Kronikk

«Fortsatt nedbygging av grunnberedskapen er et politisk valg»

Uten flere politifolk i utdanning og en styrket bemanning, svekkes politiets grunnmur. Da settes politiets kapasitet i beste fall på vent.

Bildet er et illustrasjonsfoto, tatt under en stor beredskapsøvelse i Bergen i 2025.
Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Politiet står i en presset situasjon - både når det gjelder å løse et stadig mer krevende oppdrag, og når det gjelder å beholde og rekruttere i en økende konkurranse om kompetanse.

Likevel foreslår regjeringen ingen tiltak som kan løse situasjonen strategisk. 

At politiet tildeles 105 millioner på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen er positivt i seg selv, men kan også skape nye utfordringer i økt intern turnover.

Norges Politilederlag i Parat ba om 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen i budsjettprosessen høsten 2025. Regjeringen har etter dette kommet med 49 nye plasser, men uten ekstra finansiering. 

For Norges Politilederlag i Parat er det skuffende at det fortsatt ikke legges opp til en reell styrking av politiet.

For Norges Politilederlag i Parat er det skuffende at det fortsatt ikke legges opp til en reell styrking av politiet, men at det i praksis planlegges med nedbygging av våre kapasiteter innen grunnberedskap.

Når regjeringen sier at de vil styrke politiet, men ikke sørger for nok utdanningskapasitet, blir det vanskelig å se hvordan intensjoner skal bli til handling. 

Arbeidet med en langtidsplan for politiet handler i dag mest om utredninger. Men tiltak på kortere sikt som vi vet vil gi effekt må kunne iverksettes. 

Når dette ikke skjer, aksepterer politikerne risikoen ved at politiets operative fundament svekkes. Uten økt opptak på Politihøgskolen vil dette skje gradvis de neste ti årene.

De 105 millionene politiet får i revidert nasjonalbudsjett knyttet til sikkerhetspolitisk situasjon, kan dempe noen av belastningene, som blant annet Oslo politidistrikt står i. 

Men pengene bidrar ikke til at flere med relevant kompetanse blir tilgjengelig for politiet over tid. De kan faktisk forsterke en intern turnover i politiet som allerede er problematisk høy. 

Norges Politilederlag i Parat vil bidra med sine innspill når fordeling av midlene skal drøftes.

Et revidert nasjonalbudsjett skal ikke inneholde store satsinger. De hører hjemme i statsbudsjettet. Men et revidert budsjett kan benyttes til å gi signaler, og justere kurs. 

For politiet handler dette om å sikre grunnmuren. 

Politiet er en avgjørende del av totalforsvaret. Politiet er førstelinjen i fredstid, og skal både forebygge og håndtere alvorlige hendelser. Da må grunnmuren være robust nok til å levere trygghet i hverdagen. 

Uten flere politifolk i utdanning og en styrket bemanning, svekkes denne grunnmuren. Da settes politiets kapasitet i beste fall på vent.

Og når politiet settes på vent, settes tryggheten til innbyggerne på vent. 

Et revidert budsjett som i praksis innebærer fortsatt nedbygging av grunnberedskapen, er et politisk valg – og en politisk aksept av risiko.

Powered by Labrador CMS