Politidistriktene strupes

I fjor høst kom pressemeldingen politifolk har ventet med lengsel på: «Milliardsatsing på politiet», proklamerte daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) i forbindelse med framleggelsen av den rødgrønne regjeringens siste statsbudsjett.

– Vi vil blant annet øke bemanningen til politiet lokalt og fornye IKT-løsningene for å gjøre det mulig å jobbe smartere, sa Faremo.

En snau måned senere var det arvtaker Anders Anundsens (Frp) tur. «100 millioner til mer politikraft» var tittelen på den nye ministerens pressemelding. Her skulle det satses på politiet.

Og på papiret ser alt såre vel ut for etaten i 2014. Politibudsjettet økes med 839 millioner kroner. Landets 27 politidistrikter blir tilgodesett med godt over 400 millioner kroner mer i 2014-budsjettet enn i 2013. Politidirektoratet (POD) er glade for det de ser som en klar forbedring.

«Politiet er tilført betydelige ressurser. Dette styrker arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Hoder og hender er vår viktigste ressurs», skrev assisterende politidirektør Vidar Refvik i POD da årets disponeringsskriv ble gjort kjent.

Men i politidistriktene murres det. Politimestrene ser en annen sannhet bak tallen, som bærer bud om en økonomisk hverdag hvor viktige investeringer må vike for å oppfylle politiske visjoner, og hvor distriktenes handlingsrom i realiteten er svekket i forhold til 2013.

Politiforum har sett nærmere på politidistriktenes budsjetter.

SE HVA RESULTATET ER I DITT DISTRIKT HER!

Skuffelse i Hedmark

Politimester Tormod Bakke løfter blikket fra Excel-arket som beskriver politibudsjettet i Hedmark politidistrikt for 2014. Han er betenkt.

− Jeg er skuffet over budsjettet for Hedmarks vedkommende. Vi får ikke forventet uttelling for utfordringer knyttet til beredskap spredd utover en stor geografi, sier Bakke.

Han er åpen på at det også i år blir en betydelig utfordring å holde budsjettet. Hedmark politidistrikt er blant distriktene som kommer aller dårligst ut. Politiforums beregninger viser at distriktet i 2014 opplever en nedgang på nesten sju millioner kroner i sine frie disponible driftsmidler i forhold til 2013.

Regnestykket er som følger: På papiret har Hedmark politidistrikt fått tildelt snaut 6,7 millioner kroner mer i 2014 enn i 2013.

Bak dette tallet igjen, ser vi at politidistriktets faktiske, økte bevilgninger for 2014, tilsvarer drøyt 11,4 millioner kroner. Men der POD gir med den ene hånden, tar de med den andre. I 2014-budsjettet til Hedmark politidistrikt, er det også lagt inn kutt for snaut 4,8 millioner kroner.

På papiret blir dermed økningen for politidistriktet rundt 6,7 millioner kroner, eller 2,3 prosent.

2,3 prosent tilsvarer imidlertid økningen i Konsumprisindeksen (KPI) fra januar 2013 til januar 2014. Justert for den generelle prisøkningen, har dermed Hedmark politidistrikt relativt sett fått tildelt like mye penger i år som i fjor. Altså ingenreelløkning i økonomisk handlekraft.

− Vi må finne ut hva vi skal prioritere innenfor den rammen vi har, og vi skal gjøre alt vi kan for å få mest mulig ut av de 293 millionene vi har fått, sier Bakke.

Det kan fort vise seg å bli en betydelig utfordring.

(saken fortsetter under bildet)

7,3 millioner mindre

Problemet for Hedmark politidistrikt - og for de andre politidistriktene - er at store deler av de økte bevilgningene er øremerket spesifikke formål. For Hedmarks del dreier det seg om totalt 7,3 millioner kroner som er satt av til blant annet nye årsverk, barnehus og grunnberedskap IP3 og IP4.

