Debatt
«Pengene ble lovet Oslo. Nå smøres de jevnt utover.»
Ekstrabevilgningen til politiet i revidert nasjonalbudsjett skulle gå til Oslo. Nå fordeles de over hele landet. Holder politidirektøren oss for narr?
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det ble invitert til pressemøte på Politihuset på Grønland i Oslo den 12. mai i forbindelse med forslag til revidert statsbudsjett.
Justisminister Astri Aas-Hansen delte med begeistring at det ble gitt økte midler for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen som påvirker politiets oppgaveløsning.
Videre at ekstra midler blant annet ville gå til Oslo politidistrikt, for å løse de pågående økte oppgavene knyttet til vakthold og sikring, hovedstadsoppdraget og til påtalemyndigheten.
Politidirektør Skulstad ville ikke si hvor mye som skulle gå til Oslo, annet enn at en vesentlig del skulle gå til Oslo.
Holder politidirektøren oss for narr? Politidirektoratet har informert om at det planlegges med at de ekstra midlene som er foreslått tildelt påtalemyndigheten skal fordeles etter RAM-modellen.
Det vil si at midlene fordeles til alle politidistrikter etter en fordelingsmodell. Oslo får ikke en vesentlig del, til tross for at det er vi som treffes hardest av sikkerhetssituasjonen og hovedstadsoppdraget.
Vi har tidligere vært tydelige på at noe går galt i dialogen mellom justisdepartementet og POD. Slik det ser ut nå er det verre enn noen gang.
Påtalebudsjettet er kraftig underdimensjonert i Oslo.
Påtalebudsjettet er kraftig underdimensjonert i Oslo.
Tre år på rad har politimesteren måttet bruke cirka 20 millioner kroner mer på påtalemyndigheten enn hun har fått tildelt.
Dette har hun gjort for å sikre en forsvarlig drift av straffesaksporteføljen.
Likevel er arbeidsbelastningen til våre medlemmer skyhøy. Risikovurderingene er tydelige på at det er høy sannsynlighet for fortsatt høy arbeidsbelastning og turnover.
Turnoveren var på 20 prosent i 2025, og budsjettene er så stramme at vi ligger nær bunnen på statistikken over hva politiadvokater tjener på landsbasis. Samtidig som at antallet straffesaker i hovedstaden øker også i 2026.
Sikkerhetssituasjonen treffer påtalemyndigheten i Oslo direkte. Vi skal ha kapasitet til å identifisere og prioritere straffbare forhold knyttet til sammensatt virkemiddelbruk – for sammensatte trusler materialiserer seg som kriminalitet.
Oslo er særlig eksponert; her møtes utenlandske påvirkningsaktører, transnasjonale kriminelle nettverk, finansielle infrastrukturer og en svært stor andel av de sentrale samfunnsinstitusjonene.
Over 100 kriminelle nettverk opererer i byen vår. Stadig flere saker er internasjonale og komplekse, der vi må etterforske om statlige aktører står bak — samtidig som vi må kunne identifisere disse sakene blant mengdesakene som innbrudd og skadeverk.
Pengene foreslått på RNB gis for å styrke påtalemyndigheten i lys av en endret sikkerhetssituasjon. Da er det meningsløst at POD ikke ser at RAM-modellen ikke fanger opp at det er nettopp i Oslo problemene slår hardest ut.
Slik tildelingen nå ligger an, dekker den ikke engang en tredjedel av underskuddet påtalebudsjettet allerede går med.
Slik tildelingen nå ligger an, dekker den ikke engang en tredjedel av underskuddet påtalebudsjettet allerede går med.
Vi krever at de ekstra påtalemidlene fordeles etter faktisk behov — ikke etter en modell som er blind for at sikkerhetssituasjonen rammer Oslo hardest.
De som rammes hardest, er innbyggerne i byen vår: flere henlagte saker, lengre saksbehandlingstid og uforholdsmessig lang ventetid før sakene kommer til domstolen.
I 2025 hadde Oslo landets laveste oppklaringsprosent — 33,4 prosent, mot Finnmarks 61,9 prosent.
Skal innbyggerne i Oslo, Bærum og Asker virkelig forvente at sakene deres ikke blir oppklart på linje med resten av landet?
