Han øremerker flest politikroner

I løpet av Anundsens halvannet år som justisminister, har andelen av politidistriktenes budsjetter som har vært øremerket, i snitt ligget på 258,4 millioner kroner årlig.

Dette tilsvarer 77,9 prosent av den årlige budsjettøkningen til politidistriktene i 2014- og 2015-budsjettene. For de tre tidligere justisministrene, har tallet vært på mellom 44,3 og 50,6 prosent.

- Det er en ønsket utvikling å nå to politifolk per 1000 innbyggere i 2020. Da har justisministeren satt klare krav til at pengene som bevilges til å ansette nye politifolk, faktisk bruker dem til det. Det forklarer en stor del av øremerkingen, sier Vidar Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i Justisdepartementet.

Han understreker at han kun uttaler seg om øremerkingene under dagens regjering.

SE OVERSIKTEN OVER HVILKEN MINISTER SOM ØREMERKET HVOR MYE HER

- Må gjøre smarte grep

Den årlige økningen i politibudsjettet har vært på rundt 331,9 millioner kroner i snitt under Anundsen. Samtidig har cirka 295,5 millioner vært øremerket politistillinger og påtalejuriststillinger hvert av de to årene.

- Politietaten opplever nå at det kommer inn nye politibetjenter og jurister. Det er en styrking av politiet. Det blir feil å framstille det som noe annet, sier Brein-Karlsen.

- Tilbakemeldingene vi får, er at politimestrene må kutte i den andre enden for å få råd til nyansettelser, fordi økonomien er for stram?

- Kutt i form av effektivisering er ikke det samme som kutt i den andre enden. Hvis politimestrene gjør smarte grep, skal det ikke påvirke muligheten til å ansette nye. Men jeg forstår at driftsrammene som går til andre ting er relativt stram, og vi følger med på den utviklingen.

- Hvilke smarte grep tenker du på? Vi får tilbakemeldinger om at ansettelsesstopp, innkjøpsstopp og nedbemanninger må til.

- Hvordan de ulike effektiviseringstiltakene er satt inn i de ulike distriktene, det er forhold som Politidirektoratet må svare på. Jeg tror også lederne i politidistriktene er bedre i stand til å finne ut av det enn det jeg er. Jeg er helt sikker på at med den veksten som nå ligger i budsjettene, så finnes det rom for effektiviseringstiltak, istedenfor å nedbemanne med en gang for å vise at dette er ille, svarer Brein-Karlsen.

Har tillit til politimestrene

Han medgir at det finnes en grense for hvor lite frie, disponible driftsmidler politimestrene kan ha.

- Politimestrene kan ikke ha et budsjett som ikke gjør dem i stand til å prioritere. Vi følger selvfølgelig med på dette, og det er jeg sikker på at Politidirektoratet også gjør, for å finne en balanse, sier statssekretæren.

Han viser til at det følger penger med som skal gå til å ansette nye politifolk og jurister.

- Nye jurister vil for eksempel gjøre straffesakskjeden bedre, og det vil da være mulig å gjøre oppgavene mer effektivt. Dette bidrar jo til større handlingsrom for den enkelte politimester, sier han.

- Men når politidistriktene ikke har råd til biler og utstyr til de nyansatte, har de egentlig handlingsrom da?

- Vi har virkelig et handlingsrom igjen. Det er en plikt i politidistriktet å legge opp til en hensiktsmessig fordeling mellom drift og investering. Jeg har tillit til at politimestrene får til en best mulig utnyttelse av de midlene de har, svarer Brein-Karlsen.

Lover ikke omstillingsmidler

På spørsmål om han har forståelse for frustrasjonen ute i politidistriktene, svarer han dette:

- Jeg kan si at vi ser problemstillinge, og den følger vi med på. Vi ønsker like mye som politimesteren å ha en fornuftig balanse mellom hvor mye frie midler de har tilgjengelig, og hvor mye som brukes sentralt.

Brein-Karlsen viser også til at det nå skjer en formidabel omstilling i norsk politi, og mener det da er hensiktsmessig at Politidirektoratet står for mye av jobben opp mot dette på vegne av distriktene.

- Det forklarer også litt at flere midler er bundet opp nå enn tidligere.

- Kan politidistriktene forvente ekstra omstillingsmidler i forbindelse med politireformen?

- Det er vanskelig å forskuttere det nå, men vi har fått innspill om det fra flere. Vi er selvfølgelig opptatt av å få en vellykket gjennomføring av reformen. Så får vi ta slike konkrete spørsmål i forbindelse med budsjettbehandlingen.

- Det vil med andre ord først være aktuelt med omstillingsmidler neste år?

- Vi får se hvilket budsjett det er aktuelt for.