I seg selv gode formål, men siden politidistriktet i realiteten ikke er tilført ekstra penger til disse utgiftene, må de 7,3 millioner kronene dermed dekkes inn andre steder på budsjettet. Det kan bety 7,3 millioner kroner mindre til investeringer i nødvendig utstyr.

Hedmark politidistrikt må dermed se langt etter å få gjennomført en planlagt utskiftning av en allerede gammel bilpark. Politimester Bakke understreker overfor Politiforum at distriktet allerede i dag har flere politiansatte enn de har økonomi til, samtidig som politisk krav om ytterligere økt politibemanning binder opp store millionbeløp i årets budsjett.

For Hedmark politidistrikt er det snakk om snaut 3,2 millioner kroner for å dekke opp helårsvirkningen av de ni nyansettelsene distriktet måtte gjøre i fjor - ifølge tildelingsbrevet fra POD - samt drøyt halvannen million som skal dekke fire nye årsverk som lyses ut til sommeren.

Politimesteren ser ikke logikken i at POD, samtidig som de tilfører disse 4,7 millionene, også trekker fra drøyt 1,6 millioner i en såkalt «effektiviseringsgevinst».

− Vi har blitt vant til at det fra sentralt hold forventes effektivisering. Først må vi slankes, før vi kan øke bemanningen. Jeg mener at man på politisk nivå ikke forstår dette, sier Bakke.

Han har likevel et håp om at han skal klare å øke politibemanningen i 2014 for å møte kravet fra politisk ledelse om at økte politibevilgninger skal føre til mer mannskap.

– Overraskende svakt

Rune Bård Hansen er politimester i Vestfold politidistrikt. På grunn av sin demografi, hvor ingen av fylkets fem største tettsteder har nok innbyggere til å utløse Fürst og Høverstad-modellens storbytillegg, har distriktet hans i mange år kommet dårlig ut når budsjettmidler skal fordeles.

2014-budsjettet er ikke noe unntak.

– Budsjettet var overraskende svakt for mitt distrikt, og ikke slik jeg forventet. Vi forsøkte å påpeke at Tønsberg og Nøtterøy nå har over 50.000 innbyggere som bor i ett tettsted, noe som ville utløst storbytillegg, men fikk det ikke fordi innbyggertallet ikke er oppjustert hos Statistisk sentralbyrå (SSB) enda, sier Hansen til Politiforum.

Han trekker også fram beløpet som distriktet har fått tildelt som kompensasjon for lønns- og prisvekst som urovekkende lavt.

– Så vidt vi har regnet oss fram til, ligger kompensasjonen for 2013 oss på cirka 1,5 prosent. Det vil si at kompensasjonen er redusert fra 12,4 millioner kroner i 2012, til 5,0 millioner i 2013. Det stiller vi oss svært spørrende til. Hvilket tallmateriale er det som tilsier at lønns- og prisveksten var så lav i 2013? spør politimesteren

Han trekker fram tall fra SSB, som viser at lønnsveksten for ansatte i staten var på 3,6 prosent fra 1. oktober 2012 til 1. oktober 2013, og understreker også at KPI for 2013 var på rundt 2,3 prosent.

– I tillegg til underfinansieringen av pris- og lønnsveksten, skal distriktet redusere sin driftsramme med til sammen 4,2 millioner kroner som følge av generelle kutt, effektiviseringstiltak, oppgaveflytting (politiattester) og brukerbetaling for nødnett. Til sammen har dette ført til en situasjon hvor vi i realiteten har fått et pålegg om å ansette fem polititjenestemenn samtidig som vi får et kraftig kutt.

Politiforums beregninger viser at Vestfold politidistrikt i realiteten har en nedgang i frie, disponible driftsmidler på cirka 5,5 millioner kroner i 2014.

– Vi har fått beskjed fra POD om at de er klar over at budsjettsituasjonen er stram. Dette er ikke noe katastrofebudskap, men jeg slår fast at tildelingen til Vestfold var vesentlig lavere enn ventet, noe som medfører betydelige utfordringer, sier politimesteren.

