Slik er politiets milliardfelle

Forrige uke ble Statsbudsjettet for 2016 lagt fram. Budsjettet viser en økning i driftsmidler til politiet på flere hundre millioner kroner. Men som vanlig er midlene bundet opp til bestemte tiltak, og med politiets store satsninger og skrikende behov må det langt mer til. Tallene viser at politiet mangler mange milliarder kroner, og politiet har et økonomibehov statsbudsjettet 2016 aldri vil løse.

I løpet av 2015 har det blitt klart at politidistriktene sliter tungt økonomisk. I vår la vi i Politiforum fram hvordan distriktene hadde fått en nedgang i frie disponible midler, tross at politiet har fått økte budsjetter.

Nå, i oktober 2015, sitter økonomisjefer og politimestre landet rundt sammen på møterom med kalkulator og regneark. De planlegger budsjettene for 2016. Den oppgaven gjør nok flere av dem gråere i håret. Det går mot et stramt omorganiseringsår.

Kan måtte nedbemanne

Politiforum har undersøkt med flere distrikter hvordan økonomien for neste år, når politidistriktene skal slås sammen, ligger an. Flere holder stillinger åpne for å redusere aktiviteten.

Midtre Hålogaland politidistrikt, som snart skal deles og innlemmes i både Troms og Nordland politidistrikter, er et av dem.

– Distriktets budsjettsituasjon er krevende. Det holdes derfor til enhver tid et antall stillinger vakant, opplyser økonomisjef Arnt V. Edvardsen.

Også Helgeland skal bli en del av Nordland politidistrikt. Det var flere medieoppslag i mai som fortalte at distriktet måtte holde 21 stillinger vakante. Men Politidirektoratet bidro til å bedre den økonomiske situasjonen, ved å la distriktet utsette tilbakebetaling av overforbruk og ved å redusere kravet til bemanningsvekst til fem ansatte.

– Vi har ingen planer om å skjære ned antallet ansatte utover den reduksjonen POD gjorde i nettovekstkravet. Men en videreføring av rammen fra 2015 vil ha som konsekvens at vi får vakanser gjennom store deler av året for å balansere økonomien. Dersom man må redusere ytterligere, så vil vi måtte skjære ned antall ansatte, sier administrasjonssjef Jens Berget.

Nyansettelser i distriktet vil bli gjort midlertidige for å kunne gi økonomisk handlingsrom.

I Hordaland er situasjonen kritisk og nedskjæringer blir en realitet. Odd Dale, administrasjonssjef i Hordaland, vil ikke si hvor mange ansatte det er snakk om å redusere nå, men bekrefter nedskjæringer.

– Antall stillinger vil bli redusert. Antallet vil ikke bli avgjort før nærmere nyttår, sier Dale.

I Østfold, distriktet langs grensen som i disse dager har store ekstrautgifter i forbindelse med flyktningsituasjonen, opplyser lokallagsleder Runar Arnesen i PF at distriktet i år holder flere stillinger ledige enn det de ble tildelt i budsjettet for 2015. Østfold politidistrikt fikk 14 stillinger de selv kunne styre fra 1. juli i år, men har måttet holde 24 stillinger ubesatt for å holde balanse i regnskapet.

– Allerede ved budsjettildelingen så man at politidistriktet manglet elleve til tolv millioner kroner bare for å få det til å gå rundt med tanke på faste utgifter, planlagte materiellinvesteringer og straffesaksutgifter. Da var ikke overtid og annen drift regnet med, sier Arnesen.

Må distriktet kutte i budsjettet med to prosent, en mulighet POD har forberedt distriktene på, kan distriktet måtte holde rundt 30 stillinger ledige neste år.

I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt opplyser administrasjonssjef Modolf Haraldseid at de kan unngå stillingskutt, men det forutsetter at de ikke må avsette betydelige ressurser til reformarbeidet, at de ikke må gjennomføre ytterligere kutt og at de ikke får uforutsette utgifter. Men i stedet for stillingskutt må distriktet spare i investeringsbudsjett.

