Etter nesten 50 år skal politirollen defineres på nytt

– Det er viktig at vi får et politi som har en rolleforståelse som er i samsvar med samfunnets rolleforståelse av hva politiet skal være. Jeg ser på det som et overordnet mål eller en visjon for arbeidet vi driver med nå.

Det sier leder for Politirolleutvalget, Geir Sverre Braut. Sammen med åtte andre medlemmer skal han «definere og tydeliggjøre politirollen.»

– Vi er jo gitt navnet «Politirolleutvalget», og hva er en rolle? Jo, en rolle handler om et sett av forventninger til en person eller institusjon i gitte situasjoner, sier Braut. 

medlemmer i politirolleutvalget

Fra venstre: 

Samfunnsøkonom Marianne Haraldsvik (Trondheim)

Politimester Ole Bredrup Sæverud (Tromsø)

Professor Lise Hellebø Rykkja (Bergen)

Politioverbetjent Masood Fazal (Oslo)

Direktør Nils Kalstad (Gausdal)

Seniorrådgiver Vivi Lassen (Oslo)

Professor Geir Sverre Braut (leder) (Time)

Statsforvalter Tom Cato Karlsen (Bodø)

Politiførstebetjent Janne By Vollset (Halden)

Benytter et eget «innbyggerpanel»

I juni 2025 satte regjeringen ned utvalget, og innen 15. februar 2027 skal utredningen leveres.

Ifølge regjeringens nettsider skal utvalget «gjøre grundige prinsipielle vurderinger av sentrale dilemmaer og konkurrerende verdier som følger av politiets brede samfunnsoppdrag.»

Det er nesten 40 år siden forrige politirolleutvalg i Norge. Den gangen ble det levert to delutredninger, i henholdsvis 1981 og 1987. 

– En del av de trekkene som ble bestemt for 40-50 år siden, er fremdeles verdt å debattere. Det er det vi skal gjøre, og det er det vi er gitt tilliten til å gjøre. Det gjør dette arbeidet utrolig spennende, sier Braut. 

Utvalget skal forsøke å identifisere områder der dagens politirolle er utilstrekkelig definert og kanskje kan de utfordre noen etablerte sannheter i norsk politi

For å hjelpe dem med dette, er det satt ned et eget «innbyggerpanel» med mange tusen mennesker som svarer på spørsmål utvalget ønsker svar på. Dette for å samle inn befolkningens oppfatninger om det norske politiet.

 – Da får vi en slags befolkningsstemme, sier Braut. 

– Hvor mye av politirollen bør formes av politiet selv og av resten av samfunnet rundt?

– Det er jo et nøye avstemt samspill. Politiet er der ikke for sin egen del. Politiet er der for å tjene og beskytte en befolkning, og dermed må befolkningen stille kravene til politiet. Men utformingen av det mer politimessige arbeidet er profesjonelle oppgaver som politiet til en viss grad skal ha frihet til å utforme selv, på eget erfaringsgrunnlag, med utgangspunkt i forskning drevet av Politihøgskolen og mange andre forskningsmiljøer. På vegne av samfunnet må politiet sikre at de er lydhøre for det som rører seg i samfunnet, sier Braut. 

På besøk hos Politihøgskolen 

Utvalget har hatt innspillsmøte med fagforeningene, og skal også ha innspillsmøter med samarbeidende etater og visse av særorganene i politiet. 

– Vi gjør feltbesøk og treffer både ledelse og folk på tjenestepersonsnivå, sier Braut. 

Vi treffer utvalget på Politihøgskolen i Kongsvinger. Der blir de orientert om dagens situasjon for politiutdanningen i Norge – presentert av rektor Nina Skarpenes og prorektor for utdanning, Kjell Eirik Mortensen. 

– Hvordan politiet driver sin grunnopplæring og etterutdannelse har betydning for kjernen av det vi skal kikke på, nemlig politiets framtidige rolle. Hvordan folk blir sosialisert inn i politirollen er kjempespennende å få vite mer om. 

Skarpenes trekker frem det å få nok kvalifiserte søkere som den største utfordringen PHS står overfor i dag. Samtidig peker hun på viktigheten av gode forskningsmidler og at politifaget blir mer kunnskapsbasert. 