(saken fortsetter under bildet)

Investeringsstopp

Tall fra etatens lønnssystem viser at Vestfold politidistrikt økte politibemanningen sin med over 17 årsverk i 2013, selv om de kun fikk tildelt midler til fem nye stillinger fra POD. De fem stillingene ble tildelt to stasjoner, og den øvrige veksten skyldes i sin helhet et større antall vakante stillinger enn normalt på et spesifikt tidspunkt. Disse vakansene ble fylt opp igjen i løpet av året, forklarer Hansen.

– Dette viser svakheten ved uvaskede målinger på helt spesifikke tidspunkter. Det høye antall ansatte og det generelle kuttet i rammeoverføringen, gjør det svært problematisk å ansette ytterligere fem årsverk i år.

– Vil dere klare å ansette disse fem?

– Det er veldig problematisk. Hvis vi ikke ansetter dem, så får vi ikke pengene. Jeg nøyer meg med å påpeke at det er et uhyre vanskelig mål å nå, hvis vi ikke når fram med tiltak som vi må gjøre for å spare betydelige millionbeløp, svarer Hansen.

Tiltakene han viser til, kom i stand etter et ekstraordinært ledermøte i distriktet. Utfordringen er at det er personellreduseringer som er det mest effektive sparetiltaket.

– Vi kan ikke si opp folk når vi er pålagt å oppbemanne, understreker politimesteren.

– Men vi iverksetter nå en tilnærmet stillingsstopp for sivile som ikke går i turnus, og innfører en tilnærmet investeringsstopp på utstyrssiden. Det innebærer en kraftig innstramming. Vi forsøker også å etablere et tettere samarbeid mellom politistasjonene, for å redusere bruken av overtid. Problemet er at mange av tiltakene vi setter inn ikke har noen umiddelbar effekt.

Hansen sier det ofte er slik at stramme budsjetter genererer kreativitet, og gir grobunn for smarte løsninger. Men med stadig flere pålegg om å ansette flere, tilby etterutdanning og opprioritere etterforskning, blir det vanskelig å få endene til å møtes.

– Vi føler at vi har fått pålegg om å prioritere enda mer enn før, innenfor et lavere budsjett. Til en viss grad kan det gi problemer med å følge opp pålagte mål. Det vil helt klart bli veldig utfordrende å nå målet om reell oppbemanning. Vi kommer helt sikkert gjennom året med brukbare resultater, men budsjettet er problematisk, sier Hansen.

Setter spørsmålstegn

Politiforum er kjent med i hvert fall fire andre politimestre som deler bekymringene fra Hedmark og Vestfold. Leder for Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, har selv fått tilbakemeldinger om stramt økonomisk handlingsrom - både fra egne lokaltillitsvalgte og toppledere.

De siste ukene har han besøkt nær halvparten av landets politidistrikter, for å delta på PF-lokallagenes årsmøter.

– Tilbakemeldingene jeg har fått, er klare på at driftsbudsjettene i politidistriktene i beste fall er på samme nivå som tidligere år. Flere steder antydes det at distriktene opplever en reell nedgang, sier Bolstad.

Forelagt Politiforums utregninger, sier PF-lederen at «ikke alt er som man tror».

– Dette viser at det at politidistriktene har blitt tilført 350 nye, fullfinansierte politistillinger, kan diskuteres. Samlet sett kan vi sette et stort spørsmålstegn ved om det faktisk stilles med full finansiering, sier Bolstad, med henvisning til at distriktene tilføres midler som skal dekke de nye stillingene, samtidig som de trekkes over 50 millioner kroner i «effektiviseringskutt».

Han presiserer at uttalelsene kommer på bakgrunn av tilbakemeldinger på årsmøter, samt Politiforums beregninger.

– Men befolkningen forventer at politiet skal løftes opp, og PF har skyhøye forventninger til dagens regjering. Budsjettet er påplusset en del, og det er positivt. Likevel er dette i underkant av behovet. Dette begrunnes blant annet med at driftsbudsjettet rett og slett blir for stramt.