– Vi har et etterslep på to millioner i investeringsbudsjettet i 2015, og denne innsparingen må fortsette og sannsynligvis økes fordi vi får økte utgifter i husleie, tilsvarende to millioner kroner, melder Haraldseid.

Politiet skal denne høsten inngå avtale om nye patruljebiler, og avtalen gjelder for fire år fra nyttår. Til sammen regner POD med rundt én milliard kroner i bilkjøp i løpet av disse årene, men dette er basert på at distriktene selv kjøper biler i samme tempo som før. Dersom investeringene må kuttes vil det gå utover hvor mange nye biler politidistriktene vil få framover.

– Vi har kjøpt inn fire biler de siste to årene. Behovet for å opprettholde minimum standard på kjøretøyparken over to år er rundt 12 biler, og ikke fire, sier Arnesen i Østfold.

I Asker og Bærum forteller økonomisjef Astrid Kværner at budsjettsituasjonen gikk hardt utover bilkjøpene.

– Vi startet med en budsjettpost til biler på seks millioner, som driftsavdelingen mente var et minimum. Posten ble kuttet, og i løpet av 2015 kjøpte vi biler for rundt 2,3 millioner kroner.

Noen steder går det imidlertid rundt. Det er stor variasjon mellom distriktene.

I Rogaland skal det ikke være planlagt stillingskutt, dersom ikke budsjettet blir dårligere. Distriktets innsparinger vil først og fremst gjelde generelle tiltak som for eksempel overtidsbruk, men estimatene er usikre som følge av sammenslåing og reformarbeid.

I Sør-Trøndelag mestrer administrasjonen å holde budsjettet i balanse, og distriktet har ikke vurdert å skjære ned på antall stillinger. De sparer eventuelt inn penger på andre måter.

Nye distrikter med milliongjeld

Politidirektoratet har bedt distriktene om å sette opp to forslag til budsjetter for neste år. Et basert på 2015-budsjettet, og et budsjett basert på 2015-budsjettet med to prosent reduksjon. Sistnevnte skal gjøre at distriktene og Politidirektoratet har vært innom mulige konsekvenser i forkant, dersom økonomisituasjonen skulle bli enda verre i distriktene. Både videreføring av dagens budsjett, og et eventuelt kutt på to prosent, vil ikke gjøre det enkelt for distriktene.

Det er flere utviklingstrekk og tiltak som koster mer for politidistriktene enn før. Politidirektoratet har, etter det Politiforum erfarer, pålagt distriktene å avsette tre til fem prosjektstillinger til politireformen innenfor dagens budsjettramme. Fra neste år skal alle distrikter også ha en næringslivskontakt. Tolkeutgiftene har økt kraftig i mange distrikter. Oppgradering til internett i biler må driftes. Ansvaret for dommeravhør ble lagt til politidistriktene 2. oktober. I Finnmark alene frykter man en ekstrautgift på åtte til tolv millioner kroner i året, som følge av reiser og overnatting ved avhør i rundt 200 saker. Flyktningsituasjonen påvirker enkelte grensedistrikter i stor grad.

Eventuelle kutt kommer på toppen av gjeld i distriktene. Og når de nye distriktene ved nyttår slås sammen, følger gjelda med. I Norge har offentlige instanser på kapittelnivå i Statsbudsjettet, det vil i dette tilfellet si politietaten som helhet, adgang til å overskride driftsbevilgningene med fem prosent, mot at det spares inn tilsvarende beløp i løpet av de kommende tre årene. Dette kan imidlertid gjøre at distriktene opparbeider seg underskudd flere år på rad, spesielt når det skal bli flere ansatte, materiell skal skiftes ut og tilskuddene er nok til både å dekke opp gjelda fra året før og vanlig drift.

