Noen sier at svenske drabantbytilstander er på veg. Andre mener at de allerede er her. Uønskede hendelser når avisene, om knivstikking og skyting av tenåringer, skyting mot hus og eiendom, ja politistasjoner er heller ikke unntatt.

Det er helt sikkert at vi har fått uønskede tilstander. Disse bør ikke få utvikle seg videre, men heller reduseres.

For å få bukt med problematikken blant ungdom, bør myndighetene komme problemet i forkjøpet og aktivt løse opp og destabilisere kjernen av saken, som gjengene utgjør. Politiet snakker om at et hundretalls ungdom er av den hardkokte typen. 

En god del av disse har alenemødre, som har uttrykt ønske om rett og slett å flytte til et mindre sentralt sted. Dette for fysisk å få avstand til den uheldige gjengen, som sønnen eller datteren har havnet i. 

Kreative tiltak

Myndighetene bør starte et prosjekt, som meget vel på sikt kan gi økonomisk overskudd. Å foreta proaktive handlinger bør man kunne forvente, og det bør bli kjenningsmelodien på framtidens offentlige forvaltning. Det sitter kloke hoder i Politidirektoratet med høy lønn og administrerer. Da bør vi kunne forvente kreative tiltak, som kommer problemene i forkant. Myndighetene bør tenke på den samme måten. 

Det gjelder å kartlegge steder i landet der vi finner godt integrerte innvandrermiljøer. Det er mange. Man lar 1 million kroner følge hver av ungdommene. Det vil ikke være behov for store etableringskostnader for familiene, da boligutgifter i distriktene er en brøkdel av i Oslo. Noe administrasjonskostnader til prosjektet, for eksempel i form av en stilling, vil være nødvendig. Flyttekostnader er overkommelige. Det vil være klokt innenfor dette budsjettet å bevilge til nye politistillinger, der for eksempel fire tjenestepersoner hver følger opp ti ungdommer i sitt distrikt, som kan være en landsdel. Denne personen har også nær kontakt med skolen. 

Bruke lærerpensjonister

I samarbeid med Utdanningsforbundet kan man få 40 lærerpensjonister som stiller som mentor for hver ungdom, slik at disse blir sikret personlig oppfølging og ytterligere intergrering i samfunnet. Jeg kan her og nå garantere at min yrkesgruppe vil stille mannsterke til et slikt prosjekt. 

Ikke, først og fremst fordi vi er i samme fagforenings-sammenslutning som politiet, men fordi vi brenner for at unge skal få gjøre nytte for seg, framfor å skape problem. 

Heller enn passivt å la problemet vokse oss over hodet, vil det være spennende å evaluere et slikt prosjekt, et år og to etter oppstart. Kanskje vil det mane til ytterligere frivillig desentralisering av innvandrerfamilier til et lykkeligere og bedre liv utenom ghettoen for problemets sentrum. 

Påfører samfunnet utgifter

Blir ungdommene holdt unna fengselsporten, vil det monne. Døgnprisen i fengsel er over 3000 kroner, - 4000 kroner i Agder, ifølge tall fra NRK fra 2021. En som sitter 12 år inne for drap, påfører samfunnet minst 13 millioner kroner bare i fengselsutgifter. 

40 millioner kroner er småpenger, når man ser hvor mye ugagn og store utgifter en gruppe som her beskrevet kan være i stand til å utføre. Blir de heller guidet inn på en produktiv sti, går regnestykket i pluss. For den enkelte involverte vil det være svært meget å hente.