Kronikk
«Vår tidligere arbeidsgiver svikter oss politipensjonister»
Har ikke vår tidligere arbeidsgiver et ansvar for tidligere ansatte som sliter tungt som et resultat av sitt yrkesvalg og det de har opplevd i aktiv tjeneste og/eller i ettertid?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I tilknytning til budsjettet for Politidirektoratet (POD) 2026, uteble tidligere støtte på 1 million kroner til Politiets pensjonistforbund (PPF).
Den tidligere øremerkede potten til bl.a. PPF ble strøket med følgende begrunnelse:
«Tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet.»
For PPF har dette fått store konsekvenser, da tidligere tildeling var en vesentlig del av våre driftsmidler.
Mitt spørsmål er om politisk ledelse i Justisdepartementet i det hele tatt har kommunisert med POD om hvilken betydning PPF har for POD. For meg synes det som om det har vært totalt kommunikasjonssvikt.
Samfunnsmessig betydning
La meg påpeke noen områder, hvor PPF har stor og viktig betydning for POD, og samfunnet ellers:
Ivaretakelse av pensjonister i et HMS-perspektiv hvor mange har hatt en særdeles belastende psykososial arbeidsplass i det daglige eller gjennom enkelt hendelser.
PPF, med sine cirka 5500 medlemmer etablerte i 2016 et kolleganettverk som skulle ivareta og følge opp pensjonerte kollegaer som var i sårbar situasjon og trengte støtte.
Dette nettverket var et resultat at en arbeidsgruppe som ble etablert i 2015, hvor jeg var sekretær og dagens leder i PPF var leder av gruppen.
Arbeidsgruppen ble opprettet i samråd og samarbeid med POD, og alle møter over ett år ble avholdt i POD, mens POD finansierte arbeidet.
Forsterket retningslinjer
Senere, og særlig etter en «trend» hvor pensjonerte politiansatte ble sterkt kritiserte i flere gjenopptagelsessaker, hvor advokater og presse «yndet» å se arbeidet den gang da med «dagens briller», ble retningslinjene for nettverket ytterligere forsterket.
Dette innebar blant annet medlemmer som hadde vært utsatt for særlig belastende hendelser eller situasjoner skulle ivaretas, og følges opp.
Det har siden oppstart i 2016 og frem til 2026 vært dialog med POD om hvordan de kunne bistå i arbeidet, utover den finansielle støtte som har vært gitt hele veien, og nå i 2026 skulle POD for første gang delta med en opplæringspakke til våre nettverksmedarbeidere, etter mal fra kollegastøtte ordningen i politiet.
Men så har altså Justisdepartementet funnet ut at:
«Tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet.»
En utstrakt hånd
La meg forsikre dere alle, etter 15 år som pensjonist, 6 år som leder av et lokallag, 6 år som sentralt tillitsvalgt, og en som brenner for nettverket:
Våre i dag cirka 150 nettverksmedarbeidere gjør en fantastisk jobb, både i den enkle «utstrakte hånd», en liten telefon til den som sitter alene, en enkelt kopp kaffe med en som nettopp har mistet noen, men mest av alt, være der for de som sliter virkelig, og ofte som et resultat av en særdeles belastende arbeidsbakgrunn med mange «mørke» opplevelser.
Der har vært mange gode samtaler i den anledning.
Hvem skal ivareta disse, og spesielt sistnevnte gruppe, hvis «tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet»?
Eller gjør det egentlig det? Har ikke vår tidligere arbeidsgiver et ansvar for tidligere ansatte som sliter tungt som et resultat av sitt yrkesvalg og det de har opplevd i aktiv tjeneste og/eller i ettertid?
En samfunnressurs under pandemien
Politiets Pensjonistforbund var en stor samfunnsressurs under pandemien. Personlig, som leder av lokallaget i Asker og Bærum, stilte vi cirka 40 vaksineverter/smittesporere til disposisjon fra Asker Kommune og Bærum kommune.
Det var en fornøyelse å se hvordan disse pensjonistene, med sin bakgrunn fra politiet, utviste en fantastisk profesjonell utførelse av sine oppgaver, og til stor tilfredshet for både publikum og kunder.
Dette tilbudet ble også gitt og gjennomført i flere andre byer i Norge.
Det kan i den forbindelse også nevnes at tilbudet om å bruke politipensjonister i tilknytning til styrket grensekontroll under pandemien i stedet for sivilforsvaret, hvor folk måtte tas ut av sine ordinære jobber, ble fremmet overfor POD.
Dette ble ikke noe av, og POD erkjente i ettertid at henvendelsen «gikk under radaren».
Men tenk hvilken ressurs dette hadde vært, eller var dette også slik at «tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet»?
En samfunnsressurs for øvrig
I 2022 bestilte Justis- og beredskapsdepartementet utredning om en Politiforsterkningsressurs, dette som en konsekvens av blant annet invasjonen av Ukraina.
I den utredningen som POD leverte i 2023, var et av forslagene å bruke Politipensjonistene. I dag er det cirka 5500 medlemmer i alderen 57 år og oppover.
Jeg antar at cirka 1/4 av disse er under 67 år, det vil si cirka 1300-1500 personer. Jeg skulle tro at dette ville kunne være en stor ressurs, og hvor PPF når disse «ved et tastetrykk».
Men kanskje også dette «tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet».
Så kjære politikere, fagdepartement og Politidirektorat. Ikke spark beina under en organisasjon som gjennom mange år har klart å bygge opp et velfungerende forbund, og nettverk, hvor medlemmenes helse og ivaretakelse av disse står i sterkt fokus, og hvor vi til tross for alder fortsatt er og kan fortsette å være en stor samfunnsressurs.
Og så langt – til en kostpris av kroner 1 million i året som dere med et pennestrøk fjernet grunnet at «tiltaket faller utenfor kjerneoppgavene til politiet».