– Ved en tildeling for 2016 på 2015-nivå vil det bli utrolig vanskelig. Skulle man måtte kutte to prosent også, rundt 5,5 millioner hos oss, vil det bli katastrofalt. Vi har over år kuttet og kuttet på driftsposter og variabel lønn, der vi kan. Det kommer til et smertepunkt hvor en ikke kan kutte mer. Ytterligere innsparinger vil da være nedbemanning, forteller økonomisjef Kværner i Asker politidistrikt.

I Helgeland ligger de an til å gå med et overforbruk på 3,5-4 millioner kroner i 2015, i tillegg til de 2,1 millionene Politidirektoratet lot dem utsette til neste år. Dermed kan distriktet ved slutten av året være beit for over seks millioner kroner som må belastes 2016-budsjettet.

I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ligger de an til å måtte spare inn fem millioner kroner neste år.

Hordaland politidistrikts prognoser viser et merforbruk på mellom åtte og ti millioner kroner for 2015.

I Østfold er summene større. Når overtid, materiell og alle utgifter er dekket for 2016, ser distriktet for seg å mangle rundt 30 millioner kroner. Budsjettalternativet med to prosent mindre budsjett enn i 2015 vil kunne gi 40 millioner i minus totalt, ifølge lokallagsleder i PF Østfold, Runar Arnesen.

Noen steder har økonomisjefene beregnet hvordan situasjonen vil være i de nye politidistriktene fra nyttår.

I kommende Innlandet politidistrikt tar distriktene trolig med seg et underskudd på 40 millioner kroner inn i 2016. Men distriktene har et akutt investeringsbehov i nytt verneutstyr og biler på hele 20 millioner kroner. 60 millioner kroner i minus vil være starten for Innlandet politidistrikt. Det vil føre til redusert aktivitet – mindre bemanning. Ny operasjonssentral vil i tillegg kreve at tolv stillinger trekkes inn fra distriktene for å dekke minimumstallet for nye operasjonssentraler.

– Dette rimer dårlig i en tid der vi skal bruke store personellressurser på å drive gjennom omorganiseringsprosessen, sier Per Kristian Melleby, økonomisjef i Hedmark politidistrikt.

Kommende Nordland politidistrikt melder at status etter andre tertial i 2015 er at alle distriktene går med overforbruk, noe som normalt vil føre til at de trekkes i neste års budsjett.

– Tildelingen for 2016 er ikke klar, men dersom den ligger på nivå med årets budsjett ligger vi an til å gå i minus. Budsjettrammen er i utgangspunktet for lav til å opprettholde årets driftsnivå. Trekk for merforbruk i 2015 og etterslep i investeringer gjør utfordringen større, sier økonomisjef i Salten, Tom Arne Arnesen.

Budsjettsituasjonen oppleves som kritisk ute i distriktene. Men situasjonen er kritisk også i andre deler av politiet. Etaten har store ønsker, store behov og ett enormt etterslep.

Det store IKT-etterslepet

I sommer ble Merverdiprogrammet, programmet som skulle fornye politiet til 2,4 milliarder kroner, lagt ned. Risikoen for mislykket gjennomføring var for stor, og ikke fordi behovet ikke lenger er der, forklarte IKT-sjefene.

Behovet for å fornye politiet på datasiden er til stede, i aller høyeste grad. Det er her det største etterslepet i norsk politi ligger.

Merverdiprogrammet dreide seg om IKT-modernisering generelt, i tillegg til å bygge en plattform som skulle forbedre politiets arbeid innenfor straffesaksområdet. Det dreide seg om å få nye IKT-verktøy ut til brukerne – politifolk og publikum, og skulle leveres i årene 2018-2023.

Dette behovet videreføres, selv om arbeidet nå organiseres på en annen måte. I 2016 har POD bedt om 346 millioner kroner til modernisering av IKT i politiet, det samme som lå inne i Merverdiprogrammet. I 2017 er det meldt inn behov for 315 millioner kroner. De konkrete tallene for årene etter er ikke kjent, men utviklingen og behovet vil fortsette.

