Bildet er et illustrasjonsfoto.
Bildet er et illustrasjonsfoto.

FAGARTIKKEL

Psykisk vold: Politiets prioritering av ulike voldsformer opp mot hverandre

Psykisk vold er skadelig for barn, men i tilrettelagte avhør er fysisk vold hovedfokuset. En av årsakene kan være at politiet har for lite kunnskap om hva de leter etter og hvilke spørsmål de skal stille.

Publisert

LVold i nære relasjoner er et komplekst begrep. Lovbestemmelsen § 282 i straffeloven omhandler vold i alle former som skjer i en familierelasjon, innenfor husets fire vegger.

I hvilken grad vektlegger politiet psykisk vold når vi etterforsker vold i nære relasjoner? Hvordan forstår politiet hva psykisk vold egentlig er, og hvordan prioriterer vi ulike voldsformer opp mot hverandre i etterforskningen?

Disse spørsmålene var utgangspunktet for arbeidet med min masteroppgave i erfaringsbasert etterforskning som ble gjennomført ved Politihøgskolen. Etter at jeg selv gjennom en årrekke har etterforsket vold i nære relasjoner og gjennomført mange avhør av barn har det vokst fram en undring om, og i så fall i hvilken grad, politiet fokuserer på psykisk vold.

Mine antagelser i forkant var at politiet i etterforskningen fokuserer på den fysiske volden framfor den psykiske volden. Min forutinntatthet var at dette igjen resulterer i at politiet ikke i tilstrekkelig grad setter seg selv i stand til å avdekke psykisk vold.

Mine funn viser blant annet at det er utfordrende å definere hva psykisk vold egentlig innebærer. Det beskrives som et diffust og ullent begrep som det er vanskelig å få tak i det konkrete innholdet av. Samtlige informanter gir uttrykk for at de mener psykisk vold er skadelig, kanskje i mange tilfeller med et større skadepotensial for et barn enn fysisk vold. Til tross for dette svarer majoriteten at hovedfokuset i forbindelse med tilrettelagte avhør er den fysiske volden.

Dernest kan også temaer for psykisk vold berøres, men det beskrives som kompleks materie å introdusere spørsmål for. Funn i denne undersøkelsen tilsier at dette antagelig skyldes for lite bevissthet rundt hva man faktisk leter etter. Politiet har for lite kunnskap om hvordan man faktisk skal spørre, og videre stille gode oppfølgingsspørsmål for å komme til kjernen i lovbestemmelsen i straffelovens § 282; nemlig om barnet lever i et regime preget av utrygghet og frykt.

Uklar formulering

Psykisk vold er ikke eksplisitt nevnt i lovbestemmelsen, men defineres under begrepet «andre krenkelser». Det kan råde usikkerhet omkring hva man egentlig legger i formuleringen «andre krenkelser».

Å forstå psykisk vold innebærer å forstå begrepet i den strafferettslige sammenheng, samtidig som man er bevisst hva det innholdsmessig kan innebære av subjektive følelser og objektive handlinger, både hos fornærmede og mistenkte. Subjektive følelser hos den som blir utsatt for psykisk vold blir en essensiell del av bevisbildet. Nettopp dette beskrives som utfordrende i forbindelse med bevisinnhenting i form av de tilrettelagte avhørene. I dette ligger også at en opplevd normaltilstand for et barn kan dreie seg om barn som er utsatt for straffbare forhold.

Noen eksisterende hindringer for å ha tilstrekkelig fokus på psykisk vold er identifisert til å være manglende kompetanse, kunnskaper og fenomenforståelse hos politiet, samt hos viktige samarbeidsaktører som barnevern, skole og barnehageansatte. For politiets del kan dette dreie seg om kultur og holdninger knyttet til at politiet velger å vektlegge det konkrete og synlige. Det relasjonelle aspektet ved at det straffbare skjer i barnets hjem kan skape barrierer for å fange opp det som skjer. En hindring kan være en iboende forutinntatt generell holdning som tilsier at hjemmet er et trygt og sikkert sted for barnet. Barrierer for avdekking kan ligge hos barnet selv som følge av komplekse følelser som lojalitet, skam, skyld og frykt.

