Politijuss
«Klag på forelegget – så får du kanskje henlagt saken før møter i retten»
På den ene siden kjemper du for rett og galt. Samtidig er du selv anmeldt og risikerer forelegg eller dom. Å leve i en slik limbo er belastende. Hva gjør du om du blir ilagt et forelegg eller får saken henlagt etter bevisets stilling – og sitter igjen med følelsen av å ikke bli hørt?
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Blir du ilagt et forelegg får du to valg: Vedta eller ikke vedta.
Med andre ord; godta boten eller møte i retten. Blir saken henlagt etter bevisets stilling hender det ikke sjelden at du sitter igjen med en følelse av å ikke bli trodd. Det kan være særs belastende som ansatt i politiet.
Ikke fortvil! Jeg kan fortelle at det noen ganger nytter å klage. Mener du å ha rett, ikke gi deg. Forelegg kan endres og henleggelser kan endres fra tvil til «intet straffbart forhold bevist».
Om målet er å endre henleggelsen fra «bevisets stilling» til «intet straffbart forhold funnet bevist» eller å slippe å møte i retten for å kjempe mot et forelegg, kan det være verdt jobben.
Jeg kan illustrere med to rykende ferske tilfeller.
Fikk medhold
En tjenesteperson ble beskyldt for å avhøre en mindreårig uten at rettighetene som siktet ble formidlet. Samtalen ble tatt på åstedet.
Informasjonen fra samtalen ble nedfelt i en avhørsrapport, men var aldri ment som et avhør – formålet var å sikre liv og helse. Tjenestepersonen ble anmeldt.
Påtalemyndigheten forsøkte å bruke avhøret mot tiltalte i retten. Retten nektet, og begrunnet det med at avhøret var ulovlig innhentet.
Det var helt riktig, for tjenestepersonen hadde hele tiden anført at dette ikke var et avhør. Spesialenheten var usikre, og henla saken etter bevisets stilling.
Henleggelsen ble påklaget.
Spesialenheten sto på sitt, men Riksadvokaten ga tjenestepersonen medhold, og la hans situasjonsforståelse til grunn.
Det er særlig viktig å merke seg at tjenestepersonen ble vurdert ut ifra sin egen situasjonsforståelse, og i dette tilfellet sikret vedkommende alt på lyd.
Når den du skal hjelpe anmelder deg, er det greit å vite at man blir hørt på at bevisene med særlig styrke viser at du gjorde jobben rett.
Noen ganger er både jobben du gjør og klagen du leverer like verdifulle, og kanskje er denne saken et godt eksempel på at kroppskamera med lyd kan ønskes velkommen.
Forelegg ble omgjort
Å bli beskyldt for å utøve vold på fritiden er i beste fall uheldig når du jobber som politi. Å bli ilagt forelegg er hakket verre. Det er, for å si det forsiktig, om ikke livsødeleggende, så i hvert fall karrierødeleggende.
I dette konkrete tilfellet ble faktum i saken, etter min oppfatning, dissekert, og dannet et godt grunnlag for henleggelse av saken. Nei, konkluderte påtalemyndigheten.
Av ulike årsaker ble saken liggende i bero i et år. Deretter ble det utstedt et forelegg.
Da var det bare å forberede seg på et rettsmøte, eller? Nei – selv om det normalt ikke er klagerett på forelegg, var det verdt et forsøk. Klagen ble skrevet og sendt påtalemyndigheten på e-post.
Ventetiden var i gang. Politijuristen lyttet ikke. Litt som en standhaftig tinnsoldat. For meg var det vanskelig å forstå at forelegget måtte innom tre nivåer i påtalemyndigheten før det ble omgjort. For statsadvokaten lyttet heller ikke, og konstaterte at dette holdt til dom. Helt sikkert!
Men hvis du virkelig mener du har rett, bruk den tiden det tar å gjennomgå faktum godt nok. Du kan ikke stole på at påtalemyndigheten gjør det, er min påstand. Til tross for den lovpålagte plikten i å være objektiv, mistenker jeg at det noen ganger er slik at noen overlater til domstolen å avgjøre tvilen.
De to sakene jeg nevner er begge eksempler på at det hjelper å klage, og ikke gi seg før siste instans.
Verdien av å få omgjort grunnlaget for henleggelse fra tvil til sikkerhet for at du har gjort et godt stykke politiarbeid, er stor.
Å
få omgjort et forelegg til henleggelse er på nivå med gullprisen i 2026.