IKT-utfordringene strekker seg imidlertid langt utover synlige dataverktøy til brukerne. Politiets grunnleggende IKT-infrastruktur, som gjør at dataprogrammer fungerer, er gammelt og har et etterslep på 10-12 år. Her haster det virkelig for at politiet skal unngå alvorlig nedetid i sine systemer. Det dreier seg om servere, lagring og nettverk. Det dreier seg om oppgradering av politinettet, samt nye telefonløsninger tråd med Telenors teknologiskifte. Selv om anslagene er usikre, ser politiet for seg at man vil ha et behov for mellom 200 og 250 millioner kroner i seks til åtte år for å fornye IKT-infrastrukturen. Med andre ord kan det koste opp mot 2 milliarder kroner.

I tillegg kommer varige driftsutgifter som følge av oppgraderingene av infrastruktur. Får politiet 250 millioner til ny infrastruktur i 2017, vil det kreve ytterligere driftsutgifter på rundt 100 millioner i 2018. Summen vil stige opp mot 150 millioner i året etter hvert som infrastrukturen oppgraderes, og summen vil være varig.

På lang sikt vil det altså være behov for driftsutgifter på 100-150 millioner årlig mer enn i dag.

Politiets eksisterende datasystemer må også fornyes. Politiet vil videre etablere en plattform, en organisasjon, som gjør at politiet kan utvikle egne prosjekter og dataapplikasjoner, uten å måtte gå ut i markedet. Det årlige estimatet er på 200 til 250 millioner kroner, i seks til åtte år framover.

Å slå fast en total sum for politiets IKT-behov i årene som kommer er vanskelig, blant annet fordi investeringskostnadene er usikre og fordi driftskostnadene er bundet opp til investeringene. Men det vil koste flere milliarder.

– Normalt sett vil denne typen utbedringer gjennomføres ved at virksomheten planlegger og setter av tilstrekkelige midler til modernisering over flere år, gjennom såkalt livssyklusplanlegging av IKT-løsningen. På grunn av størrelsen på etterslepet som nå må håndteres, ser vi at dette ikke vil kunne prioriteres innenfor egen ordinær ramme uten at det vil få konsekvenser for øvrige områder i politiet. Det er behov for ekstraordinære midler utover Politidirektoratets vanlige driftsbudsjett for å få til oppgraderingene. Det er behov for langsiktig finansiering, sier Cato Rindal, sjef for Politiets IKT-tjenester.

En rekke interne og eksterne evalueringer, viser til betydelige svakheter knyttet til politiets IKT-løsninger, påpeker Rindal.

– Det er grunn til å være bekymret for politiets informasjonssystemer. Svakhetene knytter seg til alle deler av IKT-området. Uten informasjonsflyt stopper politiet, sier Rindal.

Et halvt politibudsjett til stillinger

Detaljerte mål gjør at pengebehov i politiet vokser ytterligere. Samtidig som distrikter nå vurderer å holde stillinger åpne for å bøte på dårlig økonomi, vil de neste år bli pålagt å opprette nye, grunnet målet om å nå to politifolk per tusen innbygger i 2020. Siden 2013 har Justis- og beredskapsdepartementet øremerket midler til 350 nye stillinger i året. Ressursanalysen for 2014 fra Politidirektoratet viser at politiet kan nå to politifolk per tusen innbygger i 2020. Hadde måltallet vært lavere eller spredd utover en lenger tidsperiode, ville det minsket det akutte pengebehovet. Men to per tusen innen 2020 skal det bli, og det koster staten mye. I likhet med investering i for eksempel IKT, fører en ansettelse med seg varige «driftskostnader».

I 2015 var den estimerte merkostnaden for oppbemanning 320 millioner kroner. Dette vil stige proporsjonalt med økningen på rundt 2000 nye politifolk fram mot 2020. Fra 2016 til 2020 beregner POD at det vil koste mellom 322-377 millioner kroner hvert år for bemanningsøkning, i tillegg til kostnaden for de som ble ansatt årene før. I dette regnestykket ligger en pris på 930.000 per politiansatt i året.

