«Spørsmålene fra PF Vest til politidirektøren er betimelige»

I et innlegg i Politiforum stiller fagforeningen Parat spørsmål ved et av Politiets Fellesforbunds lokallag sitt engasjement. 

Det stilles spørsmål om kritikken av politidirektøren er berettiget, når det gjelder involvering og medbestemmelse rundt det mystiske, og ennå så uforståelige, prosjektet HUS (helhetlig utvikling og styring).

Å betegne spørsmål og engasjement fra tillitsvalgte som kritikk, synes jeg er helt feil fokus. 

Dersom man leser innlegget ser man at det er stilt som spørsmål, noe som gjorde at politidirektøren også valgte å svare opp.

Så antar jeg at innlegget fra PF Vest av noen kan oppfattes som kritikk av oss som sentrale tillitsvalgte. Både for hvor godt vi involverer, og om vi er nok på, i saker som kan ha stor betydning for etaten og de ansatte. 

Jeg velger derimot å ikke være så hårsår på dette, såpass tenker jeg vi som sentrale tillitsvalgte må tåle. Det gjør at vi til enhver tid også holder oss skjerpet. 

Og når jeg, som forbundsleder for lokallaget som stiller spørsmål, klarer heve meg over en slik tolket oppfatning, så burde en fagforening, som ikke representerer de som stiller spørsmålet, også klare det.

Derimot undrer jeg meg over hvor godt hver enkelt fagforening representerer sine medlemmer dersom de ikke tør stille også de ubehagelige spørsmålene - som også innebærer å av og til utfordre en politidirektør.

Den samme politidirektøren som benevner ansatteorganisasjonene som sine viktigste strategiske partnere. 

En god strategisk partner gjør ikke arbeidsgiver god om vi bare sier det vi tror de vil høre. Vi må tørre å utfordre, stille spørsmål, kritisere når berettiget, og være tydelige. 

Samtidig som vi kommer med forslag til løsninger og står samlet om veien videre når prosessene har vært gode.

Når det gjelder HUS så oppfatter jeg stort engasjement, mye usikkerhet og forvirring om hva dette faktisk er. Også i stor grad fra våre ledere på alle nivåer. Da må vi tørre å si ifra. 

Typiske spørsmål som melder seg er:

• Hvorfor skal vi sette i verk et så stort prosjekt og hva er målet?
• Starter vi i rett ende?
• Hvem innbefatter dette?
• Handler det om organisasjonsendringer?
• Handler det om makt og myndighet?
• Hva mener politidirektøren med at han mener dette er større enn nærpolitireformen?
• Hva betyr det for politimesternes lokale autonomi?
• Hvem bestemmer hvilke oppgaver som skal flyttes og hvorfor?

Sånn kunne jeg fortsatt. Som tillitsvalgt, på vegne av medlemmene. Spørsmålene er mange. 

Da burde vi ikke kritisere de som stiller spørsmål, vi bør oppfordre til det. Og heve oss over hvordan spørsmålene stilles. 

Det er et tegn på engasjement. Det er et tegn på å ville noe. 

Det er et tegn på en levende organisasjon.