Senterpartiet har fått tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og ansatte i politiet landet rundt om at den lokale forankringen forvitrer mange steder etter den såkalte nærpolitireformen. Vi får høre at politiet aldri har visst så mye, men samtidig at politiet aldri har hatt så liten mulighet til å handle på bakgrunn av informasjonen.

Det er knapt spaningskapasitet i flere distrikt. Enkelte politidistrikt er helt ærlige på at de ikke jobber med organisert kriminalitet. De saker som eventuelt etterforskes kommer av at UP tilfeldigvis stopper en kurer, eller tollvesenet fanger opp noen på grensa.

I fagbladet Dansk politi var det en meget god leder i 2020 (oversatt fra dansk): «Det virker å være til stede, prate med mennesker, kjenne folk. Som Politiforbundet også har påpekt igjen og igjen. Politiarbeid er både – og, og det skal stå på et fundament av lokal tilstedeværelse og kunnskap. Synlighet i form av beredskap som haster hurtig forbi virker derimot ikke. I hvert fall ikke hvis den lokale forankringen er fraværende. Alt dette vet politiet godt. De får bare sjeldent ressurser eller politifaglig frie tøyler til å gjøre det og gjøre det riktig».

Fristene styrer sakene. Det fører til uheldige utslag. Blant annet tilrettelagte avhør av barn som må foretas innen få uker. Men når avhørene er unnagjort, kan sakene bli liggende i både måneder og år. Saker som er ferdig etterforsket hos politiet blir ikke oversendt domstolen for å pynte på statistikken til domstolene. Eventuelt sendes de frem og tilbake – da får de fristavbrudd. Dermed ser det ut som om alle holder fristen, mens saken gjerne tar 1-2 år å få opp for retten.

LES OGSÅ: Først sentraliserte Danmark politiet - så snudde de: - Folk opplevde at det var vanskeligere å komme i kontakt med politiet

Rapportere på alt mellom himmel og jord

Hva vil vi i Senterpartiet gjøre med dette? For det første må vi rydde i straffesaksbehandlingen slik at fristene henger sammen fra anmeldelse til domstolsbehandling.

Vi må ta områdegjennomgangen av politiet på alvor. Der står det at departementet nærmest drukner POD i oppgaver og oppdrag, som igjen sendes ut som enda flere oppdrag og rapporteringskrav til distriktene og særorgan. Disse funnene var Justisdepartementet kjent med før jul, men allikevel klarer de å sende ut drøssevis av merkelige krav også i 2021. Kontrasten mellom det norske tildelingsbrevet og danskenes mål- og resultatplan er slående. Det norske brevet er på 33 sider. Det danske er 10 sider.

Politiet skal rapportere på alt mellom himmel og jord, men hvorfor? POD skal for eksempel «belyse og vurdere innsatsen og effekten av politiets forebyggende arbeid». Dette har POD ingen forutsetning for å gjøre. Det er komplett umulig å gi et uttømmende svar og fører bare til masse unødvendig merarbeid for forebyggere og deres ledere.

«POD skal gi en kvalitativ vurdering av hvordan politiråd, politikontaktordningen, radikaliseringskontaktene samt næringslivskontaktene bidrar til forebygging og samhandling med kommunene og andre relevante aktører», står det i årets tildelingsbrev. Hva skal Justisdepartementet med denne informasjonen?

Dette er eksempler på oppgaver en politisk ledelse og departement finner på når de selv har for lite å gjøre, ikke vet hva som foregår i politiet og/eller ikke vet hvordan styring fungerer. Dersom noen i Justisdepartementet lurer på hvordan disse funksjonene fungerer, kan de ta et teams-møte med dem, eventuelt besøke dem fremfor å plage politietaten med unødvendig arbeid.

LES OGSÅ: Ein fartssyndars hyllest til UP

Belaster organisasjonen

POD lager selvsagt haugevis av krav i politiets styringsverktøy (PSV) på bakgrunn av slike oppdrag fra departementet. Alt slikt unødvendig merarbeid må bort fordi summen av slike krav og oppdrag belaster organisasjonen enormt. Politiet må få tillit til å løse oppdrag i sin teig. Hvordan problemer løses varierer selvsagt fra sted til sted.

Nøkkelen i politiarbeidet er politifaglighet, kombinert med erfaring, menneskekunnskap, kreativitet og initiativ. Krydres dette med kollegaer som har IT-kompetanse, psykologer, økonomer og andre fagbakgrunner vil politiet få en helt annen mulighet til både å håndtere såkalt hverdagskriminalitet, kriminalitet på nett og org. krim.

Men nøkkelen er å få ut pengene, folkene og handlingsrommet til politidistriktene og særorgan slik at vi kan få brukt vårt glimrende norske politi til politiarbeid, fremfor internt byråkrati. Politifaget må gjenreises for å hindre at politiet blir gjennomsyret av det som danskene kaller konsulentpoliti.

LES OGSÅ: Psykisk vold: Politiets prioritering av ulike voldsformer opp mot hverandre