Debatt
«Kriminaliteten stopper ikke ved fengselsporten»
Når kriminaliteten øker, diskuterer vi ofte politiets ressurser. Langt sjeldnere spør vi hvordan kriminalomsorgen skal kunne lykkes når alvorlig kriminalitet kan fortsette mens dommen sones.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Jeg arbeidet i over 30 år i Kriminalomsorgen. Det meste av denne tiden hadde jeg operative lederoppgaver innen narkotikatjenesten på enhetsnivå.
Erfaringene fra disse årene har gitt meg et tydelig bilde av hvordan kriminaliteten har endret seg – også bak fengselsmurene.
De fleste forbinder fengsel med kontroll. Når en dom er rettskraftig, er den straffbare handlingen stanset, samfunnet beskyttet og soningen kan begynne.
Men et fengsel stanser ikke nødvendigvis kriminaliteten. Det begrenser først og fremst bevegelsesfriheten.
Kriminelle nettverk opphører ikke når fengselsporten lukkes – de tilpasser seg.
Narkotika finnes sannsynligvis i alle norske fengsler. Det gjør også mobiltelefoner. Den digitale utviklingen har gjort det mulig for innsatte å opprettholde kontakt med omverdenen på en måte de færreste forestiller seg.
Trusselen fra internasjonale organiserte kriminelle nettverk er i sterk utvikling, og dette merkes også i kriminalomsorgen.
Trusselen fra internasjonale organiserte kriminelle nettverk er i sterk utvikling, og dette merkes også i kriminalomsorgen.
Derfor må kriminalomsorgens rolle i bekjempelsen av organisert kriminalitet styrkes betydelig.
Det må være en tydelig og sammenhengende linje fra politi- og påtalemyndighetens arbeid til kriminalomsorgens samfunnsoppdrag – både under varetekt og ved gjennomføring av straff.
Vi ser i økende grad innsatte med tilknytning til tunge organiserte kriminelle nettverk som fortsetter sin kriminelle virksomhet fra innsiden av fengslene.
Samtidig representerer økende rekruttering og radikalisering blant innsatte en alvorlig sikkerhetsutfordring.
Mobiltelefoner, narkotika og dopingmidler beslaglegges jevnlig i norske fengsler. Mørketallene antas å være betydelige.
Innsatte kan styre innførsel, omsetning og bruk av narkotika inne i fengslene. Samtidig kan de koordinere vold, fremsette trusler, påvirke vitner og fornærmede og lede narkotikavirksomhet utenfor murene.
Kriminaliteten fortsetter – selv om gjerningspersonen soner. Dette representerer en betydelig trussel mot samfunnssikkerheten.
Kriminalomsorgen må få tilgang til virkemidler og teknologi som gjør det mulig å avdekke og hindre slik kriminalitet.
Kriminalomsorgen må få tilgang til virkemidler og teknologi som gjør det mulig å avdekke og hindre slik kriminalitet.
Samtidig må etaten styrkes med økt kompetanse innen etterretning, risikoanalyse og situasjonsforståelse knyttet til organiserte kriminelle miljøer.
Dagens regelverk er ikke tilstrekkelig for å møte denne utviklingen.
Det er behov for en grundig gjennomgang av lov- og regelverket knyttet til kontrolltiltak, differensierte soningsregimer og informasjons- og etterretningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen, politiet og påtalemyndigheten.
Dette handler om trygghet – for befolkningen, for ansatte og for innsatte.
Når kriminaliteten øker, diskuterer vi ofte politiets ressurser. Langt sjeldnere spør vi hvordan kriminalomsorgen skal kunne lykkes med sitt samfunnsoppdrag når alvorlig kriminalitet kan fortsette mens dommen sones.
Hvis samfunnet mener alvor med kampen mot organisert kriminalitet, må også kriminalomsorgen gis rammebetingelser som står i forhold til oppgaven.
