«Hvordan sikrer vi like polititjenester i hele landet?»

I flere år har mange av oss forsøkt å bygge opp robuste fagmiljøer i politiet – og altfor ofte startet på nytt når folk slutter eller flytter videre.

Dette er en erfaring mange, særlig i Nord-Norge, kjenner godt til.

Nå opplever vi noe nytt: Vi får ikke lenger startet på nytt, fordi vi ikke får tak i folk.

I et nylig debattinnlegg i Politiforum pekes det på behovet for å tørre å diskutere hvordan operasjonssentralene bør organiseres for å møte fremtidens utfordringer. 

Det er en viktig diskusjon – men den peker også mot en bredere problemstilling om hvordan politiet bør organiseres fremover.

Et sentralt premiss for norsk politi er likest mulig polititjenester til innbyggerne, uavhengig av hvor de bor i Norge. 

Når små og sårbare fagmiljøer samtidig møter økende rekrutteringsutfordringer, kan resultatet bli det motsatte. 

Kapasitet og kompetanse varierer mellom politidistrikter – og dermed også tjenestene vi leverer.

Samtidig endrer kriminalitetsbildet seg. Kriminaliteten blir mer digital, mer organisert og mer grenseoverskridende. I tillegg utfordres vi av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Erfaringene fra den nasjonale innsatsen mot kriminelle nettverk viser hva som skjer når politiet arbeider samlet og uavhengig av distriktsgrenser. Kompetanse og ressurser kan brukes mer fleksibelt – der trusselen er størst.

LES OGSÅ

«Fremtidens kriminalitetsbilde krever fremtidens organisering»

Den grunnleggende polititjenesten må også i fremtiden være lokalt forankret. Forebygging, patruljering og beredskap må være nær innbyggerne og lokalsamfunnene.

Mange andre politioppgaver er ikke nødvendigvis avhengig av geografi – særlig med de teknologiske løsningene som allerede finnes, og som vil komme.

Hvis målet er like polititjenester i hele landet, må vi kanskje i større grad diskutere hvilke oppgaver som faktisk må løses lokalt – og hvilke som kan organiseres annerledes.