Kronikk
«Norge har verdens beste politi, men for få politifolk»
Hovedproblemet til politiet er ikke utdanningsmodellen, men manglende langsiktig planlegging og for svake prioriteringer over tid.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Norge har verdens beste politi, men for få politifolk. Derfor er det reist forslag om kortere utdanning for enklere oppgaver. Det er jeg ikke overbevist om.
Hovedproblemet er ikke utdanningsmodellen, men manglende langsiktig planlegging og for svake prioriteringer over tid.
Det er nå over ett år siden regjeringen la fram Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024–2025). Der varsles en langtidsplan for sivil beredskap, også for politiet. Det er viktig.
Politiet trenger allerede nå en tydeligere flerårig retning for prioriteringer, kapasitet og utvikling.
Men politiet trenger allerede nå en tydeligere flerårig retning for prioriteringer, kapasitet og utvikling.
Politiet har i mindre grad enn Forsvaret, samferdsel og universitets- og høyskolesektoren hatt tradisjon for helhetlige, flerårige planer. Det er en svakhet.
Slike planer gir stabilitet, tydeligere prioriteringer og en retning som står seg også når politiske flertall skifter. Derfor bør politiet innføre en mer forpliktende intern planpraksis allerede nå.
Behovet er ikke blitt mindre. Kriminaliteten blir mer kompleks, digital og internasjonal. Politidirektørens faglige råd 2025 og Politiets trusselvurdering 2026 peker på sterkere kriminelle nettverk, mer bruk av unge i vold og et skjerpet sikkerhetsbilde.
Det krever ny teknologi, nye metoder og tettere samarbeid – nasjonalt, internasjonalt og innenfor totalforsvaret.
I statsbudsjettet for 2026 skisserte regjeringen arbeidet i to trinn: først et styringsdokument som skal dempe kostnadsveksten og gi en mer bærekraftig utvikling, deretter en mer helhetlig langtidsplan.
Målene er for så vidt riktige: bedre ressursutnyttelse, mer forutsigbare rammer og en oppgaveportefølje som støtter samfunnsoppdraget.
Men arbeidet er også koblet til Politirolleutvalget, som først skal leveres vinteren 2027. Det betyr at en reell langtidsplan fort kan bli skjøvet til 2028.
Revidert nasjonalbudsjett for 2026 gir politiet noe mer penger, men ingen helhetlig avklaring.
Før en vedtatt langtidsplan kan vurderes og begynne å virke, må etaten både effektivisere og utvikle virksomheten. Nettopp derfor trengs tydeligere interne prioriteringer.
Politidirektørens faglige råd, lagt fram i januar 2025, er viktig. Det peker på fem utviklingsområder: sterkere nasjonalt samvirke mot kriminalitet, mer kapasitet, tettere internasjonalt samarbeid, et digitalt løft og mer forutsigbar styring.
Dette er ikke bare en ønskeliste, men en beskrivelse av hva politiet trenger for å møte utviklingen.
Samtidig må politiet bruke eget handlingsrom bedre. Etaten er allerede politisk styrt, og målene ligger i politiloven. Nettopp derfor er det også politiet selv som best kan gi faglige råd om retning, prioriteringer og hvilke grep som faktisk virker.
For utfordringene vokser. Flere distrikter har svak grunnbemanning. Kapasiteten er presset. Ungdomskriminaliteten er alvorlig.
I hovedstaden øker også belastningen på vakthold og objektsikring som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Politiet får flere oppgaver før den overordnede planhorisonten er på plass.
Dette er ikke uløselig. Men det krever tydeligere prioriteringer, bedre intern samordning og en virksomhetsstrategi som faktisk følges opp i en flerårig plan.
En slik plan bør samle de viktigste tiltakene, synliggjøre målkonflikter og gjøre det lettere å flytte ressurser til kjerne-oppgavene.
En slik plan bør samle de viktigste tiltakene, synliggjøre målkonflikter og gjøre det lettere å flytte ressurser til kjerneoppgavene – både overordnet og internt i politidistrikter og særorgan.
Samtidig vil den gi et bedre grunnlag for politiets egne råd til Justis- og beredskapsdepartementet om retning, kapasitet og hvilke grep som bør tas i årene som kommer.
Da målet om to politifolk per 1000 innbyggere var politisk vedtatt, klarte politiet å bygge opp bemanningen. Det kan skje igjen – hvis politikk, styring, opptak og tildelinger fungerer sammen.
En helhetlig vurdering av egne prioriteringer vil gi et bedre faglig grunnlag for Justis- og beredskapsdepartementets styring av politiet, og for sammenhengen mellom Politihøgskolens utdanning og politiets bemanning i distriktene.
Sammen med Politirolleutvalgets anbefalinger om den fremtidige retningen for etaten kan det bli et godt fundament for den første langtidsplanen for politiet. Det er på høy tid.
Inntil den nasjonale langtidsplanen foreligger, bør politiets ledelse innføre flerårig plangrunnlag for prioritering av oppgaver, politiets overordnede retning, og utvikling av bemanning.
Det vil gi etaten bedre styring i en periode der oppgavene øker, og rammene fortsatt er uavklarte.
