Justiskomiteen ønsker full identitetsskjerming
Justiskomiteen ønsker full identitetsskjerming

POLITIMELDINGEN

Justiskomiteen vil sikre full identitetsskjerming for politiansatte

Flertallet i justiskomiteen fremmer krav om at Stortinget må sikre full identitetsskjerming for politiansatte. – Et gjennombrudd, sier Linda Verdal i Politiets Fellesforbund (PF).

Publisert Sist oppdatert

Verdal er forbundssekretær i PF, og sitter som leder av en prosjektgruppe i fagforeningen som jobber med nettopp dette spørsmålet.

– Dette er et gjennombrudd og et kvantesprang framover i denne saken. Det er gledelig at vårt budskap er forstått og at det er vilje til å gjøre noe, sier Verdal.

Vedtaket kom under justiskomiteens behandling av politimeldingen tidligere i uken, og det var flertallets medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som da fremmet følgende krav:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikre full identitetsskjerming for politiansatte.»

– Dette er en kompleks problemstilling både for den politiansatte og deres familier, for politiet og for samfunnet. Vi ønsker en innretning som kan svare opp behovet til våre medlemmer. Det skal være trygt å jobbe i politiet, sier Verdal.

Over halvparten har opplevd trusler

Identitetsskjerming for politiansatte har vært en viktig sak for fagforeningen i flere år.

En medlemsundersøkelse blant 3500 medlemmer i PF i desember 2019, avdekket blant annet at over havparten av dem hadde opplevd trusler mot seg selv eller familien, og at 40 prosent fryktet at noe kom til å skje med dem eller familien privat, som en konsekvens av jobben i politiet.

Politiforum har også tidligere skrevet om en masteroppgave som tar mål av seg å forsøke å kartlegge hvorfor politiansatte ønsker å skjerme identiteten sin.

Sentralt i behovet er premisset om at politiansatte ikke er politiet - de jobber i etaten, men er ellers privatpersoner som lever sine vanlige liv. Dette premisset tok også justiskomiteen innover seg i innstillingen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, understreker at norsk politi er på jobb som polititjenestepersoner, ikke som privatpersoner, og det et avgjørende viktig at politiansatte og deres familier ikke ender opp med å ta personlige konsekvenser for trusselsituasjoner som oppstår på jobb», skriver komiteen.

Videre underestrekes det i innstillingen at «politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og skal ha rett til et privatliv og normal livsførsel» og at «full identitetsskjerming i tjenesten og under etterfølgende rettsprosesser vil være et viktig grep for å hindre at politiets yrkesutøvelse får konsekvenser for polititjenestepersoner sitt privatliv».

Spenning knyttet til Stortingsvalget

Justiskomiteens innstilling blir etter all sannsynlighet også vedtatt når Stortinget skal behandle politimeldingen tirsdag neste uke, ettersom de fire partiene som stilte seg bak forslaget også har flertall på Stortinget.

– Så kommer det til å bli en spennende tid fram mot Stortingsvalget i september, for det kan bli avgjørende hvem som kommer til makta. PF kommer til å holde trykket opp og ikke slippe taket før vi får en lovendring på plass. Sånn sett er det positivt for oss at vi har støtte for vårt syn i to leire, sier forbundssekretær Verdal, med henvisning til at innstillingen har støtte fra både venstre- og høyresiden.

Prosjektgruppa hun er leder for, ble satt ned i januar, og har så langt rukket å avholde to møter.

– Vi kommer til å følge saken tett framover. Noe av det første vi skal gjøre, er å be om et møte med politidirektøren. Politidirektoratet blir en viktig samarbeidspartner i dette spørsmålet, unserstreker Verdal.

Hun viser til at det er viktig å huske at dette ikke kun handler om en lovendring.

– Dette handler også om å få satt skyvekraft på en sak som rammer veldig mange politiansatte, hvor det er store kunnskapshull på mange nivåer. Vi tar derfor saken videre i to spor. På kort sikt handler det om forebyggende tiltak, mens det på lengre sikt er et ønske om en lovendring som står i fokus, sier Verdal.