Andelen søkere med innvandrerbakgrunn er også en utfordring. I et samfunn hvor over 21 prosent av befolkningen enten er født i et annet land eller er norskfødte med innvandrerbakgrunn, henger ikke søkertallene med. Kun fire prosent med innvandrerbakgrunn søkte seg til Politihøgskolen i fjor. 

– Det er noe vi må si noe om, problematisere og drøfte, og se om vi finner løsninger på, sier Braut.

– Kommer utvalget til å vurdere dagens utdanningsmodell på PHS, og se om det kan være behov for en differensiert politiutdanning heller enn dagens generalistutdanning? 

– Det vil ikke være naturlig for oss å gå inn i studieprogrammene. Vi er gitt i oppdrag å si noe om generalistmodellen. Uten at jeg tror at det er noen veldig sterke ønsker, verken i samfunnet, politiet eller utvalget, om å gjøre store endringer i hovedmodellen for utdanning, sier Braut. 

– Behov for spesialkompetanse 

For alle med en bachelorgrad fra før, vil det fra august 2026 være mulig å ta et årsstudium for å bli etterforsker. Det vil være noe utvalget følger med på. 

– Det er ikke tvil om at det er behov for spesialkompetanse innenfor IT, økonomi og kanskje også andre områder i politiet som en ikke kan forvente ligger i en treårig bachelorutdanning, sier Braut. 

Nettopp etterforskere har vært en mangelvare i politiet de siste årene, og mange betjenter vil heller ut og jobbe operativt. 

Braut mener slikt går i bølger, og viser til at spenningssituasjonen i verden i dag som gjør at sikkerhets- og beredskapsfunksjonene, inkludert de operative, har økt i anseelse.

– Jeg har jobbet med helsemessig beredskap siden 1980-tallet. Da vi på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet jobbet med helsemessig beredskap og den kalde krigen etter hvert ble avviklet, så rista folk litt på hodet og mente det var å gå baklengs inn i framtida. 30 år senere, sitter jeg jo midt i det mest populære aktivitetsfeltet som finnes. La oss tenke oss en verden som er blitt litt mer fredelig igjen om noen år. Da vil det ikke forundre meg om det er etterforskning som har status.

– Så slik jeg tolker det, vil ikke dette nødvendigvis være noe dere vil gå veldig inn på og se på?

– Nei, altså vi vil jo se på de funksjonene som politiet er nødt til å ivareta. Det er jo en del av oppdraget vårt. Men jeg tror ikke vi skal finne noen popularitetsøkende tiltak i vår rapport. 

Rektor Nina Skarpenes er glad for å ha Politirolleutvalget på besøk. 

– Det er viktig at politiutdanningen og Politihøgskolen får gode rammevilkår for å utvikle seg videre, slik at vi er i forkant, og kan være i stand til å tilby god utdanning på både generalist- og spesialistnivå, sier hun og legger til: 

– Jeg er opptatt av at ingen blir spesialist etter en treårig utdanning. Men at man i vårt langstrakte land trenger generalister som har noe kunnskap om alle sidene ved politiarbeidet tror jeg er viktig, fordi veldig mange steder så må man jobbe med flere ting på en gang. Fremover har vi behov for muligheten til å spesialisere seg og ta en mastergrad, eller fordype seg tyngre i noen områder.

Skal se på grunnprinsippene

For spørsmålet om alle skal kunne litt om alt, eller om noen skal kunne mye om noe, er noe Politirolleutvalget skal se på. 

Det forrige politirolleutvalget formulerte ti grunnprinsipper for norsk politi, som har vært styrende siden.

Utvalget skal vurdere relevansen av disse prinsippene for politiet for dagens og morgendagens samfunn og finne ut om det fortsatt er behov for grunnprinsipper for politiet som virksomhet.

– De prinsippene har vært ganske robuste, og bør ikke fjernes før man har en god grunn til det, sier Braut. 

Et av punktene sier følgende: «Politimannen skal være en generalist.»

