Anundsen: – Ikke tvil om at ressurssituasjonen er anstrengt

Justis- og beredskapsministeren mener bemanningsøkningen i politiet de siste årene viser at regjeringen satser på politiet.

– Det er bevilget penger til 1054 nye politistillinger siden jeg begynte som justis- og beredskapsminister. Da er det vanskelig å skjønne at politidistriktene ikke er i en bedre situasjon nå enn før. Politidistriktene må heller ikke glemme at en del oppgaver er flyttet fra politidistriktene til Politidirektoratet (POD), sier Anundsen til Politiforum.

Han fastholder at norsk politi har enorme muligheter, men medgir at økonomien nok kan føles vanskelig for distriktene.

– Vi har fått bevilget tre milliarder kroner mer til politiet siden regjeringsskiftet, men det er ikke noe tvil om at ressurssituasjonen i politidistriktene er anstrengt. Mye av veksten har gått til stillinger og konkrete satsinger, og jeg ser at det frie handlingsrommet i politiet har blitt mindre. Men aldri før har vi fått så mye ut av ressursene som vi gjør nå. Så må vi bare erkjenne at det er mindre til den frie satsingen som politidistriktene kunne gjøre før.

– Tidenes beste resultat

Ansvaret for og finansiering av barneavhør ble også overført fra domstolene til politiet i fjor, men en nær dobling i antallet avhørssaker har spist av ressursene til politiet. Det samme gjorde kostnaden ved 21.000 flere asylsøkere som strømmet inn over grensene.

– Kostnadene dette medfører går ut over andre deler av norsk politi. Det kan gjøre at man må utsette det planlagte politibilkjøpet et års tid. Men når det gjelder bilsituasjonen i politiet, så kjøper politiet rundt 110-130 biler i året. Det er omtrent samme volum som politiet har hatt en del år nå, understreker ministeren.

At politidistriktene varsler at de nå kommer til å drøye med ansettelser av nyutdannede, uroer ikke Anundsen. Han viser til at over 97 prosent av fjorårets nyutdannede politistudenter nå har jobb i politiet.

– Det mener jeg er tidenes beste resultat. Så stor prosentdel av de nyutdannede i jobb, tror jeg ikke vi har sett før på denne tiden av året. Så om Politiforum viser til at POD har endret noe på teksten i tildelingsbrevet fra departementet og videre ut til politidistriktene, er jeg ikke bekymret for at POD ikke har forstått hva vi har ment. Vi ser at de som går ut fra PHS får jobb, sier Anundsen.

Han viser med dette til at punktet om at ansettelsesprosessene i politiet må starte «tidlig på året», er utelatt i PODs disponeringsskriv. Dermed kan politidistriktene forholde seg til den mindre forpliktende formuleringen «så tidlig som mulig».

En ekstra utfordring

Om bruken av vakanser som budsjettregulatorer i politidistriktene, sier Anundsen videre:

– Det vil alltid være et dilemma, når potten blir liten i forhold til hva som skal prioriteres av utgifter. Men vi skal ikke redusere politikraften, det vil jeg følge nøye med på.

I mange politidistrikter uttrykkes det også frustrasjon over at de pålegges effektiviseringskutt etter «ostehøvelprinsippet». Tilbakemeldinger til Politiforum er at dette er som å selge skinnet før bjørnen er skutt, fordi det så tidlig i politireformen ikke er mulig å hente ut noen gevinster.

Anundsen understreker imidlertid at kuttet ikke er knyttet opp mot politireformen.

– Effektiviseringskravet som kommer til uttrykk gjennom tildelingsbrevet, kommer ikke som følge av reformen. Dette er en del av ABE-reformen som alle statlige foretak blir pålagt. Jeg mener det er langt unna å være et uoverkommelig krav å effektivisere politiet med mellom 0,5 og 0,7 prosent årlig, sier han.

Han gir ikke noe håp om at dette årlige kravet om effektivisering skal ta slutt under denne regjeringen.

– Dette er ikke en ostehøveleffektivisering som vil komme bare en gang. Dette er et krav til all offentlig virksomhet om hele tiden å gjøre reelle effektiviseringer, sier Anundsen, som viser til at det i politiet er betydelige effektiviseringsgevinster å hente innen innkjøp, merkantile avtaler og husleie.

Han medgir imidlertid at politiet er i en spesiell situasjon sammenlignet med andre statlige etater.

– Politiet møter krav om effektivisering, samtidig med et bemanningskrav. Det gir en ekstra utfordring til etaten.

Reduserer ikke forventningene

Justis- og beredskapsministeren er optimistisk på politiets vegne, selv om han erkjenner at politiet står i en krevende tid. Han sier alle i politiet, ham selv inkludert, har et ansvar for å bidra til at politiet lykkes i omstillingsprosessen som etaten nå står midt oppi.

– Jeg reduserer ikke forventningene til leveransene fra politiet, fordi jeg har stor tillit til de ansatte i politiet. Jeg erfarer at de er omstillingsvillige og dyktige til å gjøre endringer, men fremdeles tror jeg ikke det beste politiet vi kan få, er det politiet vi har nå. Fremdeles kan noe forbedres, selv om vi har et veldig godt politi nå, sier Anundsen.

Han understreker imidlertid:

– Skal vi få snudd politiskuta, er det viktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor det blir problemer fordi vi ikke smører maskineriet nok.

Tajik: – Alvorlige tall

Hadia Tajik (Ap) er bekymret for den økonomiske situasjonen i politidistriktene.

Lederen for justiskomiteen på Stortinget beskriver resultatet av Politiforums utregninger om nedgangen i politidistriktenes frie driftsmidler som «alvorlige».

– For Arbeiderpartiet er det et mål at midlene skal komme ut til politiets ytterste ledd og vi diskuterer gjerne løsninger for å få dette til. Det er også bemerkelsesverdig å se hvor dårlige driftsbudsjettene blir under Anundsens ledelse, til tross for at han selv ofte trekker frem at han har fått mer penger til politiet, sier Tajik.

Hun er også kritisk til regjeringens effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt, som også rammer politiets budsjetter.

– Kuttene har slått kraftig ut, men det har ikke redusert byråkratiet. Tvert i mot meldte Aftenposten om nesten 8000 flere byråkrater under denne regjeringen. Det er vanlige politifolk disse kuttene rammer, og det rammer polititjenesten folk har krav på. Jeg mener Høyre og Fremskrittspartiet bør se på disse kuttene på ny. Dette er særlig aktuelt nå når politireformen skal gjennomføres og man trenger økonomisk handlingsrom for å foreta nødvendige prioriteringer, sier Ap-politikeren.