«Ettårig politiutdanning: Kortsiktig hasteløsning til langsiktig skade?»

Forrige uke foreslo justiskomiteens leder Jon Helgheim (Frp) å innføre en ettårig politiutdanning som skal kvalifisere for å kunne utføre bevæpnet vakthold, sikring og transport. 

Forslaget beskrives som en «hasteløsning» på politiets kapasitetsmangel: Ved å benytte politipersonell med en ettårig utdanning til vakt-, sikrings- og transportoppdrag, kan politipersonell med treårig bachelorutdanning frigjøres til andre viktige oppdrag og forhindre at de søker seg bort fra politiet. 

Helgheim viser til Danmark som forbilde, der man siden 2017 har tilbudt en halvårig politikadettutdanning med fokus på vakthold, grensevakt, terrorsikring og arrestanttransport.

Har møtt motstand

Forslaget har møtt mye motstand, blant annet fra leder for Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold, som advarer om «amerikanske tilstander» og er bekymret for at en slik ny polititype ikke vil kunne håndtere alvorlige situasjoner som kan oppstå, og for at det kan svekke tilliten til politiet.

Vi anerkjenner at norsk politi har alvorlige bemanningsutfordringer som må løses, men mener at man bør være varsom med å endre på politiutdanningen dersom man ønsker å løse «akutte» problemer som krever «hastige» løsninger. 

Utdanning krever nemlig langsiktig strategisk planlegging. Resultater av endringer i utdanning og studentopptak lar seg ikke høste over natten, og er derfor uegnet til å løse problemer som må håndteres her og nå.

LES OGSÅ

Vil ha ettårig utdanning for væpnet vaktpoliti

Politiforskere advarte

I 2008 ble det fastsatt et langsiktig bemanningsmål om 2 politiårsverk per 1000 innbyggere, og for å oppnå dette ble opptaket av politistudenter økt fra 432 i 2008 til 720 i 2010. 

I 2018 mente regjeringen Solberg at målet var oppnådd, og i løpet av de neste to årene ble Politihøgskolen pålagt å redusere opptaket fra 720 til 400 studenter. 

Politiforskere advarte mot å gjennomføre en så drastisk reduksjon uten å gjøre en grundig vurdering av hvor mange politiårsverk politiet ville trenge på sikt. Dette ble ikke gjort, og det skyldtes antagelig at det i lengre tid hadde vært vanskelig for nyutdannede å få seg fast jobb i politiet. 

Situasjonen endret seg raskt

I 2024 var det fortsatt krevende for de knappe 400 som ble uteksaminert fra Politihøgskolens bachelorutdanning, men situasjonen endret seg raskt. 

I 2025 ble det plutselig arbeidssøkers marked i politiet. 

Selv om regjeringen Støre hadde økt opptaket til Politihøgskolens bachelorutdanning til 500 i 2022, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig til å dekke politiets behov da de 500 ble uteksaminert våren 2025. 

Denne historien viser hvor fort ting kan endre seg dersom man ikke har en rekrutterings- og bemanningsplan som tar høyde for langsiktige behov.

Grunn til å advare

Helgheim mener at vi har noe å lære av Danmark. Det er vi enige i, men kunnskap om hva som har skjedd i Danmark gir derimot grunn til å advare mot å gjøre det samme her.

I Danmark ble en halvårig politikadettutdanning etablert som en hasteløsning på et akutt behov. Behovet ble utløst av terrorangrepet på kulturinstitusjonen Krudttønden og den jødiske synagogen i februar 2015 og «migrantkrisen» i september samme år, da et stort antall flyktninger og migranter gikk til fots på motorveiene over den sydlige grensen til Danmark. 

Dette krevde massiv polititilstedeværelse både ved grenseoverganger og ved et stort antall sårbare mål, og har i etterkant betyd et stort arbeidspress og økt overtid for danske politifolk.

Fra tre til to år

Hva Helgheim ikke nevner når han fremstiller den danske løsningen som et forbilde til etterfølgelse, er at dansk politi opplever store utfordringer med å rekruttere søkere til både politikadettutdanningen og den ordinære politiutdanningen. 

Samtidig med at den halvårige kadettutdanningen ble innført, så besluttet danske myndigheter å endre den generelle politiutdanningen fra en treårig profesjonsbachelor til en toårig etatsutdanning. 

Dette for å løse det akutte bemanningsproblemet som dansk politi sto overfor. 

Sterkt kritisert

De hastig besluttede endringene av den danske politiutdanningen har blitt sterkt kritisert av både forskere og det danske politiets fagforbund, som beskriver dem som ugjennomtenkte og skadelige på lang sikt og viser til Norge som et forbilde når det gjelder politiutdanning. 

Det finnes ingen kunnskap i form av forskning eller evalueringer på hva disse endringene av utdanningene har betydd for dansk politi sin oppgaveløsning, interne forhold i politiet eller befolkningens tillit og politiets legitimitet. 

Og nå er den danske politiutdanningen på vei til å bli endret til en treårig utdanning igjen ettersom den toårige ikke har vist seg tilstrekkelig opp imot politiets mange og komplekse arbeidsoppgaver.

LES OGSÅ

– Bachelorutdanningen er bærebjelken i norsk politi

Avgjørende kompetanse

Rektor for Politihøgskolen Nina Skarpenes kaller bachelorutdanningen for bærebjelken i norsk politi, og fremhever at studentene tilegner seg bred kunnskap og modnes i yrkesrollen i løpet av de tre studieårene.

Å virke som politi innebærer ikke bare at man har instrumentelle ferdigheter, men også at man besitter en god rolleforståelse, når det gjelder politiets myndighet i samfunnet og betydningen av denne. 

I Politihøgskolens bachelorutdanning er det derfor ikke bare fokus på å lære studentene våpentrening og etterforskningsskritt, men også på å bygge profesjonsetikk og skape grunnlag for gode relasjoner mellom politi og publikum. 

Slik kompetanse er avgjørende for kvaliteten på alle typer politioppgaver, inkludert vakthold og sikring av utsatte objekter i det offentlige rom.

Langsiktige konsekvenser

Hastig vedtatte endringer i utdanning får langsiktige virkninger og konsekvenser. 

Dersom Politihøgskolen i dag skulle få i oppdrag å etablere en ettårig utdanning slik Helgheim anbefaler, ville den tidligst kunne tilbys fra høsten 2027. 

Dette fordi Politihøgskolen antakelig måtte rekruttere flere ansatte med den rette kompetansen, og fordi det tar tid å utvikle et studium som oppfyller lovfestede kvalitetskrav. 

Resultatene fra Helgheims hasteløsning ville altså ikke kunne høstes før tidligst i juni 2028 og forslaget er altså uegnet som løsning på problemer som må håndteres her og nå.