Debatt
«Problemet er ikke bare rekruttering. Det er kompetanseflukt.»
Det bør være naturlig å spørre hvorfor folk forlater politiet, før man begynner å senke terskelen inn til yrket.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det pågår en diskusjon om å innføre en ettårig politiutdanning for å avlaste vaktholdsbelastningen i politiet. Intensjonen er forståelig. Mange distrikter sliter med rekruttering, bemanning og høy belastning.
Spørsmålet er likevel om man er i ferd med å behandle symptomet fremfor sykdommen.
Politiet sliter ikke bare med å rekruttere. Vi sliter med å beholde folk.
Forslaget fremstår først og fremst som en rask og billig løsning på et mer grunnleggende problem: Politiet sliter ikke bare med å rekruttere. Vi sliter med å beholde folk.
I mange år hadde etaten et stort overskudd av søkere og nyutdannede. Det ga arbeidsgiver betydelig fleksibilitet.
Når tilbudet av arbeidskraft er høyt, reduseres også presset på arbeidsgiver til å konkurrere på lønn, belastning og arbeidsvilkår. Dette er ikke unikt for politiet, men en grunnleggende mekanisme i arbeidsmarkedet.
Nå har situasjonen og markedet endret seg. Stadig flere erfarne tjenestepersoner søker seg ut av etaten, og mange yngre ansatte stiller helt andre krav til arbeidsvilkår enn tidligere generasjoner gjorde.
Stadig mer erfaring forsvinner ut døren, samtidig som at belastningen på de som blir igjen øker.
Mange operative tjenestepersoner vil kjenne igjen følelsen av at stadig mer erfaring forsvinner ut døren, samtidig som at belastningen på de som blir igjen øker.
Da bør det kanskje være naturlig å spørre hvorfor folk forlater politiet - før man begynner å senke terskelen inn til yrket.
Noe av det mest verdifulle politiet besitter er det som ofte omtales som taus kompetanse. Dette er erfaringen og dømmekraften som ikke kan leses i et tiltakskort eller læres fullt ut i et klasserom.
Evnen til å lese mennesker, forstå når en situasjon er i ferd med å eskalere, vite når man skal være offensiv og når man skal roe ned. Evnen til å bruke autoritet med presisjon og tilbakeholdenhet.
Dette er ikke «myke ferdigheter». Det er kjernekompetanse i politiarbeid.
De fleste som har jobbet operativt over tid vet hvor stor forskjell det er på en nyutdannet tjenesteperson og en kollega med ti års erfaring - selv om begge formelt sett er kvalifiserte.
Det tar mange år å utvikle denne typen modenhet. Den bygges gjennom erfaring, refleksjon, gode fagmiljøer og profesjonskultur. Derfor bør man være svært varsom med å tro at utfordringene i politiet kan løses ved å korte ned utdanningsløp og produsere personell raskere.
Væpnet myndighetsutøvelse stiller ekstremt høye krav til modenhet, impulskontroll og skjønn.
Særlig problematisk blir dette dersom personellet samtidig skal utøve væpnet vakthold og statlig maktutøvelse. Væpnet myndighetsutøvelse stiller ekstremt høye krav til modenhet, impulskontroll og skjønn.
Det handler om rolleforståelse, konflikthåndtering og dømmekraft under stress.
Når man senker terskelen inn til væpnet myndighetsutøvelse, samtidig som man står i et betydelig rekrutteringspress, bør man også være bevisst hvilke mekanismer dette kan skape.
Politiet er avhengig av ansatte med høy grad av modenhet, rolleforståelse og profesjonell tilbakeholdenhet. Dette er egenskaper som er krevende å selektere for, og som ofte utvikles over tid gjennom utdanning, praksis og kulturbygging.
Jo kortere og smalere utdanningsløpet blir, desto viktigere blir det å stille spørsmål ved hvilke faglige og kulturelle konsekvenser dette kan få over tid.
Risikoen er ikke nødvendigvis dårligere taktiske ferdigheter, men en gradvis svekkelse av profesjonsidentitet, dømmekraft og forståelse for kompleksiteten i politirollen.
Publikum skiller heller ikke mellom ulike kategorier politiutdanning. For dem er uniformen og maktmonopolet det sentrale. Dersom kvaliteten, profesjonaliteten eller rolleforståelsen svekkes hos enkelte grupper, vil det påvirke tilliten til politiet som helhet.
Det er også en risiko for at man undergraver profesjonsstoltheten i etaten. Hvis erfarne ansatte opplever at svaret på kompetanseflukt er å gjøre inngangen til yrket kortere og billigere, sender det et uheldig signal om hvordan erfaring og kompetanse verdsettes.
Hvis folk aktivt forlater etaten, er det et signal markedet sender. Men det betyr ikke nødvendigvis at løsningen er å gjøre politirollen mindre profesjonsbasert.
Kanskje bør vi heller spørre oss hvorfor stadig flere med erfaring velger å forlate etaten - og hva som skal til for å få dem til å bli.