Om undersøkelsen

  • Metoden var en kvalitativ undersøkelse i form av semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble analysert og funnene videre diskutert opp mot gjeldende teori.
  • Åtte informanter fra to politidistrikter ble intervjuet, hvorav fire avhørsledere med utvidet påtalekompetanse og fire etterforskere med spesialkompetanse innenfor tilrettelagte avhør.
  • Intervjuene tok utgangspunkt i fem forskningsspørsmål:
    1. Hvordan forstår politiet psykisk vold?
    2. Hva er politiets forståelse av den psykiske voldens skadepotensial?
    3. Hvordan skal man håndtere lovbestemmelsen straffeloven § 282?
    4. Hva er utfordringene når det gjelder å bevise psykisk vold?
    5. Hvilke barrierer kan medføre mindre fokus på psykisk vold?

Implisitt i dette ligger nødvendigheten av å planlegge for eventuelt å gjennomføre flere enn ett tilrettelagt avhør.

Forpliktende samarbeid

Ut fra svarene som gis om vektlegging av psykisk vold i tilrettelagte avhør identifiseres et behov for økt samarbeid mellom flere aktører i straffesakskjeden. Mye tyder på at sluttproduktet av et tilrettelagt avhør per i dag oftest ikke blir kvalitetsmessig godt nok om intensjonen er å utforske hvorvidt psykisk vold er en del av det potensielt straffbare forholdet. Årsaker til dette kan være for lite ressurser, mangelfull kompetanse og at aktørene i for stor grad sitter på hver sin tue.

Forberedelsesfasen må derfor i større grad være fylt av godt samarbeid om å identifisere straffebud, hypoteser og dernest temaer og spørsmål som er dyptpløyende nok til å kunne gi barnet en mulighet til å fortelle om seg og sitt liv, og hvorvidt dette livet preges av frykt og utrygghet. Et slikt samarbeid må konkret omfatte og forplikte avhørsleder, etterforsker, avhører og rådgiver ved det aktuelle barnehus. Flere informanter poengterer betydningen av en større involvering av barnehusets psykologiske spisskompetanse.

En utarbeidelse av en mal eller «oppskrift » med mulige temaer, spørsmål og ikke minst oppfølgingsspørsmål som dreier seg om psykisk vold er et praktisk og interessant forslag som gis av informantene i undersøkelsen. Dette vil kunne være et konkret verktøy for å øke bevisstheten, og dermed også evnen til å gå i nødvendig dybde for å få tak i komplekse mekanismer når vold etterforskes innenfor en familierelasjon.

En endret utforming av lovbestemmelsen til en mer konkret ordlyd opp mot psykisk vold, kan være noe som etter hvert kan komme som en følge av holdningsendringer og utøvende etterforskningspraksis. Kanskje vil økt oppmerksomhet, bedre samarbeid og mer spisset kompetanse på sikt føre til at psykisk vold vektlegges på linje med fysisk vold, eller til og med i større grad. Handlinger og holdninger har mulig en gjensidig påvirkende kraft; også slik at det kan få betydning for framtidig rettspraksis.

I Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsskriv er mishandling i nære relasjoner en spesifikt nevnt sakstype som skal prioriteres i etterforskningen, slik også i rundskrivet for 2021. I samme rundskriv er det også eksplisitt beskrevet hva som anses som kjerneområdet for straffelovens § 282; nemlig krenkelser og mishandling i et mønster som fører til et regime preget av utrygghet og frykt for vold. Som en følge av dette vil psykisk vold alltid være et relevant tema å undersøke ved etterforskning av vold mot barn i hjemmet.

Det bør i framtidig forskning ses nærmere på hvordan dette harmonerer med hva som i realiteten skjer i forbindelse med etterforskning av § 282-saker.

LES OGSÅ: Markant økning i psykiatrioppdrag