kompetansen sin der den har størst effekt?
Dette er en diskusjon som angår mer enn ressursbruk. Det handler om hva slags politi vi ønsker oss, derfor er jeg svært glad for at Politirolleutvalget, og revideringen av bachelorutdanningen på Politihøgskolen er i gang med sitt arbeid.
Et politi som forsøker å gjøre alt, risikerer å strekke seg for langt.
Et politi som prioriterer tydelig, har bedre forutsetninger for å levere kvalitet.