Bolstad sier PF har meldt inn flere behov til 2015-budsjettet. Blant annet vil de presse på for at politiet skal få et eget investeringsbudsjett.

– Det blir feil å dekke alle behov innenfor ett budsjett. En plutselig, nødvendig oppgradering vil ramme distriktene. For noen distrikter vil en ekstrautgift på bare noen få millioner ramme driften hardt, understreker PF-lederen.

Refvik har forståelse

Assisterende politidirektør Vidar Refvik sier politidistriktene er nødt til å forholde seg til politisk øremerkede midler, men medgir at mange øremerkede formål i budsjettet er en utfordring for de som skal styre budsjettet.

– Fra Politidirektoratet (POD) er ønsket å få størst mulig frihet. Politimestrenes ønsker er også å få størst mulig frihet til å bruke midler ut ifra hvordan man ser det i det enkelte politidistrikt. Samtidig må vi akseptere at når vi får såpass mye nye midler, kan de bli øremerket i en periode, for å sikre at «pri én»-oppgaver blir løst, sier han til Politiforum.

De øremerkede midlene til nye politistillinger går også til et formål som er sterkt ønsket av etaten, understreker Refvik.

– Politimestrene opplever frustrasjon over at de blir tildelt stillinger på den ene siden, men trekkes en effektiviseringsgevinst på den andre siden, som langt på vei nuller ut ekstramidlene til stillinger?

– Det er riktig at det i budsjettildelingen er trukket inn en effektiviseringseffekt fra regjeringen. Denne var for 2014 på rundt 22 millioner kroner. Det ligger i proposisjonsteksten fra i fjor høst, hvor det forutsettes at man har en effektiviseringseffekt i politiet. Det betyr å gjøre ting smartere for å spare penger på enkelte områder, så overlater man til virksomheten å finne ut på hvilke områder man kan gjøre det. Det er en effektivisering som politidistriktene og særorganene må håndtere. De må gjøre ting smartere og bedre enn det de har gjort før, svarer Refvik, og legger til:

– Vi bruker ostehøvelen og fordeler det fastsatte kuttet prosentvis på distriktene, etter størrelsen på budsjettene.

I tillegg til denne effektiviseringsgevinsten får politidistriktene kutt på ytterligere 30 millioner, på grunn av budsjettforliket, og styrking arbeidet mot og forskningen om vold i nære relasjoner.

(saken fortsetter under bildet - KLIKK PÅ GRAFIKKEN FOR STØRRE VERSJON)

Distrikter i skvis

Politimestre Politiforum har snakket med, viser til at konsekvensen fort blir kutt i nødvendige investeringer.

– Er det ønskelig at politimestrene skal måtte velge mellom nyansatte og nyinvesteringer?

– Utfordringen er å balansere driftsbruken. Antall stillinger, årsverk, hvilke kostnader en må bruke på husleie og andre driftsutgifter, investeringer. Å finne en god balanse her, er den store utfordringen for politimestrene. Vi er nødt til å ha et visst investeringsnivå over tid, hvis ikke får vi større vedlikeholdskostnader. Det er viktig at det er en balanse mellom det tildelte budsjettet og aktiviteten i politidistriktene og særorganene. Det er en øvelse som må gjøres i politidistriktene.

– Politiforums beregninger viser at politidistriktene opplever en reell nedgang i frie, disponible driftsmidler. Da blir jo distriktene satt i en skvis?

– Ja da, det er utfordrende. Men vi har ønsket og har fått økt politibemanning, og da må vi langt på vei søke å håndtere de andre utgiftene så godt det lar seg gjøre. Hvis vi ikke hadde fått disse stillingene, så hadde ikke budsjettet blitt noe bedre av den grunn, svarer Refvik.

I skrivende stund er det sju politidistrikter som ikke har oppfylt kravet om nettoansettelser i 2013. Politidistriktene Troms, Follo, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Asker og Bærum, Østfold og Oslo får ikke tildelt penger for å gjøre 2014-ansettelser før 2013-ansettelsene er i boks.

