821 millioner kroner ekstra: Dette skal økningen i statsbudsjettet gå til

821 millioner kroner ekstra: Dette skal økningen i statsbudsjettet gå til

Budsjettøkning på 821 millioner kroner betyr ikke mer handlingsrom for distriktene. Hvor tar pengene veien?

Justis- og beredskapsdepartementet har den siste tiden slått tilbake mot de som har sagt ifra om lite penger og rustne kjerrer i politidistriktene.

– Politiet har blitt tilført 1,5 milliarder kroner siden vi tok over regjeringsmakta og får 2,7 milliarder over budsjettet neste år. Jeg forutsetter at politimestre og Politidirektoratet er i stand til å utstyre politiet med nødvendig verktøy med de tildelingene som er, sa Vidar Brein-Karlsen til NRK.no forrige uke.

Men senest i vår kunne Politiforum fortelle at politimestrene landet rundt fikk mindre å rutte med etter at pris- og lønnsjusteringer og penger satt av til stillinger var trukket fra. Til sammen hadde distriktene fått over en halv milliard kroner mindre i frie driftsmidler fra 2003 til 2015.

2016-budsjettet blir ingen helomvending, viser en gjennomgang av budsjettøkningen Politiforum har gjort.

For 2016 har Justis- og beredskapsdepartementet satt av litt over 14,2 milliarder kroner til driftsutgifter for Politidirektoratet, særorganene (unntatt PHS og PST) og politidistriktene. Det er en oppgang på nesten 821 millioner kroner fra det vedtatte budsjettet for 2015.

Det er bare ett problem for distrikter og driftsenheter med trange budsjetter: Alle de friske midlene er bundet opp til bestemte formål.

Stillinger, lønnsjusteringer, IKT og reform

Stillinger koster mest. 163,2 millioner skal gå til 347 nye stillinger for 2016-kullet på Politihøgskolen. Videre skal 160 millioner brukes til helårsvirkning for de som ble ansatt i år, samt 19,2 millioner til helårsvirkning for politijurister og PST-stillinger.

122,2 millioner kroner må brukes til pris- og lønnsjusteringer. Dermed har 464,6 millioner – mer enn halvparten av busjettøkningen – allerede forsvunnet til stillinger og lønnsjusteringer.

En oppstart av IKT-modernisering koster 100 millioner kroner og penger til blant annet omstillingsmidler i arbeidet med politireformen koster 124,4 millioner kroner. 689 millioner av 821 millioner er nå bundet opp.

Nesten én milliard er øremerket

Men det øremerkes også penger til en rekke mindre kostnader og konsekvenser av tidligere prioriteringer. Her finner vi blant annet arbeid med Beredskapssenteret (25 millioner), Statens barnehus og avhør av barn (43 millioner), utgifter til asyloppgaver og retur (56 millioner), samt utgifter knyttet til oppdrag i Middelhavet (45 millioner).

Som følge av salgsutgifter og refusjoner har budsjettet en økning på 105 millioner, men disse er bundet opp til oppgavene de kommer fra.

Legger man sammen alt dette, er etter det Politiforum forstår over 990 millioner kroner øremerket i årets statsbudsjett. Det er mer enn hele økningen i budsjettet, hvis man sammenligner med vedtatt budsjett for 2015. Ingen av kronene kan brukes i biler eller materiell ute på politistasjoner og lensmannskontorer.

Prosjekter som avsluttes og engangsinvesteringer gjør imidlertid budsjettet man sammenligner med reduseres før den øremerkede nesten-milliarden legges på. Klarer politiet også å avbyråkratisere for 66,9 millioner kroner neste år, skal politiet skal politiet etter beregningene ikke gå i underskudd på driftsutgiftene.

Men distrikter og direktorat som ønsker seg ekstra, frie midler, må etter alt å dømme se langt etter dem også i 2016.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen var til stede sammen med Nina Skarpenes fra PHS og politidirektør Odd Reidar Humlegård da PHS-studentene ble uteksaminert i sommer. Regjeringen vil prioritere å få politifolk i jobb også framover, forteller han.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen var til stede sammen med Nina Skarpenes fra PHS og politidirektør Odd Reidar Humlegård da PHS-studentene ble uteksaminert i sommer. Regjeringen vil prioritere å få politifolk i jobb også framover, forteller han. Foto: Ådne Sinnes

Statssekretæren: – Skal komme de ansatte til gode

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), medgir at alle økningene i 2016-budsjettet er tiltenkt bestemte formål. Men han påpeker at budsjettmidlene skal komme politimenn- og kvinner til gode.

– Hvordan skal man ved hjelp av budsjettøkningene utstyre politimenn og -kvinner med nytt og moderne utstyr, når økningen i budsjettene er bestemt til andre formål?

– I statsbudsjettet for 2016 foreslår Regjeringen blant annet å øke bevilgningen til politiet med 100 millioner kroner til oppstart av modernisering av politiets IKT-systemer. Det står at IKT-midlene skal komme ansatte, publikum og samarbeidspartnere til gode, svarer Brein-Karlsen i en e-post, med understrek under ordet ansatte.

– Prioritering og gjennomføring av ulike IKT-tiltak vil bli avklart etter nærmere dialog med POD. Påstanden i spørsmålet om at økningen i budsjettet ikke skal gå til å bedre hverdagen for ansatte i politiet, er derfor ikke riktig, skriver statssekretæren.

Selv om nye midler i stor grad bindes opp til stillinger, mener Brein-Karlsen at de øremerkede satsningene utgjør en liten del av totalen når de utgjør rundt 7 prosent av det totale driftsbudsjettet.

– Resterende midler kan brukes slik at de gir høyest mulig måloppnåelse, så lenge føringen om økt politibemanning holdes, svarer han.

Vil vurdere investeringsbudsjett

Økning i politibemanning til to politifolk per tusen innbygger, vil koste mye i årene som kommer. Prislappen for hvert kull som blir ansatt vil være mellom 322 og 377 millioner kroner per kull hvert år, ifølge fremskrivninger fra Politidirektoratet. Totalt vil summen være 6,6 milliarder kroner mellom 2016-2020.

Vidar Brein-Karlsen forteller at de vil fortsette å prioritere stillinger.

– Økt politibemanning er en prioritert oppgave for regjeringen. Målet er to politifolk per 1000 innbyggere i snitt i løpet av 2020. Øremerkede satsinger som bemanning og IKT-program kommer som en ren påplussing på politibudsjettet. Det vil si at politiet ikke må nedprioritere andre områder som følge av satsingen.

En tanke om å innføre et eget investeringsbudsjett i politiet, slik at materiell og utstyr ikke må konkurrere med andre formål om pengesekken, har vært luftet av flere. Og det har også vært til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert dette, og vi vil vurdere dette igjen på et senere tidspunkt, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen.

Til toppen