Kronikk
«Politiet trenger en sivil forsterknings-ressurs»
Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det holder ikke lenger å være forberedt på korte, akutte hendelser, vi må kunne stå i kriser over tid. Jeg mener derfor vi må få tilbake en sivil forsterkningsressurs til politiet.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Trusselbildet er blitt mer uoversiktlig og komplekst, og skillet mellom krig og fred er stadig mer uklart.
PST fremhever i sin nasjonale trusselvurdering at statlige aktører vil teste vår respons og motstandsevne gjennom sabotasje, påvirkningsoperasjoner og etterretningsvirksomhet.
Et langsiktig mål for både Russland og Kina kan være å svekke demokratiet og stabiliteten i samfunnet vårt.
Politiets oppgave er å beskytte befolkningen, forsvare demokratiet og bidra til å opprettholde ro og orden, også når presset varer over tid.
For å møte dette trenger vi et robust politi med høy tillit i befolkningen, som forstår hvilke trusler vi står ovenfor og evner å avdekke og respondere raskt på dem.
I fredstid leder politiet krise- og redningsarbeidet, med støtte fra blant annet Forsvaret. Men dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen forverres, må Forsvaret prioritere sine militære behov.
Da står politiet igjen alene med personellkrevende oppgaver som vakthold, grensekontroll, beskyttelse av kritisk infrastruktur og trygg informasjonsflyt til innbyggerne.
Som visepolitimester ser jeg at vi allerede er presset i dag, i en normalsituasjon.
Vi har begrenset med mulighet for å hente inn ekstra ressurser når vi står i krevende situasjoner over tid.
Vi har begrenset med mulighet for å hente inn ekstra ressurser når vi står i krevende situasjoner over tid.
Jo mer situasjonen eskalerer, desto sterkere press blir det på politiets operative kapasitet.
Oppgaver som objektsikring, vakthold og grensekontroll krever store personellressurser, og over tid vil det kunne gå på bekostning av andre kritiske tjenester som å opprettholde lov og orden, samt å etterforske og straffeforfølge lovbrudd.
Konsekvensen kan bli svekket tillit til politiet, uro og varige skader på samfunnets stabilitet.
Politiet er en sentral aktør i totalforsvaret, og vår evne og kapasitet må stå i forhold til samfunnets forventninger. Tidligere hadde politiet en politireserve, som ble avviklet i en periode hvor trusselbildet var et helt annet.
Etter min vurdering er det nødvendig å raskt etablere en sivil forsterknings-ressurs som kan øke politiets utholdenhet og robusthet under langvarige kriser.
I dag er situasjonen vesentlig endret. Etter min vurdering er det nødvendig å raskt etablere en sivil forsterkningsressurs som kan øke politiets utholdenhet og robusthet under langvarige kriser.
En slik kapasitet bør forankres sivilt, med tydelig rolle og mandat.
Sivilforsvaret har for eksempel allerede struktur, opplæring og beredskapskultur som kan videreutvikles i tett samarbeid med politiet.
Målet er ikke å endre politiets rolle, men å sikre at vi har nok kapasitet til å kunne konsentrere oss om de oppgavene bare politiet kan løse.
Vi kan ikke vente til krisen er et faktum før vi bygger kapasitet. Skal vi bevare ro, tillit og demokratiske verdier i en mer krevende sikkerhetspolitisk virkelighet, må vi styrke politiets utholdenhet nå ved å etablere en sivil forsterkningsressurs.
Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre det – men om vi har råd til å la være.
