Det har vakt sterke reaksjoner at Politihøgskolen ga unntak fra smittevernreglene for filmingen av TV2-serien «Martine vil bli politi», samtidig som politistudentene har hjemmeskole, og trening i arrestasjonsteknikk over zoom.

DEBATTINNLEGG

Debatten rundt TV2-serie: Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Her har Politihøgskolen strukket seg langt for å gjøre tilpasninger i sin strenge smittevernpolitikk. Tilpasninger de ikke har vært villige til å gi sine egne studenter.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Denne uken kunne Politihøgskolen stolt kunngjøre på sin Instagramkonto, @politihogskolen, at Martine Lunde har vært gjennom store deler av den operative politiutdanningen ved Politihøgskolen og resultatet blir en egen serie på TV2 sumo. Hun har nemlig en drøm om å bli politi.

Hun var for meg ukjent, men et raskt googlesøk avslører at hun har vunnet Paradise Hotel og deltatt i en rekke andre realityprogrammer. Lunde får prøve seg på noen av opptakskravene til bombetjenesten, beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlertjenesten, Den kongelige politieskorte samt helikoptertjenesten.

I TV-serien «Martine vil bli politi» får blogger Martine Lunde prøve seg som politi. Serien har premiere på TV2 Sumo.

Reaksjonene strømmer inn i kommentarfeltene, både på Politihøgskolens Instagram og på Politiforums Facebookside. Ansatte i etaten skriver i kommentarfeltet at de mister sin yrkesstolthet. Politistudentene, som faktisk har tatt fatt på drømmen om å bli politi, sitter hjemme og lærer hvordan man skal arrestere noen - på zoom. Uten å ha fått utdelt uniform og uten operativ opplæring. Vi må ikke glemme at disse studentene er fremtidens politi. De skal beskytte oss vanlige borgere, de skal ivareta samfunnets sikkerhet og de skal håndtere ekstraordinære kriser.

Dette lærer de på zoom, mens influenceren får prima innsikt i politiets tjenester og teste seg selv i operative sammenhenger.

LES OGSÅ: Politistudenter provosert av TV2-serie

Fleksibilitet

Frustrerte, triste og demotiverte politistudenter melder om tvetydig ledelse og strenge tiltak fra Politihøgskolen. Nestleder for PF Politistudentene Erlend Sørmoen sier i Politiforum at «(…) PHS har valgt de strengeste tiltakene, uten vilje til å bruke den fleksibiliteten lovene og anbefalingene rommer for å tilpasse til egne forhold eller enkelttilfeller».

Politistudentene på det avsluttende året har heldigvis fått gjennomført B3-leir, som er obligatorisk for å bestå utdanningen. B3-leir har blitt gjennomført med strenge smitteverntiltak. Dette har blant annet ført til at studenter med barn ikke har fått sett sine barn på 3 uker fordi de ikke har lov å bevege seg utenfor leir. Det har også medført at studenter som ikke har bestått skyteprøven på første forsøk, må ha kjørt gjentatte forsøk i 10 timer på én dag fordi smitteverntiltak ikke tillot de å forsøke igjen neste dag.

Her fikk Lunde delta – også på oppskytning, som klippet viser. Sammen med et filmcrew. Her har Politihøgskolen strukket seg langt for å gjøre tilpasninger i sin strenge smittevernpolitikk. Tilpasninger de ikke har vært villige til å gi sine egne studenter.

Studentene måtte selv legge press på skolen for å få tilgang til å drille med øvingsvåpen, skriver Sørmoen i debattinnlegg i Politiforum.

Politihøgskolens forsøk på å forsvare seg gjør saken enda verre. La oss se på deres argumenter:

«(… ) det man får se i serien i stor grad er øvelser fra etter- og videreutdanninger, fordi vi ønsker å vise at dette (eks beredskapstroppen) er gode alternativer også for kvinner.»

Bobler innvendig

Jeg står igjen undrende og lurer: hvordan vil en influencer motivere kvinner inn til beredskapstroppen? Politihøgskolen sier implisitt med dette utsagnet at alle damer og menn som er i politiet i dag og har forsøkt å rekruttere kvinner inn i beredskapstroppen, har feilet og at en influencer vil gjøre jobben bedre. Dette argumentet gjør at det bobler innvendig på vegne av alle rå damer som finnes i politiet allerede og er gode rollemodeller.

«For oss handler dette først og fremst om rekruttering, og å prøve å nå en ung målgruppe. Det er vårt viktigste argument for å medvirke i serien.»

I fjor hadde Politihøgskolen 3.459 søkere til 400 studieplasser. I år var tallet 4.284. 56,8 prosent av søkerne er kvinner. Nåløyet for å komme inn på Politihøgskolen er allerede trangt, for å ikke snakke om arbeidsutsiktene på den andre siden. Dette argumentet holder ikke mål. Kommunikasjonsstrategien til Politihøgskolen videre er interessant: total ansvarsfraskrivelse. Det var jo TV2 sin idé.

For en utdanningsinstitusjon som allerede har vært i hardt vær omdømmemessig med påstander om maktmisbruk, fryktkultur og «knulletorsdag», er dette virkelig ikke veien å gå videre. Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt? Politiet skal være Norges fremste beredskapsorgan. Tidligere har jeg assosiert politiet med sterke ord som rettsikkerhet, trygghet og samfunnets sikkerhet. Skal dette bli byttet ut med realitydrama og en jakt på «likes» og følgere? Dette handler om så mye mer enn Politihøgskolens studenter som er blitt tilsidesatt og tråkket på. Hvilke verdier er det politiet og Politihøgskolen ønsker å fronte?

Jeg lurer på hva politidirektør Benedicte Bjørnland, Justis- og beredskapsminister Monica Mæland og ikke minst rektor Nina Skarpenes tenker om saken?

LES OGSÅ: Hva slags politi blir vi?

Powered by Labrador CMS