– Vi har en dialog med disse distriktene, for å se hva som er årsaken, og eventuelt hva vi kan gjøre og hvordan vi kan ta det videre. Det er viktig for oss å få på plass et system som gjør at vi får dette til. At vi ansetter de folkene vi har fått penger til. Dette er øremerkede penger fra Stortinget og regjeringen, og det er vi bare nødt til å forholde oss til, sier Refvik, og fortsetter:

– Det som er viktig for oss, er at man i fortsettelsen oppfyller kravet til å ansette de nye studentene. Primært skal studentene i jobb så raskt som mulig. Det er det pengene er bevilget til.

– Tjenestemannsloven sier jo at det er den best kvalifiserte søkeren som skal få jobben, og da står ikke de nyutdannede først i køen?

– Det er helt rett, vi må ansette de som er best kvalifisert først. Derfor kan det ta noe tid før alle studentene som går ut fra Politihøgskolen (PHS) har jobb i politiet. Oversikten fra de siste årene viser at i løpet av ett år etter at studentene går ut fra PHS, har cirka 95 prosent fått jobb i politiet.

Redusert handlefrihet

På spørsmål om POD tror at alle politidistriktene vil klare å oppnå nettovekst i 2014, svarer Refvik at han tror distriktene «totalt sett» skal klare det.

– Det er noen som overoppfyller, og noen som ligger under. Det er jo en gang slik at vi må se dette litt over tid, sier den assisterende politidirektøren.

– Vestfold politidistrikt innfører en tilnærmet ansettelsesstopp for sivile for å kunne ansette politifolk. Hva tenker du om at distriktene kan måtte prioritere slik?

– Det er vanskelig å diskutere enkeltdistrikter, men innenfor tildelt budsjett er det politimesterens oppgave å prioritere de oppgaver som politiet har, og innenfor den rammen få til best mulig polititjeneste og på best mulig måte løse oppgavene sine. Det er politimesterens store utfordring, medgir Refvik.

– Øremerkingen er med på å redusere handlefriheten til en viss grad. Men en må balansere oppgaveløsningen sin i forhold til den rammen som en har fått, fortsetter han.

Budsjettet viser også at politidistriktene blir avspist med en prosentmessig mindre andel av det totale politibudsjettet i år enn i fjor - en nedgang fra 78,6 til 76,6 prosent.

– Det skyldes flere forhold, en viktig årsak er at det brukes 440 millioner kroner til utviklingskostnader i forbindelse med større prosjekter. Vi bruker mer på IKT-utvikling i år enn i fjor, for eksempel. Det andre er at enkelte av særorganene får økte bevilgninger, særlig Politiets utlendingsenhet (PU). Det gjør at prosentandelen forskyver seg, forklarer Refvik.

– Samtidig får POD 212 millioner ekstra på 2014-budsjettet enn på 2013-budsjettet. Hva går denne økningen til?

– Mesteparten er også der utviklingstiltak. Innenfor beredskapsområdet er det for eksempel besluttet innført fremskutt lagring, antallet tjenestemenn ved Beredskapstroppen er økt, antallet treningstimer for IP4 er økt til 48 timer og vi skal fram til 2015 øke antallet IP3-tjenestemenn fra cirka 650 til 1200. Det avvikles også flere stabskurs ved PHS. Dette er noen av de mange tiltakene som allerede er iverksatt. Noe går til en økning på driften av POD, cirka 20 millioner. Dette er midler som særlig benyttes innen beredskap, politifag og IKT-drift.

Fastsatt politisk

Pris- og lønnsjusteringen i årets budsjett, er en annen het potet hos politimestrene. Mens Konsumprisindeksen (KPI) lå på 2,3 prosent i fjor, blir de 27 politidistriktene tilgodesett med en pris- og lønnsjustering som ligger rundt 1,5 prosent.

