Denne bilen var i drift ved Flå lensmannskontor ut 2012. Bilparken er for mange ansatte et håndfast tegn på økonomisituasjonen i distriktene.

Derfor har politidistriktene dårlig råd

Lurer du på hvorfor politiet klager over dårlig råd, mens politikerne sier det motsatte? Her er forklaringen.

Erik Inderhaug og Torkjell Trædal

Publisert tirsdag 16. august 2016 - 14:13 Sist oppdatert tirsdag 16. august 2016 - 18:31

1. Slår seg på brystet

Siden 2003 har budsjettet til politidistriktene økt med nesten 5,6 milliarder kroner. Justispolitikere fra ulike partier liker å slå seg på brystet og skryte av denne økningen, som i kroner og øre er nesten en dobling.

2. Lønn og priser øker

Det politikerne unnlater å fortelle om, er at over 3,1 milliarder av disse kronene er satt av til å dekke lønns- og prisveksten i perioden. Slik forsvinner over halvparten av budsjettøkningen.

3. Øremerker pengene

Politikerne forteller heller ikke at de i samme periode har bestemt hva over 3 milliarder av politidistriktenes budsjettøkning skal brukes til. Øremerkede midler til for eksempel barnehus, uttransporteringer og nye politistillinger, kan ikke brukes til andre ting. Politiet har også store etterslep som krever øremerking, som for eksempel IKT-etterslepet. Slik forsvinner resten av budsjettøkningen - og mere til.

4. Distriktene ender opp med mindre...

Mens politikerne gir inntrykk av at politidistriktene har fått 5,6 milliarder kroner mer å bruke på drift og nødvendige investeringer fra 2003 til 2016, så er realiteten at distriktene har fått 630 millioner kroner mindre til dette i denne perioden.

5. ...og må kutte i stillinger og utstyr

Resultatet er at politidistriktene må spare penger. Det gjør de ved å utsette innkjøp av nødvendig utstyr og kjøretøyer, eller holde stillinger ledige så lenge som mulig for å spare lønnsutgifter. Derfor går mange nyutdannede politistudenter på NAV, og derfor forfaller mange politibiler.