Leder
«Også Norge må ha et mål om 3 politi per 1000 innbyggere»
Det er ennå ikke for sent å lære av erfaringene til svensk politi. Erfaringsbasert læring må ikke være basert på egne erfaringer. Det er lov å lære av andre.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det er 18 år siden rapporten «Politiet mot 2020» formulerte ambisjonen om at Norge skulle oppnå minst to politifolk per 1000 innbyggere innen 2020.
Målet lå til grunn for økt studentopptak på Politihøgskolen og en påfølgende gradvis oppbemanning av politiet.
Midtveis i andre halvår 2020 ble målet nådd. Riktignok først etter en kraftanstrengelse av en oppbemanning på nesten 900 nye politifolk på ett år, som også inkluderte 400 midlertidige «Covid-stillinger», men likevel: Ambisjonen ble oppfylt.
Det var da generaltabben ble gjort. Ingen tenkte på å sette et nytt mål.
Det var da generaltabben ble gjort. Ingen tenkte på å sette et nytt mål. Ballen ble lagt død. Diskusjonen stilnet.
Politidirektoratet sluttet å publisere bemanningsstatistikk.
Og siden har politidekningen stått på stedet hvil. Ved utgangen av fjoråret var det cirka 2,02 politi per 1000 innbyggere i Norge – omtrent akkurat samme nivå som fem år tidligere.
Det skorter ikke med mål for hva politiet skal levere på. Responstid, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid – lista med mål, krav og forventninger er lang.
Paradokset er at det ikke finnes noe mål om hvor mange politifolk som trengs for å levere.
Paradokset er at det ikke finnes noe mål om hvor mange politifolk som trengs for å levere.
Mens politidekningen stagnerer, hviler istedenfor politikerne fortsatt på de godt visne laurbærene sine. De har mistet det viktigste målet av sikte.
Vi må ikke glemme hva som sto sentralt da to per 1000-målet i sin tid ble stadfestet: Et ønske om å opprettholde tillit, og møte befolkningens behov for tilstedeværelse og kriminalitetsbekjempelse. Oppgaver som i hovedsak krever synlige politifolk.
«For å kunne yte nødvendig service må politidekningen i Norge løftes til nordisk nivå», slo Politidirektoratet fast den gangen.
Ved utgangen av 2025 hadde svensk politi 2,33 politi per 1000 innbyggere – den høyeste i moderne tid. Den svenske regjeringens mål er 3 per 1000, på linje med gjennomsnittet i EU, et mål som anslås å bli nådd i 2033.
Med dagens kriminalitetsbilde er det ingen grunn til at ikke norsk politi skal følge etter.
Dessverre ser det ut som at regjeringens «vent og se»-holdning gjør at også norsk politi må gå på de samme smellene som svenskene har kjempet seg gjennom før alvoret synker inn.
De dyrekjøpte erfaringene svenskene gjorde seg, ble starten på en vedvarende satsing på politiet.
For ti år siden slet også svenskene med eskalerende utfordringer med organisert gjengkriminalitet og ansattflukt fra politiet. Da var politidekningen på under to per 1000.
De dyrekjøpte erfaringene svenskene gjorde seg, ble starten på en vedvarende satsing på politiet.
Det er ennå ikke for sent å lære av «söta brors» erfaringer, og ta grep for å ligge i forkant av utviklingen.
Erfaringsbasert læring må ikke være basert på egne erfaringer. Det er lov å lære av andre.
Derfor må også våre politikere snarest igjen definere et mål for hvor mange politifolk det skal være her til lands. Målet må være som Sverige: 3 politi per 1000 innbyggere.
Billig blir det ikke. Men det kan fort koste mye mer å bli sittende på gjerdet og vente. Vi vil oppfordre justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til å lytte til de kloke ordene fra partikollega og forsvarsminister Tore O. Sandvik:
«Det er utrolig mye dyrere å ikke være forberedt, enn å bruke pengene som trengs.»