–  Uansett om en er spesialist eller generalist, tilhører en den samme gjengen. En tilhører det som for den norske befolkning skal bli oppfattet som ett politi. Man må ha en slags felles rolleforståelse. Så den som er hyperspesialist på IT, må likevel ha en forståelse av hva det er jeg som polititjenesteperson driver med, sier Braut. 

Han understreker viktigheten av «å fylle generalistbegrepet med innhold som kan egne seg for en konstruktiv diskusjon videre.» Og nettopp dette med generalister og kompetanse i politiet blir et tema på studiereise til Skottland og Nederland.

Med krig i Europa og et USA som tidvis betviler sitt forhold til Europa, er det også en krevende sikkerhetspolitisk tid. Utviklingen i verden kan fort føre til at politiet får flere oppgaver innenfor sikkerhet og beredskap. Braut peker på at det også kan tale for generalistprinsippet.

– Det kan godt være at generalistprinsippet vil være en slags vaksinasjon som trengs for å være robust mot hybrid krigføring. For eksempel i helsesektoren er det den allmenne beredskapen i det daglige som gir robustheten. Det er ikke nødvendigvis hvorvidt en har spesielt tilpasset kompetanse. Det så vi veldig godt i pandemisammenheng. Den relativt robuste primærhelsetjenesten vi har i Norge, var god å støtte seg på da vi møtte pandemien.

– Er det noen av de ti grunnprinsippene som dere allerede nå mener ikke treffer dagens samfunn like godt?

– De treffer vel i varierende grad. Det er blant annet mye som tyder på at der er det behov for å nyansere generalistprinsippet på et eller annet vis. Så det handler om å nylese og beskrive det litt tydeligere enn det som har vært gjort i de to tidligere reformrundene som politiet har vært gjennom. Da har en sagt noe i retning av at de gjelder, men de må fortolkes i lys av vår tid. Den fortolkningen må vi greie å beskrive på en tydelig måte.

Braut mener at det fortsatt er nødvendig med noen overordnede beskrivelser av hva som er fundamentet for politiets arbeid i et moderne Norge. 

– Da er det ikke bare å se på en formålsparagraf i politiloven. Det handler også om å ha en mer sosiologisk forståelse av hva politiet er. Men det er vanskelig å si om det skal hete prinsipper, verdigrunnlag eller noe annet. Noen mener man kan erstatte grunnprinsippene med en formålsparagraf. En formålsparagraf trengs av juridiske hensyn, men av mer samfunnsmessige hensyn kan det godt være at en skal ha en utvidet forståelse av hva et politi er for noe.

Ønsker å gjøre det mer presist

Et annet punkt i grunnprinsippene er at «politiet skal ha et sivilt preg.» I dag har politiet fast bevæpning, men Braut er ikke sikker på om det rokker ved politiets sivile preg:

– Det handler egentlig om hvilken måte politiet framstår på, totalt sett, og ikke bare hvorvidt en går med våpen eller ikke. Det er den type ting vi må tenke gjennom, beskrive og ha noen argumenter for de synspunktene vi faller ned på.

Om politiets forebyggende arbeid er det også en del klargjøringer som må til.

– Det er nok varierende forståelse både i politiet og blant politiets samarbeidspartnere, som kommunene, om hva som er det kommunale forebyggingsansvaret for ulike ting, og hva politiet har ansvar for. Så der håper vi virkelig å gi mat til en videre debatt og større forståelse, ved å få det mer presist enn det har vært til nå. 

Politiet har i dag en rekke oppgaver som muligens kan flyttes til andre aktører. Det er også noe utvalget skal se på, og Braut bruker passkontroller som eksempel på hvilke vurderinger de gjør. 

– Er passkontroll en politioppgave? Hva får politiet igjen for sine kjerneoppgaver ved å ha passkontroll? Det skal vi nok greie å beskrive. En fordel med passkontroller er at det gir en viss bredde i befolkningskontakt, mens en ulempe er at man i gitte situasjoner kan flytte fokus fra styringsbehovene i egen virksomhet. Ved å flytte på ting, så flytter man ikke bare på oppgavene, men også på ressursene. Og det kan ha betydning for robustheten i ulike tjenestelige sammenhenger.