Klarer politiet å ansette antallet, vil bemanningsøkningen i tidsrommet 2016-2020 totalt koste omtrent et halvt politibudsjett – 6,6 milliarder kroner.

Flere dyre ønsker

Men politiet og politikere har flere mål for etaten. Her er noen av tiltakene og ønskene som nå står på blokka:

Sist ut i sagaen om beredskapssenteret, er at det planlagte alternativet på Alnabru, nevnt første gang i 2007 og senere bestemt som lokasjon av tidligere justisminister Grete Faremo i 2012, blir vraket. Men Justis- og beredskapssenteret har satt i gang en ny forprosjektering av beredskapssenter, denne gang på Grønmo eller Taraldrud. Ifølge departementet vil det koste 840 millioner mindre enn Alnabru-alternativet. Men kostnaden, eksklusive tomtekostnadene, er fortsatt rundt 3,5 milliarder kroner.

Å sikre politiets beredskap i luften har vært et hett tema etter 22. juli 2011. Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad, har tidligere uttalt at han har ambisjoner om flere helikopterbaser rundt i Norge. På tross av dette måtte Songstad i vår innrømme at flere helikoptre er lite sannsynlig. POD har utredet hva fire helikopterbaser kan ha å si, men prisen per helikopter er 100 millioner kroner og i tillegg kommer bemanning og baser. Per nå behandler Justis- og beredskapsdepartementet helikoptersaken.

Da Politiforum i vår skrev om den vanskelige økonomisituasjonen i distriktene, påpekte Politidirektoratet at de selv hadde flere utviklingsprosjekter i gang som ville gagne også distriktene. Prislappen for prosjektene er av POD skissert til 467,7 millioner kroner i 2016.

Som følge av økningen i antall studenter fra 2010, vokste Politihøgskolen ut av egne lokaler. Selv om ikke politikerne har ny PHS først på listen, er både drømmen og behovet fortsatt til stede. Prisen PHS kom fram til i sine utredninger var mellom én og 1,7 milliarder kroner.

Omstilling vil koste

Midt oppi alt dette skal politiet omstilles. Regjeringen forventer at reformen vil frigjøre personell. Politianalysen mener det er et innsparingspotensial på 205 millioner kroner når det kommer til administrasjon. Det skal også være penger å hente i overføring av enkelte av politiets arbeidsoppgaver. Kvalitetskrav, som for eksempel responstid, vil fungere som virkemiddel for mer effektiv ressursbruk.

I Politireformen listes det også opp hva enkelte deler av reformen vil koste. Her ligger kostnader for nye, samlokaliserte operasjonssentraler. Merutgifter til administrative funksjoner i overgangsfasen mellom nye distrikter er beregnet til 105 millioner kroner mellom 2015 og 2017. En prosjektorganisasjon som skal bidra i gjennomføringen vil koste 100 millioner kroner fra 2015 til 2018. Reformen forventer merkostnader knyttet til nye lokaler og flytting, samt til husleieøkning fram til leieavtaler avsluttes. Omstillingsavtalen for de ansatte etter omorganisering vil også koste penger.

Felles for flere av summene er at Regjeringen vil komme tilbake til dem i årlige budsjettfremlegg. Med andre ord vil omstillingen beslaglegge deler av politibudsjettet i noen år fremover.

Detaljstyringen

Ser man på det totale behovet til politiet, er det en ting som blir klart: Distriktenes millionunderskudd og fryste stillinger er ikke bare resultat av et voksende politidirektorat og sentrale småprosjekter. Den trange politiøkonomien er del av noe større.

– I Norge har vi fått en økning i rapporteringskrav opp mot relativt detaljerte målsetninger som skal gjennomføres i løpet av et år. Disse målene brukes også mye som redskap av Riksrevisjonen, når de skal kontrollere virksomheter. Det er en ufattelig detaljeringsgrad, sier Tore Hansen.

