«Mindfulness kan hjelpe mot grubling»

Som mennesker er vi opptatt av å lære av tidligere erfaringer og har behov for å forberede oss til noe vi skal gjøre. Dette er egenskaper i oss som vil oss vel og som fungerer som ror i vår manøvrering i livet.

Utfordringen kommer når vi blir sittende fast i tankemønstre som gjør at vi kverner på noe vi aldri klarer å lande helt. Jeg synes ordet kverne egentlig er en ganske treffende metafor for det å ikke klare å gi slipp på en eller flere tanker.

Når vi forsøker å forstå oss på noe vi har opplevd eller forbereder oss på noe vi må utføre, hender det at vi blir så oppslukt av det vi tenker på at vi begynner å dissekere ting ned til minste detalj – lik en kvern som har som oppgave å male noe ned til den fineste substans.

Kanskje tror vi at det blir enklere for oss å forstå oss på noe som har hendt dersom vi deler det opp i mindre stykker og tar dem for oss en etter en. Personlig tror jeg dette tvert imot bare gjør oss mer forvirret og engstelig; de små delene kvernes ned til enda flere og mindre deler, og slik har vi det gående. 

Det blir for mange deler å holde styr på når den ene lille detaljen skygger over for den andre i et evig kappløp om vår oppmerksomhet. 

Avledningsmanøver

Mindfulness er en teknikk vi kan benytte oss av for å stanse denne trangen til å operasjonalisere våre tanker ned til fragmenter. Dette er en naturlig evne som alle mennesker har, i større eller mindre grad. 

Vi er «mindfulle» når vi gjør noe, samtidig som sansene våre er fullstendig påkoblet og i bruk slik at vi er oppmerksomt til stede her og nå.

Kall det gjerne en avledningsmanøver for å bryte ut av grubling som ikke fører til noe konstruktivt. Ved å fokusere på dine sanseopplevelser i øyeblikket, kan du trene deg opp til å bli mer venn med følelsene dine. 

Vonde og ubehagelige følelser kan skape en trang til å gruble på det som fremkaller disse følelsene, i et forsøk på å få det bedre. Grublingen gjør oss bare mer engstelige, og engstelsen fører til økt grubling. Slik ruller snøballen.

Gjennom mindfulness kan vi frigjøre kapasitet til å våge å la ubehagelige følelser få være i oss uten å starte opp kverna. En bonus som en følge av dette blir at vi får mer overskudd til å også kjenne på de gode følelsene.

Kjenn ordentlig etter

En klassisk og fin øvelse for å trene opp og bygge mindfulness-evne er å kjenne etter og flytte oppmerksomheten til ulike deler av kroppen. 

Om du sitter på en stol kan du lukke øynene og forsøke å kjenne ordentlig etter hva du fornemmer når du registrerer føttene mot bakken, ryggen og baken mot stolen, hvordan det er å hvile hendene dine mot lårene, brystkassen og magen som beveger seg i takt med pusten, pulsslagene i halsen din, og så videre.

Ikke bli stresset over at fokuset raskt kan gli tilbake til noe du tror er viktig å tenke på. Det er helt naturlig. Bare la det skje, samtidig som du igjen forsøker å konsentrere deg om fornemmelsene rundt omkring i kroppen din. Tanker mister kraft dersom de ikke får oppmerksomhet.

Ideen er å flytte fokuset vekk fra tankene (som ofte er i fortid eller i fremtid) og heller forsøke å registrere det som foregår her og nå. Ved å tillate deg å bare registrere og observere, gir du hjernen et sårt tiltrengt pusterom.

Dette må da være for enkelt til å kunne ha noen særlig effekt, tenker du kanskje. Vel, gi det et forsøk, da. Du skal se at det ikke er så lett som det fremstår, inntil du har øvd nok på det.

At det oppleves som vanskelig å gjøre noe så enkelt som å sitte stille og bare observere seg selv, er kanskje et tegn på at det er viktig å gjøre akkurat det oftere.