PF med klare forventninger til utvalget

Politiets Fellesforbund (PF) mener Politirolleutvalget har en historisk mulighet til å stake ut en ny kurs for politirollen og politiets oppgaver.  De vil invitere Politirolleutvalget til et møte i løpet av våren, for å gi sine innspill.

– Det er snart 40 år siden forrige politirolleutvalg la føringer for hvordan norsk politi skulle se ut. Erfaringen viser at slike utredninger får stor betydning over tid. Derfor er det særdeles viktig at dette utvalget har et tydelig blikk på samfunnets behov for politiet fremover, og på utviklingen i kriminalitetsbildet – ikke at det ender som en ren effektiviseringsøvelse, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.

Hun forventer at utvalget peker på behov for bedre rammer og tilstrekkelige ressurser, og at politiets oppgaver vurderes ut fra hvilke utfordringer politiet og samfunnet står i – og vil stå i – i årene som kommer. 

PF er særlig opptatt av at utvalgets arbeid ikke blir brukt til å begrunne kutt i oppgaver som følge av budsjettsituasjonen.

Skatvold trekker frem oppdragspunktene i mandatet der det slås fast at medarbeiderne er politiets viktigste ressurs, og utvalget bes skissere løsninger for hvordan politiet kan rekruttere og beholde rett kompetanse i møte med økende konkurranse om knappe personellressurser.

– Medarbeiderne er den viktigste ressursen i politiet. Skal etaten klare å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, må lønns- og arbeidsvilkårene bedres. I dag ser vi både bemanningskrise og flukt fra politiet. Samtidig viser undersøkelser at over halvparten av dem som slutter, kunne tenke seg å jobbe i politietaten igjen – men vilkårene er rett og slett for dårlige, sier hun og peker på at nær 70 prosent av ressursbruken i politiet går til personellutgifter:

– Det sier seg selv at medarbeiderne er hele slagkraften til politiet. Da må de også være et hovedfokus når nye prinsipper for politirollen skal diskuteres. De politiansatte må ha gode rammer og vilkår for å kunne gjøre en god jobb, sier Skatvold.

Politidirektoratet (POD) har allerede hatt et møte med utvalgsleder og sekretariatet.

– De viste god innsikt i både flere utfordringer politiet står i, og forventede utfordringer fremover. Vi ser frem til å bidra inn i arbeidet, og forventer at rollemeldingen vil peke ut en god retning, og bli et godt grunnlag inn i Justis- og beredskapsdepartementet arbeid med langtidsplanen for politiet, sier politidirektør Håkon Skulstad. 

Planen videre

Fram til sommeren venter en rekke møter for utvalget, hvor de hovedsakelig skal innhente informasjon og kunnskap fra ulike deler av etaten. De har også planer om møte med Den nasjonale ledergruppen i politiet (NLG). 

– Vi går systematisk gjennom de ulike elementene i mandatet ut fra hva vi har tenkt skal stå i NOU-en, sier Braut. 

Deretter blir det flere møter i august, hvor de skal samle trådene og begynne å diskutere grunnprinsippene. Tidlig i september er det ventet at de begynner å se konturene av hva dette skal bli. 

– Når vi begynner å se hvilken kurs dette går i, og hva vi kommer til å konkludere med, er det aktuelt å ha ny kontakt med fagforeningene i politiet på lik linje med det vi hadde tidligere.

Deretter blir det en skriveprosess fra september til desember, hvor dette skal ned i Norges offentlige utredninger (NOU), før den skal legges fram i februar. 

– Jeg ser for meg at de endelige synspunktene ikke blir endelig formulert før månedsskiftet desember-januar. Av hensyn til trykking, så må det da være på plass.

Dokumentet blir deretter sendt på høring. 

– Selv om vi foreslår noe, så er det ikke sikkert det blir rådende politikk. Så jeg tenker at når både det norske samfunn, politiets interne organisasjoner og egne folk får lest utredningen, så bør den danne grunnlag for en pågående debatt før en eventuelt konkluderer om noe, avslutter utvalgslederen.