«Ved å ansette sivile til å utøve politiets kjernefunksjoner svekkes hele politiutdanningen»

Norsk politi står i en krevende bemannings- og rekrutteringssituasjon. Dette som følge av reduserte opptak til Politihøgskolen de siste årene, samt at flere velger å forlate politiyrket. 

En naturlig konsekvens av dette er at det blir mer konkurranse i mellom politidistriktene om politiutdannede. Politidistriktene med minst sentral beliggenhet vil ofte tape i denne konkurransen.

Likevel uttrykker - og viser - enkelte politidistrikter og Politidirektoratet ønske og vilje til å ansette sivile til å utøve politiets kjerneoppgaver, som arbeid som operatør på operasjonssentralen og som etterforsker.

En tanke som kan virke fristende når tidene blir krevende, men som direkte er med på å svekke politiutdanningen og politifaget. 

Man kan spørre seg: Hva får nåværende og fremtidige politistudenter igjen for å velge politiutdanningen om karrieremulighetene går til sivile uten politiutdanning?

En naturlig konsekvens av at politistudenter og politiansatte ser at ens karrieremuligheter innskrenkes, er at man velger en annen yrkesvei. 

Det som er enda mer alarmerende er at man ved å ansette sivile til å utøve politiets kjernefunksjoner svekker hele politiutdanningen. En utdanning som er helt essensiell for å utøve statens voldsmonopol. 

Å bruke sivile til å utøve politiets kjernefunksjoner vil også medføre svekkede fagmiljøer og svekket beredskap.

Jeg har ingen intensjon om å rakke ned på de sivilt ansatte i politietaten. Den norske politietaten hadde ikke gått rundt uten dyktige sivilt ansatte, men den sivile kompetansen kommer som et supplement til politiutdannelsen. 

Vi trenger blant annet sivilt ansatte økonomer og datateknikere som kan levere faglig kvalitet innen fagfelt hvor politiutdanningen er utilstrekkelig. Til å lede etterforskningen og den operative innsatsen trengs det politiutdannet personell.

I denne krevende tiden burde det være helt åpenbart at man styrker politifaget og politiutdanningen, men Politidirektoratet og enkelte politidistrikter viser at de heller velger enkle løsninger enn å gjøre noe med problemet. 

Å jobbe for økt inntak på Politihøgskolen, samt tilby ansatte en anstendig lønn for å jobbe i førstelinjen hadde vært en god start på problemløsningen.

Man kan også spørre seg om Politiets Fellesforbund sentralt i det hele tatt er villig til å jobbe for en sterk politiprofesjon, sett i lys av den siste tids taushet? 

Om regjeringen og justisministeren har innsett alvoret og ser at politiet står i en dyp krise er heller tvilsomt, siden de gradvis har bygget ned politiet de siste årene. Da er det fagforeningens plikt å hjelpe dem å forstå alvoret.