De er politiets budsjettapere
I mange år har politiet blitt trukket fram som budsjettvinner, men siden 2003 har politimestrene fått 515 millioner mindre å rutte med.
Publisert
Sist oppdatert
På papiret ser alt såre vel ut. Landets 27 politidistrikter fikk tildelt over ti milliarder kroner på årets politibudsjett. Det er nesten en dobling fra 2003-budsjettet, hvor distriktene endte opp med drøyt 5,4 milliarder kroner.
Politiforum har imidlertid gått nærmere inn på tallene. Fordi Oslo politidistrikt tidligere lå inne som en egen post i Statsbudsjettet, har dette distriktet vært vanskelig å sammenligne med de øvrige. Tallene vi nå presenterer, gjelder derfor for de 26 andre politidistriktene.
Resultatet er nedslående for politimestrene. For selv om disse politidistriktene fikk økt budsjettene sine med 3,5 milliarder kroner fra 2003 til 2015, har beløpet som politimestrene kan disponere fritt, sunket med 515 millioner kroner i samme periode. Hvordan kan det ha seg?
Slik er utregningen
Som Politiforum forklarte i vår artikkel om fjorårets budsjett, skyldes dette i hovedsak to ting:
1. En stor del av politimestrenes budsjetter blir satt av til pris- og lønnsjustering, og utgjør i så måte ikke en reell tilførsel av ekstra penger til politidistriktene. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på 2,1 milliarder kroner, altså godt over halvparten av den totale budsjettøkningen.
2. En nesten like stor del av politiets budsjetter blir satt av til å dekke øremerkede tiltak, som for eksempel tildeling av nye politistillinger, uttransporteringer eller barnehus. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på snaue 1,9 milliarder kroner som ikke kan brukes til noe annet enn det de er øremerket til.
SE GRAFIKK - SLIK FORSVINNER POLITIKRONENE
Til sammen ble dermed politimestrene fra 2003 til 2015 tildelt fire milliarder kroner de ikke selv har råderett over. Differansen mellom de bundne midlene og budsjettøkningen i kroner og øre, er dyster lesing for politilederne i distriktene:
Nedgangen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler har vært 515 millioner kroner.
Politidistriktene som har opplevd den største nedgangen i politimestrenes økonomiske handlingsrom, er Sør-Trøndelag (45,1 millioner kroner mindre), Agder (44,7 millioner), Vestfold (36,5 millioner) og Hedmark (32,9 millioner).
Verst stilt er de mindre politidistriktene, som for eksempel Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Helgeland og Salten, som i utgangspunktet har små budsjetter. Der tilsvarer reduksjonen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler over ti prosent av det totale 2015-budsjettet.
Hva betyr dette?
Konsekvensene dette får for politidistriktene, kan være dramatiske. Politimestrenes frie midler er pengene som grovt sagt skal brukes til «alt annet», som for eksempel utstyr, sommervikarer og etterutdanning for ansatte.
Kilder opplyser til Politiforum at dette betyr at den gamle og slitte politibilen som distriktet hadde planer om å bytte ut, kanskje må kjøre i ett år til. Det blir færre av de nye, sårt trengte hjelmene. Avhørsrommet står fortsatt tomt, fordi det ikke er penger til å kjøpe inn avhørsutstyret.
Men fordi politimestrenes handlingsrom har blitt så sterkt redusert over så mange år, fører dette først og fremst til at distriktene må sjonglere med stillingene. Det blir mindre sjanse for sommerjobb til nyutdannede politifolk. Folk i permisjon, eller ansatte som slutter, blir kanskje ikke erstattet.
Og hvis «uerstattelige» ansatte slutter, som for eksempel noen på operasjonssentralen, er de nødt til å bli erstattet - for eksempel ved at en etterforskerstilling flyttes. Dermed blir det en stilling mindre på etterforskning.
Politiforum vet at det nå er krisestemning i flere av landets politidistrikter. Stramme budsjetter har blitt strammere, og politimestrene har store problemer med å få endene til å møtes.
