Høyres politiløfter vekker reaksjoner

– Jeg synes Høyre sine forslag i dag er fornuftige, og de er en naturlig fortsettelse av arbeidet Senterpartiet gjorde i regjering. Så synes jeg Erna Solberg må være ærlig om hvorfor vi mangler politifolk.

Det sier stortingsrepresentant Sandra Borch, etter at Høyre fredag la fram en ny kriminalitetspakke. 

Der lover partiet blant annet 1000 flere politifolk innen 2030, styrking av Økokrim og en ny enhet mot digital kriminalitet.

Det får flere av de andre partiene til å reagere. 

– Det har aldri vært flere folk på jobb i politiet

–  I 2019 kuttet Høyre og FrP opptaket på Politihøgskolen med 150 plasser, hennes egen justisminister Jøran Kallmyr sa da dette: «Vi er nødt til å tilpasse inntaket ut fra hvor mange politifolk vi vil ha i Norge i for eksempel 2025», fortsetter Borch. 

Sp reagerer derfor på at Høyre nå ønsker å reversere endringen de selv skal ha satt i gang. Det gjør også Arbeiderpartiet. 

– Det har aldri vært flere folk på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet. Det er om lag 300 flere årsverk i politiet nå enn da Erna Solberg styrte. At Høyre velger å fremheve at det har vært endringer i hvilken utdannelse ansatte i enkelte deler av politiet har, får være deres sak, sier Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Hun reagerer også på kritikken fra Høyre om endret kompetansesammensetning i politiet. 

– Slik detaljstyring ønsker ikke Arbeiderpartiet. Vi har tillit til at politiet selv vet hvilken kompetanse de trenger for å ta gjengene, og slå ned på økonomisk og digital kriminalitet. Politifolk er helt avgjørende, men de trenger også jurister, IT-folk, og økonomer for å lykkes, fortsetter Aas-Hansen.

– Ap bruker mindre tid på symbolpolitikk

Justisministeren understreker samtidig at Ap tar kriminaliteten på alvor, og at de har iverksatt flere grep for å bekjempe den.

– Det er bra Høyre støtter opp om mange av våre tiltak. Mye de peker på som løfter for framtida, gjør vi allerede i dag. For Arbeiderpartiet er det viktigste å gjøre mer av det som virker, og å bruke mindre tid på symbolpolitikk og retorikk.

Hun viser blant annet til satsing på ungdomsstraff, økonomisk inndragning og internasjonalt samarbeid

– Vi har sørget for raskere og bedre straffereaksjoner mot unge, tatt grep for å kunne doble inndragning av kriminelt utbytte bare i år, og styrket det nordiske samarbeidet mot organisert kriminalitet. Politiet er styrket med 5400 millioner kroner siden 2021 - en økning på 26 prosent, konkluderer hun.