– Lønns- og prisjusteringen er fastsatt i den årlige budsjettproposisjonen. Vi fordeler beløpet i samsvar med fordelingsmodellen for politidistriktene, sier Refvik.

Politiforum har vært i kontakt med Finansdepartementet for å få forklart hvordan pris- og lønnsjusteringen blir fastsatt. På grunn av regjeringens budsjettkonferanse lyktes det ikke å få en grundig forklaring på dette, men departementets kommunikasjonsavdeling opplyser at det i arbeidet med budsjettet, legges til grunn anslag for blant annet pris- og lønnsutviklingen for 2014.

I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet anslår de at en gjennomsnittlig årslønn vil øke med 3,5 prosent i år, mens KPI anslås å lande på 1,9 prosent for 2014.

Politidistriktene som etablerer det nye digitale nødnettet, opplever også at de får en betydelig ekstra utgiftspost. For Hedmark politidistrikt, utgjør det en merkostnad på 2,6 millioner kroner.

– Jeg skjønner at dette oppleves krevende. Utgiftene til nødnett i distriktene er ikke ubetydelige. Der beregnes det en brukerbetaling ut ifra antallet terminaler, samt at det blant annet trengs penger til tilpasning av operasjonssentralen. Mange steder må en bruke en god del midler på å tilpasse bygninger med nye tekniske systemer, kjøleanlegg, og så videre. Når nødnettet er ferdig utbygd i 2015-2016, vil totalregning for politiet bli på cirka 130 millioner årlig, som blir fordelt på distriktene og særorganene.

– Gis det ekstra tilskudd til å dekke dette?

– Nei, dette må dekkes innenfor rammen. Vi har noen innsparinger på kutting av analogt nett, men det blir en merutgift.

Investeringsplaner viktig

I media trekkes økningen i antallet politiårsverk fram som udelt positivt, både fra politisk hold og fra POD. På spørsmål om POD har vært flinke nok til å kommunisere ut at budsjettene samtidig inneholder flere kutt og øremerkinger, svarer Refvik dette:

– Vi kan sikkert bli mye bedre på å redegjøre for helheten i et budsjett. Men vi har regelmessig dette oppe på politisjefmøter. Der redegjør vi for alle sider ved budsjettet. Vi har også et drøftingsmøte med organisasjonene når budsjettet legges fram. Alle sider ved budsjettet blir lagt fram og redegjort for. Det er selvfølgelig anledning til å stille spørsmål ved innholdet i budsjettet og fordelingen av det. Så kan det tenkes at en kunne brukt mer tid på å diskutere konsekvenser, hva skal vi gjøre for å håndtere dette i det enkelte politidistrikt.

Han understreker at det er full åpenhet om alle postene i budsjettet, men medgir at de kunne brukt mer tid på å diskutere konsekvensene av kuttene.

– Er POD fornøyd med summen av penger som kommer fra politisk hold?

– Vi er svært fornøyd med at det både i 2013 og 2014 er bevilget penger til 350 nye politistillinger for politiet. Dette er et kraftig løft som vil være med på å gi bedre politidekning og således gi en bedre polititjeneste.

– Er det nok?

– De rammene vi får, må vi forholde oss til. Vår oppgave og politimestrenes oppgave er å få best mulig polititjeneste ut av de cirka 13 milliardene vi har fått for 2014. Vi kan få ganske mye polititjeneste ut av et sånt beløp. Vi bruker ikke tid på hva vi kunne gjort med det vi ikke har. Vi bruker tid på å se på hva vi kan gjøre med det vi har, svarer Refvik.

– Dette går inn i diskusjonen om politiet skulle hatt et investeringsbudsjett?

– Vi hadde jo investeringsbudsjett fram til 2001. Det er noe man kan diskutere. Uansett må politimestrene sørge for at de har planer for investeringer. Gode, realistiske og langsiktige investeringsplaner, gjør det mye lettere å styre investeringsporteføljen. Vi vil oppfordre distriktene til å legge slike langsiktige investeringsplaner. Da er det også lettere å omprioritere.