Hansen er professor i Statsvitenskap og ekspert på offentlig budsjettering.

En av nøklene til dårlig budsjettøkonomi, kan ligge i hvordan politiet blir tildelt penger. Politiet har ikke alltid mulighet til å disponere midlene slik de vil, ettersom mange føringer kommer fra politikere på Stortinget og departementsnivå, i form av øremerkede midler til detaljerte tiltak. Det er ikke bare for politiet å disponere seg ut av økonomiproblemer.

Det finnes flere eksempler på at politiøkonomien tidvis detaljstyres ovenfra fra politikere, og at politiet med Politidirektoratet som fagorgan, ikke har særlig mye de skulle sagt når pengene er fordelt. Her er tre av dem:

• Et detaljert krav til hvor mange politifolk som skal ansettes i året, medfører varig behov for mer penger. Pengene følger stillingene, som politiet er tvunget til å fordele utover landet.

• Stortinget har gjennom Politireformen bestemt at alle operasjonssentraler i de nye distriktene bør ha omtrent 60 årsverk, selv om distriktene er ulike og har ulike behov. Noen distrikter må nå kanskje hente inn operativt personell for å nå antallet årsverk.

• I en tid med kraftig økning i antall flyktninger er det et voldsomt press på de ansatte i Politiets utlendingsenhet. Man kan stille spørsmål til om pengene bør brukes på uttransporter, eller om de burde vært brukt på asylregistrering. Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet tallfester kun at 7800 uttransporter skal gjennomføres.

Gjennom Tildelingsbrevet fra departementet til Politidirektoratet fastsettes en rekke rapporteringskrav og 24 definerte oppgaver politiet skal løse, samt titalls av resultatkrav innenfor såkalte styringsparametere. I tillegg kommer enda flere føringer for offentlige etater og justissektoren generelt. Politiet kan for eksempel ikke uten videre selv bestemme hvordan de skal bekjempe grov profittmotivert kriminalitet, de må gjøre det på en bestemt måte.

Professor Hansen mener det er rart at ikke et fagdirektorat som Politidirektoratet får styre pengene sine i større grad selv.

– Bør heller direktoratet får styre budsjetter innenfor større mål?

– Jeg mener nok det burde være situasjonen. Det er direktoratet som skal vurdere det faglige utbyttet. Å vurdere kvaliteten av tiltak bør ligge mer i fagdirektoratet enn i departementet, sier Hansen.

Hvis et departement styrer økonomien ved å detaljert definere hvordan målene skal nås, er konsekvensen at fagdirektoratet stadig vekk må opp på politisk nivå og synliggjøre hvor det er behov, for å få penger til det.

– Hva gjør at man ender der, er det manglende tillit til politiet fra politisk ledelse?

– I blant kan det være manglende tillit. Dels kan det være politiske spenninger, der et direktorat er mer ekspansive enn det departementet egentlig ønsker. Det kan spesielt gjelde kriminalitetsområder. Vi vet at det rundt politiet er ulike politiske oppfatninger, fastslår Hansen.

Professoren synes det er rart at politiet må bruke så mye penger på bemanning, når det flere ganger er påpekt at de henger etter på IKT-siden.

– Mister direktoratet litt av sin funksjon hvis de ikke får styre pengene selv?

– Ja, det gjør de når de får pålagt at midler for eksempel skal gå til bemanning. Med den fagkompetansen et direktorat er i besittelse av, skulle man tro at de selv kunne vurdere bemanning som et av mange virkemidler for å nå målene sine. Vi er i et system der det blir økt krav om å måle effekten av hver ting vi gjør. Hvis man belønnes budsjettmessig av detaljerte krav, så er man ute og kjører på ville veier, mener Hansen.

Hansens kollega på Handelshøyskolen BI, professor i samfunnsøkonomi Rune Sørensen, mener på sin side at det kan være gode grunner til at ikke alle direktorater har samme frihet.

