Kronikk
«På tide å skille påtalemyndigheten ut fra politiet?»
Det er over 40 år siden sist et eksternt utvalg har vurdert påtalemyndighetens organisering. Påtalemyndigheten arbeider fortsatt i samme struktur og på samme måte, mens samfunnet forøvrig har utviklet seg betydelig.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det er all grunn til å reise spørsmålet. Politijuristene besluttet på sitt landsmøte i mars 2025, at det bør nedsettes et offentlig utvalg til å vurdere påtalemyndighetens organisering.
I dette ligger at utvalget bør vurdere om påtalemyndighetens laveste nivå bør være integrert i politiet, og om dagens tredelte organisering av påtalemyndigheten og oppgavefordelingen mellom dem tilfredsstiller samfunnets krav og behov i dag.
40 år siden sist
Det er over 40 år siden sist et eksternt utvalg har vurdert påtalemyndighetens organisering. Påtalemyndigheten arbeider fortsatt i samme struktur og på samme måte, mens samfunnet forøvrig har utviklet seg betydelig.
Ikke minst har politiet gjennomgått flere reformer som påtalemyndigheten ikke har vært en del av.
Ja, det er riktig som Eik beskriver at påtalemyndigheten i Norge er organisert annerledes enn i de fleste europeiske land. Men Politijuristene mener at Eik tar feil når han mener at dette skaper uklarhet om roller og svekker rettssikkerheten samt gir høy gjennomtrekk av jurister.
Rolle-avklaringer mellom politi og påtale-myndighet er nedfelt i både straffeprosess-loven, forskrifter og instrukser.
Rolleavklaringer mellom politi og påtalemyndighet er nedfelt i både straffeprosessloven, forskrifter og instrukser. Leser man disse får man svar.
Der fremgår det klart at det er påtalejuristen som er den øverste leder av etterforskningen og sitter med det overordnede ansvaret.
Fordeler og ulemper
Rettssikkerheten er også ivaretatt gjennom det tilsvarende regelverket, selv om det kan vurderes om politi og påtalemyndighet har en for nær tilknytning til hverandre, og hva som eventuelt er svakhetene ved dette.
Et offentlig oppnevnt utvalg bør nettopp undersøke hva som er fordelene og ulempene ved vår organisasjonsmodell.
Etter det vi vet, har årsaken til at påtalejurister slutter i politiet, ikke noe med tilknytningen til politiet å gjøre.
Etter det vi vet, har årsaken til at påtalejurister slutter i politiet, ikke noe med tilknytningen til politiet å gjøre. Tvert i mot er mange påtalejurister svært stolte av å være en del av politietaten.
Politijuristenes undersøkelser viser at politiadvokater slutter på grunn kombinasjonen for høyt arbeidspress og for dårlig lønn.
Flere som starter i politiet, gjerne etter at de har jobbet både som advokater og dommere, blir overrasket over hvor høyt arbeidspresset er, hvor stort ansvaret er, og at det i tillegg er en overhengende risiko for selv å bli straffet dersom man gjør feil. (ref. Politijuristenes egen undersøkelse som tidligere er omtalt i Politiforum)
Friksjon i samarbeidet
Eik reiser problemet og beskriver friksjon i samarbeidet mellom politi og påtalejurist der en nyutdannet jurist insisterer på en strategi som ikke harmonerer med politifaglig erfaring.
Ja, det er forståelig at slike situasjoner kan oppstå. På samme måte som vi ofte ser at erfarne påtalejurister også må samarbeide med nyutdannede etterforskere.
Det beste virkemiddelet her er god kommunikasjon basert på respekt for hverandres synspunkter.
Det beste virkemiddelet her er god kommunikasjon basert på respekt for hverandres synspunkter, som ellers på alle områder i samfunnet.
Vi kommer ikke bort fra at erfarne påtalejurister og etterforskere må samarbeide med noen som er mindre erfarne.
Men det er svært viktig å beholde erfarne politiadvokater, som kan ta gode etterforskningsmessige strategiske valg. Det tar tid å lære seg faget. Det er svært dyrt å miste kompetanse.
Arbeidsgiver må derfor bruke lønnen bevisst for å hindre uønsket turnover. I dag er det lite forståelse for dette.
For Politijuristene har ulempen med å være organisert i politiet vært at påtale-myndigheten har vært sterkt underfinansiert.
Sterkt underfinansiert
For Politijuristene har ulempen med å være organisert i politiet vært at påtalemyndigheten har vært sterkt underfinansiert, hvilket har ført til for lav bemanning i forhold til oppgavemengden.
Hver påtalejurist har ansvaret for alt for mange saker. For tiden (høsten 2025) ligger det 20.000 ferdige etterforskede straffesaker på lager og venter på en avgjørelse fra en ledig politiadvokat.
Dette er hverken god samfunnsøkonomi eller god ivaretakelse av innbyggerne våre. Med en oppklaringsprosent på 40 prosent skal 60 prosent av disse sakene henlegges. Det er svært belastende for de involverte i en straffesak å vente på en avgjørelse.
Eget budsjettkapittel
Etter at påtalemyndigheten for første gang fikk sitt eget budsjettkapittel i 2023, har det for første gang vært mulig å øke bemanningen helt i tråd med politikernes bestilling og intensjoner.
Det viser at eget budsjettkapittel til påtalemyndigheten har hatt den ønskede effekt.
Politijuristene mener det er svært viktig med en uavhengig påtalemyndighet, for å kunne foreta riktige prioriteringer samt synliggjøre kapasitet og fremtidig behov.
Det viktigste er at budsjett og oppgavemengde henger sammen. Det nødvendiggjør at påtalemyndigheten har sitt eget budsjettkapittel.
Kanskje er budsjettuavhengigheten med et eget budsjettkapittel 443, sterk nok til at politijurister fortsatt kan eller fortsatt bør være integrert i politiet.
Det er dette et offentlig oppnevnt utvalg nærmere kan belyse. Det er på tide.
