Debatt
«Politiet i Finnmark gjør seg utilgjengelige – og folk betaler prisen»
Politiet liker å snakke om «nærpoliti», «tilgjengelighet» og «tillit». Men for innbyggerne i Kautokeino og store deler av Finnmark er dette blitt tomme ord. I praksis må folk nå søke om adgang til sitt eget politikontor.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Finnmark har 17 politistasjoner og bare 7 av dem har faste åpningstider. Resten er stengt for publikum – med mindre du på forhånd sender e‑post, ringer, forklarer og begrunner hvorfor du ønsker å møte politiet fysisk.
Dette er ikke et servicetilbud, det er en barriere.
Dette er ikke et servicetilbud, det er en barriere.
For vanlige folk som ønsker råd, veiledning, levere en bekymringsmelding eller drøfte en sak, er terskelen blitt unødvendig høy.
Politiet skal være en lavterskeltjeneste, som kan nås i det minste på vanlig dagtid. Nå fremstår det som om publikum må legitimere og argumentere for seg og forklare seg i det vide og brede før de i det hele tatt får tildelt time og komme inn døra.
I Kautokeino blir dette ekstra alvorlig. Kommunen er enorm i areal, med spredt bosetning og lange avstander.
Når folk først tar turen inn til sentrum, må de likevel vente på svar fra politiet og tilpasse seg tidspunktet de får tildelt. Det er ikke «nærpoliti» – det er fjernpoliti.
I tillegg bidrar språkbarrieren situasjonen enda verre. Mange i Kautokeino har samisk som morsmål, og særlig eldre sliter med å formulere bekymringer på norsk.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor viktige opplysninger aldri når politiet – når politiet knapt er tilgjengelig.
Når man må skrive e‑post eller ringe og forklare hvorfor man ønsker et fysisk møte, blir terskelen så høy at mange lar være. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor viktige opplysninger aldri når politiet – når politiet knapt er tilgjengelig.
Ironisk nok har politiets telefonsvarer (02800) et samisk tastevalg. Der får man høre en liste over tjenester på samisk.
Men når man velger en av dem, stopper tilbudet. Den som svarer, sier ofte: «Jeg kan ikke samisk, du må snakke norsk.»
Det er ikke et språktilbud - det er en illusjon.
Dette handler om likeverdige offentlige tjenester i lokalsamfunnet. Innbyggere i Finnmark skal ikke ha dårligere tilgang til politiet enn folk i Oslo og Bergen.
Geografien og språksituasjonen tilsier at tilgjengeligheten burde være bedre, ikke dårligere.
Jeg er derfor i den oppfatning om at dagens praksis med publikumsmottak i Finnmark må gjennomgås og endres.
Politistasjoner må ha faste, forutsigbare åpningstider.
Politistasjoner må ha faste, forutsigbare åpningstider.
Folk skal ikke måtte søke om å få snakke med politiet.
Og samisktalende innbyggere må få et reelt tilbud på eget språk – ikke bare et tastevalg i en telefonsvarer.
Et tilgjengelig politi er grunnleggende for tilliten mellom befolkningen og myndighetene.
Og ikke minst må politietaten gjøre mer for at samisktalende får lovmessig rett og mulighet til å bruke sitt morsmål når de får kontakt med politiet.
Dagens ordning svekker den tilliten – hver eneste dag – og gjør at funksjonaliteten og verdien av stedlig politistasjon svekkes.
---
Innlegget har tidligere vært publisert hos Sagat, og gjengis etter avtale med forfatteren.