– Direktoratene har ulike funksjoner og delvis av den grunn ulik grad av selvstendighet. Noen direktorater har ansvar for utredning og tilsyn, som Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, mens andre har et mer operativt ansvar. Det er rimelig å legge politiet under sterk politisk kontroll, men om kontrollen er for sterk er vanskelig å si, sier Sørensen.

Og det kan uansett ta tid for et direktorat å bli fritt, mener han.

– Politidirektoratet er nokså nytt, og departementets «vaner» kan være vanskelig å endre. I tillegg kommer nok at Stortinget har klare mål på en del områder, slik at statsråden må følge opp målene, sier Sørensen.

Kan lære av forsvaret

Hvordan skal politiet få fram behovet sitt til politikerne og de som sitter på pengesekken?

Forsvarssjef Haakon Bruun Hansen valgte å si det rett ut, da han 1. oktober dunket til på talerstolen og ba om så mye som 180 milliarder kroner over 20 år. De enorme summene må til for at Forsvaret skal være «relevant for framtiden», mener Bruun-Hansen gjennom sitt fagmilitære råd.

– En videreføring av dagens budsjettnivå vil svekke Forsvarets operative evne, sa forsvarssjefen.

Og politikerne var i stor grad enige. Forsvarsministeren innrømmet dagen etter en svekket forsvarsevne, og meldte at hun var klar for å øke forsvarsbudsjettet.

Er det virkelig så enkelt?

– Nei, svarer Aslak Bonde.

Bonde har jobbet som politisk journalist i mange år og titulerer seg i dag som politisk analytiker.

– Politidirektøren kunne ikke sagt det rett fram slik, men det handler nok mest om Politidirektoratets posisjon. Forsvaret har hatt sitt fagmilitære råd lenge, og klart å institusjonalisere at man kan gi noen strengt faglige råd til politikerne. Det er ikke sånn i politiet, sier Bonde.

Han peker på institusjonelle forskjeller mellom politi og Forsvaret, der politiet er mer underlagt departementet enn det forsvaret er.

– Det er en kjempeforskjell. Politikk styrer politiet i mye større grad enn forsvar. Det har nok noe med at man ikke får sett hvordan Forsvaret fungerer i det daglige, mens politiet fungerer hver dag. Det blir derfor mange meninger om politiet.

Bonde mener imidlertid politiet kunne stilt seg i en bedre posisjon for å nå fram.

– Man kan jo tenke seg en politidirektør som benyttet analysedelene av direktoratet for å analysere og legge fram hva slags politi man får med dagens penger på egenhånd, uten at det var initiert fra departementet eller Stortinget. Det er spennende å se på hva politiet kan lære av Forsvaret her. For eksempel har man i Forsvaret et helt institutt som lager tallgrunnlag og analyser. Er det noe forskningsmiljø på Politihøgskolen som tar samfunnsvitenskap og politikk inn i etaten på den måten, eller forsker de mest på politifaget? Det er ingen i politiet som peker på hva målene faktisk fører til. Det kunne kanskje gjort at man stod sterkere i å vise konsekvensen av politiske vedtak, sier Bonde.

Samtidig er det ikke lett å nå fram hos politikerne for et Politidirektorat som er langt mindre enn for eksempel Forsvaret.

– Det er ikke interesse på Stortinget for å gi POD økt kapasitet. Det er fruktbart for politiet å se til for eksempel Forsvaret, fordi det vil være til nytte for å få større forståelse for sammenheng mellom midler og virkning. På Stortinget tror jo politikerne at de styrker politiet. Jeg tror at PODs beskjed om å regne inn to prosent kutt i distriktsbudsjettene kommer som en overraskelse på politikerne, sier Bonde.

LES OGSÅ:

Politidirektoratet: – Begrensede muligheter for å styrke distriktene

Justis- og beredskapsministeren: – Vi må spørre oss hva som er viktigst

KOMMENTAR: Noe er fundamentalt feil