Politifolk utsettes for trusler: - Vi er voktere av samfunnet. Vi utfører disse oppgavene fordi det er jobben vår

Stortinget bestemte i februar 2021, at regjeringen skulle sikre full identitetsskjerming for politiansatte. Siden den gang har det tatt tid før det har skjedd noe konkret i saken. I september uttalte Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget, at han mente dette har tatt altfor lang tid. Han la til at det skulle vært satt ned et utvalg før sommeren.

Elisa Josefina Cabrera Hugvik, som jobber som politi i Oslo og er medlem av Oslo politiforening, er også enig i at dette burde vært på plass for lenge siden.

Fra talerstolen under Politiets Fellesforbunds landsmøte, fortalte hun om flere hendelser som startet 16. mars 2021, og hva som møtte forebyggende og patruljeseksjonen i Enhet øst, i Oslo.

- Det startet som en vanlig kveldsvakt. En forebyggende patrulje ble sendt på et helt ordinært oppdrag. En ordensforstyrrelse. Ungdommene som var på stedet var kjent for politiet, og flere har høyt voldspotensiale og er tidligere siktet for alvorlig kriminalitet. Plutselig stod patruljen i en situasjon hvor de hadde behov for bistand. Ungdommene hadde fått bistand fra titalls ungdommer som kom til stedet. Tjenestemenn og kvinner stod plutselig i en slagmark, forteller hun.

Brannbombe

Cabrera Hugvik forteller at tjenestepersonene på stedet skrev anmeldelser på flere av ungdommene. I anmeldelsen fremkom fullt navn på samtlige tjenestepersoner. Disse anmeldelsene fikk ungdommene innsyn i. 20. mars 2021 ble det kastet en brannbombe på politistasjonen i Enhet øst.

- Det var som følge av sammenstøtet 16. mars. 22. mars 2021 blir det kjent at det foreligger trusler mot enkelte tjenestepersoner som var involvert i oppdraget. Det gjøres sikkerhetstiltak for flere av disse tjenestepersonene, og en rangering på bakgrunn av trusselnivå. 25. mars 2021 har vi informasjon om at ungdommene driver egen etterretning og kartlegging av tjenestepersoner som ankommer stasjonen i egen privat bil, sier Cabrera Hugvik.

Hun legger til at det heldigvis ikke skjedde noe mer.

- Det er takket være et godt stykke arbeid og inkapasitering i forkant. Men tjenestepersonene levde med frykt, og tiltak og bekymring i flere dager og måneder etterpå. Og det var kun fordi de hadde utført politiarbeid, sier hun.

Hun mener det er på tide at det innføres identitetsskjerming.

- Vi er voktere av samfunnet. Vi utfører disse oppgavene fordi det er jobben vår. Hvorfor er navn og fødselsdato på tjenestepersoner et tema ved opprettelse av en anmeldelse, og når vi står og vitner? Politiet ivaretar ro og orden. De beskytter samfunnet. Hvem beskytter dem?, sier Cabrera Hugvik.

Hun legger til at politifolk har tjenestenummer eller et BID-nummer, som kan brukes til å identifisere tjenestepersoner uten bruk av fullt navn.

- Det finnes ganske enkle grep for å forhindre at dette skjer videre, som å spille på lag med den digitale plattformen. Vi har også et BID-nummer som identifiserer hvem vi er som tjenestepersoner, sier hun.

LES OGSÅ: Fratar politiet personvern

- Trengs også for sivile ansatte

Også Kristian Sognli, leder av sivilutvalget i PF Trøndelag, mener det er viktig å få på plass identitetsskjerming for politiansatte. Men han mener det også bør gjelde sivilt ansatte.

- Jeg synes fokuset har vært litt for snevert. Det har vært mest fokus på politistillingene, men det er også et behov for skjerming for de sivile stillingene. Mange av de sivile funksjonene gjennomfører ganske inngripende tiltak for enkeltmennesker som kan være ustabile og ønsker å opprette kontakt med saksbehandler. Dette være seg om man jobber med sivil rettspleie, forvaltning eller er stevnevitne, sier han, men legger til at eksemplene som nevnes kun er et lite utvalg av sivile oppgaver.

Han forklarer at de har flere eksempler på henvendelser fra personer som har funnet ut hvor barna til deres saksbehandlere går på skole, og hvilke fotballag de spiller for, og at dette oppleves truende.

- Vi sivile har ikke blitt ekskludert fra debatten tidligere, men jeg vil rette fokuset også i den retningen, sier han.

Også han synes det hadde vært en god løsning å bruke BID som identifisering av politiansatte.

- Alle ansatte i politiet har BID-nummer. En signatur med BID fra de sivile gjøremålene kunne vært en god løsning. Det er en personlig kode som det kun finnes en av, sier han.

LES OGSÅ: Vedtok resolusjon mot vold og trusler

Skal settes ned utvalg

Linda Verdal, forbundssekretær og prosjektleder for «Prosjekt Identitetsskjerming» i Politiets Fellesforbund, forteller at de har hatt flere møter med Justisdepartementet og ulike politiske partier på Stortinget for å få fortgang i saken.

I starten av november inviterte Justisdepartementet til et møte hvor mandatutkastet til utvalget som skal settes ned, ble diskutert. Politiets Fellesforbund, hovedverneombudet og andre fagforeninger var invitert.

- Vi hadde tidsfrist til onsdag 16. november med å komme med innspill. Vi hadde flere punkter vi ba Justisdepartementet vurdere i mandatet, sier Verdal.

Hun forklarer at Justisdepartementet opplyste at utvalget skal starte arbeidet i januar.

- Vi gjennomførte en undersøkelse i 2022 blant våre medlemmer med spørsmål om trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Undersøkelsen avdekket et stort omfang. Over halvparten som besvarte undersøkelsen frykter at noe kan skje med dem eller familien etter arbeidstid, sier hun.

Hun legger til at politiansatte og deres familier skal ha rett til å leve uten frykt og represalier, og rett til et privatliv.

- Dersom identitetsskjerming ikke kommer på plass snarlig kan vi risikere at flere politiansatte reservere seg mot jobber som innebærer å gå inn i ekstremt krevende miljø. Da vil vi på sikt ikke være i stand til å løse samfunnsoppdrag og sikre trygghet og rettsikkerheten til våre innbyggere, sier Verdal.

LES OGSÅ: Justiskomiteen vil sikre full identitetsskjerming for politiansatte