Debatt
«Politifangene og Politidirektoratets prioriteringer»
Heller ikke etterkommerne etter de 271 politifolkene som satt i Stutthof-konsentrasjonsleir under Andre verdenskrig har fått noen støtte.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Vi leser i Politiforum at Politiets Pensjonistforbund (PPF) har mistet sin årlige støtte fra Politidirektoratet. I 2025 fikk PPF én million kroner.
Artikkelen aktualiserer spørsmålet om hvordan Politidirektoratets knappe midler skal prioriteres.
Etterkommere etter politifolk som satt i Stutthof konsentrasjonsleir, 271 stykker, har heller ikke fått noe støtte - på tross av flere søknader til Politidirektoratet.
Forhistorien er at 470 politifolk ble arrester 16. august 1943 av nazistene etter en «jøssingliste». Det var sjefen for statspolitiet, K. A. Marthinsen, som fikk utarbeidet listen.
271 av de arresterte ble senere sendt til Stutthoff konsentrasjonsleir. 13 døde av oppholdet.
Fangenes opplevelser i konsentrasjonsleiren var i perioder svært grusomme. De ble over en kort periode sultet ned i gjennomsnitt 12 kilo, ble fratatt gulltenner, hadde død og jødeutryddelse rundt seg og måtte sove i stanken fra likbålene.
På slutten av oppholdet måtte de også ut på en forferdelig dødsmarsj i kulden.
Mange av oss etterkommere har vokst opp med krigsskadde foreldre. Vi har hørt marerittene fra fedrene våre om natten, og har hatt opplevelser som barn burde vært foruten.
Mange ektefeller klarte ikke en gang å dele soverom med fangene etter at de kom hjem. Selvmord forkom også blant fangene.
Alle fangene og deres ektefeller er nå døde.
Etterkommerne etter fangene har i løpet av de siste årene opprettet et nettverk. For egne midler har vi etablert og vedlikeholder både en nettside og en Facebook-gruppe.
Under dette arrangementet holdt politiinspektør Egil Brekke en politihistorisk tale hvor han berømmet politifolkene for hva de stod opp for under fangenskapet og beklaget behandlingen de fikk av politiet da de kom hjem.
Bevilgninger fra Politidirektoratet aktualiserer også hvordan politifolk som sto opp for politiets ultimate grunnverdier mot nazistene blir historisk verdsatt.
Skjebnen til politifangene kan på mange måter sammenliknes med sjøfolkene. Deres innsats ble heller ikke tilstrekkelig verdsatt i ettertid.
Sjøfolkene fikk sin beklagelse fra Forsvarsjefen. Vil politifangene og vi etterkommerne en gang få en beklagelsene fra politidirektøren?
