«Politiutdanningen handler om hva slags politi vi ønsker å ha»

Vi er glade for at justiskomiteens leder, Jon Engen-Helgheim, er engasjert i politiets bemanningssituasjon, og for at han understreker at den langsiktige strategien er å bygge videre på bachelorutdanningen og tilføre politiet varige ressurser, personell og teknologi. 

Dette er avgjørende for å møte et kriminalitets- og trusselbilde som trolig dessverre vil vedvare lenge.

Dagens politiutdanning er en grunnpilar for legitimiteten politiet utøver sin myndighet med. Når publikum møter politiet, er det med forventninger om bred kompetanse, god dømmekraft og evne til å håndtere uforutsigbare situasjoner. 

Derfor bør vi være varsomme med raske løsninger som kan svekke noen av norsk politis fremste styrker i møtet med bekjempelse av kompleks kriminalitet: høy tillit i befolkningen og et høyt utdannings- og kompetansenivå

LES OGSÅ

«Vi vil beholde bærebjelken, men politiet trenger krisehjelp nå»

Må tas på alvor

Det er ingen tvil om at politiet nå opplever en krevende bemanningssituasjon, og det må tas på alvor. Helgheim har rett i at politiet står overfor et mer sammensatt og krevende trusselbilde. 

Forslaget hans om en ettårig politiutdanning for vakt-, sikrings- og transportoppdrag har gode intensjoner, men reiser grunnleggende spørsmål om hva slags politi vi ønsker å ha i landet vårt. 

Skal dagens politiutdanning endres betydelig, bør det derfor ha bred demokratisk forankring.

Dette handler i bunn og grunn om politiets legitimitet, og evne til å løse ulike oppdrag forsvarlig. Politiets myndighet er blant de mest inngripende staten utøver overfor enkeltmennesker. 

Da må vi være trygge på at politiets kompetanse og vurderingsevne er tilstrekkelig.

Åpen for nye utdanningsløp

Politihøgskolen er åpen for å utvikle nye utdanningsløp som kan tilføre politiet nødvendig kompetanse, slik som det nye etterforskerstudiet som starter opp til høsten. 

Men det er behov for et tydelig skille: For å kalle seg politi i Norge, og utøve rollen og ansvaret det medfører, bør man ha bachelorutdanningen – som gir et bredt teoretisk og praktisk grunnlag for politiarbeid.

Til forslaget om et ettårig utdanningsløp, er det verdt å minne om politiets oppgaver innenfor vakt og sikring ikke er så avgrenset som det kan fremstå. 

I praksis innebærer det ansvar for å beskytte utsatte terrormål, og håndtere hendelser som kan eskalere raskt. I slike situasjoner kan det på sekunder oppstå behov for vurderinger og inngrep hvor kompetanse- og erfaringsnivået får konsekvenser. 

Hvor skal grensen gå for hva en tjenesteperson med ett års utdanning og begrenset politimyndighet skal håndtere? Hvilken fysisk makt skal de kunne utøve? Skal de bære våpen? 

Hvordan vil det oppleves for publikum når en slik tjenesteperson ikke kan gripe inn på nødvendig måte ved en alvorlig hendelse, i mangel av full politiutdanning- og myndighet?

LES OGSÅ

«Ettårig politiutdannelse: Vi har ikke råd til å avvise forslaget uten videre»

Må ha gode svar

Dette må vi ha gode svar på hvis dagens politiutdanning skal suppleres med en kortere utdanning for oppdrag innen vakt og sikring, som potensielt raskt kan utvikle seg til skarpe og krevende situasjoner.

Dersom en grundig utredning skulle vise at alternative utdanningsløp kan avhjelpe bemanningsutfordringene, uten at det går på bekostning av kvaliteten i politiarbeidet og tilliten i befolkningen, vil vi selvsagt vurdere det. 

En annen, mer sikker vei å gå - er å øke opptaket til dagens bachelorutdanning, og legge en forutsigbar plan på hvor mange studieplasser vi skal ha fremover. 

Vi er glade for at antall studieplasser har økt de siste årene, men det fullt mulig å styrke dette ytterligere. 

I møte med økende kompleksitet og alvor i politiets oppgaver bør vi verne om, og styrke, en politiutdanning som er blant verdens beste, og som bidrar til at vi har et politi som kan utføre et bredt spekter av oppgaver – med tillit i befolkningen.