Kronikk
«Trusselen mot politiutdanningen er en stråmann»
Kompleksiteten i politioppgavene og kravene til utførelsen har for lengst blitt slik at en felles utdanning for støttefunksjoner i politiet snarest mulig må gjeninnføres.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Mens det ikke er noen tvil om at FrP og Jon Helgheims forslag om en ny kortere utdanning ikke utgjør en rask nok løsning på problemene nå - der må gjeninntredelsesbonus og storbytillegg til - så er det forstemmende å lese tilsvarene fra rektor Skarpenes PHS og noen av de ansatte.
Dessverre følges de i noen grad av min egen forbundsleder i å mane frem bilder av inkompetente som herjer i gatene - et skremmebilde som har lite å gjøre med norsk virkelighet.
Å finne løsninger er tilsynelatende kun et mål hvis man tvinges til det, på etterskudd. Alt er vanskelig, og/eller farlig, kun idealer er rene nok.
Her kunne man med fordel sett til Forsvaret, som virker å i større grad har forstått at menneskene man har akkurat nå, er den viktigste ressursen.
Her kunne man med fordel sett til Forsvaret, som virker å i større grad har forstått at menneskene man har akkurat nå, er den viktigste ressursen, og må nyttiggjøres mest mulig.
PHS synes ikke å ha tatt innover seg situasjonen Europa, Norge og politiet befinner seg i, eller behovene som samfunnet, etaten og de ansatte i den har.
Provoserende
Direkte provoserende er det at mens PHS, når de tvinges, leverer både en desentralisert samlingsbasert utdanning slik at det nå finnes to ulike utdanningstilbud for 3-årig bachelor i Nord-Norge og en ettårig etterforskerutdanning for folk med annen bachelorgrad.
Samtidig har skolen i all stillhet avviklet hele utdanningstilbudet for flere tusen allerede ansatte i etaten med begrenset politimyndighet, som det i sin tid tok nesten ti år å få på plass.
I mer enn fire år har det ikke lenger eksistert noen form for utdanning for arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere og andre ved PHS.
I mer enn fire år har det ikke lenger eksistert noen form for utdanning for arrestforvarere, grensekontrollører, transportledsagere og andre ved PHS. Samtidig gis det få andre tilbud med mindre man har treårig bachelor.
Om dette henger sammen med drømmen om universitetsstatus, laugsvirksomhet eller sortering av ansatte i A og B-lag skal være usagt.
Men å fjerne forutsetningene for at noe skal fungere, og deretter påpeke at det ikke fungerer fordi man er prinsipiell motstander av noe, er en gammel strategi - som gjentatte ganger har vært brukt mot andre stillings- og utdanningskategorier i etaten enn to-, senere treårig, politiutdanning.
En stråmann
Trusselen mot den treårige utdanningen er en stråmann.
Trusselen mot den treårige utdanningen er en stråmann, og synes å dekke over manglende interesse, eller vilje til å ta ansvar for, og gi anerkjennelse til resten av etaten.
Det er kanskje heller ikke annet å vente i et politi som virker å være motvillige til å gi ansatte med annen bakgrunn enn treårig PHS-bachelor beredskapsfunksjoner eller øvelse for scenarier vi kan stå overfor.
Hele ansattkategorier «finnes ikke» i krisesituasjoner, samtidig som man skriker om flere utdanningsplasser for å fylle opp etter folk som ikke blir i etaten.
I det daglige brukes IP4-mannskaper ukritisk til transport- og vaktholdsoppdrag samt flyreiser, mens ansattkategoriene opprettet for å ta disse oppdragene holdes på minimumsnivå så de ikke er i stand til å fungere etter intensjon.
Når alle de gode kollegene uten treårig politiutdanning i politiet da gjør den gode jobben de gjør, uten utdanning fra PHS, peker det enten på at utdanningen ikke er så viktig og nødvendig som noen vil ha det til, eller at vi i dag opererer utfra flaks, tilfeldigheter og en helt urimelig opplæringsbyrde pålagt de enkelte distriktene.
Felles utdanning
Kompleksiteten i politi-oppgavene og kravene til utførelsen har for lengst blitt slik at en felles utdanning for støttefunksjoner i politiet snarest mulig må gjeninnføres.
Kompleksiteten i politioppgavene og kravene til utførelsen har for lengst blitt slik at en felles utdanning for støttefunksjoner i politiet snarest mulig må gjeninnføres, utvidet til ett år/60 studiepoeng.
Den bør være nett-/samlingsbasert og kunne tas ved siden av 100 prosent stilling, med en overgangsordning for allerede ansatte med lang tjenestetid.
Oppå denne årsenheten for et konstabelkorps som dekker funksjonene arrestforvarer, grensekontroll og transportledsagelse, vil en egen modul med særskilte opptakskrav for bevæpnet vakthold sørge for at dette kan løses uten å legge beslag på ressursene våre med 3-årig utdanning.
Man vil i tillegg ha grunnlaget for utdanning til en ny og sårt tiltrengt politireserve på plass.
I tillegg er det behov for emnegrupper og utdanninger for sivile operatører på operasjonssentral og forvaltningsansatte, som både vil kunne lette rekruttering og bruken av ansatte med annen utdanningsbakgrunn og kompetanse i politietaten.
Mer attraktivt
Grunn- og videreutdanning som ansatt vil gjøre politiet mer attraktivt.
Det vil også sikre at vi beholder ansatte, som gjennom videre utdanning ved siden av jobb ønsker å utvikle seg i etaten, fremfor den utdaterte ensidige fokuseringen på et snevert utvalg 22 år gamle mennesker som i en del tilfeller ikke vet hva de går til, og forsvinner ut av etaten igjen når de finner det ut.
Modulbasert tilnærming vil gi en ekstra vei til 3-årig utdanning for de som er egnet og som det finnes behov for.
Hvis ikke resten av etaten og PHS nå kommer etter og begynner å levere løsninger, så vil noen andre gjøre det i stedet.
Dyktige politiledere med god situasjonsforståelse har skjønt det. Ansatte på gulvet, uavhengig av bakgrunn og stillingskode, har skjønt det. Politikerne har skjønt det.
Hvis ikke resten av etaten og PHS nå kommer etter og begynner å levere løsninger, så vil noen andre gjøre det i stedet.
Kan gi privatisering
En kommende regjering kan tenkes å forbigå en uvillig skole og etat og gi bevæpnede vaktholdsoppdrag, og opplæringen for det, til private selskap som i Sverige.
Det vil både samfunnet, PHS og norsk politi tape på.
I stedet for å snakke ned Danmarks løsning bør PHS komme ut fra bakrommet og se på hva som fungerer ved den og tilsvarende i Tyskland, hva som må forbedres, og i første omgang levere det de allerede er forpliktet til.
PHS burde lede veien med å finne gode løsninger, og levere til alle de ansatte som ikke har fått utdanningen sin de siste årene.
I mellomtiden får honnøren gå til Lena Reif, Kjetil Ravlo, Grete Metlid og Martin Strand, for å ha meningers mot, situasjonsforståelse og løsningsvilje.