Kronikk
«Forenklede forelegg for narkotikalovbrudd: Ikke for sent å snu»
Forslaget til forskrift om forenklet forelegg erverv, oppbevaring og bruk av mindre mengder narkotika til egen bruk, gir grunn til å reise spørsmål om ordningen i det hele tatt er gjennomførbar.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I et høringsnotat som Justis- og beredskapsdepartementet nylig har sendt ut, følger departementet lojalt opp stortingsflertallets lovvedtak og det såkalte «rusforliket» fra juni i fjor.
Forliket går blant annet ut på at det skal innføres en ordning med forenklet forelegg for erverv, oppbevaring og bruk av mindre mengder narkotika til egen bruk.
Lovvedtaket var et resultat av et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og de partiene på Stortinget som primært ønsket en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.
Høringen som nå skal gjennomføres, er ment å være et av de siste forberedende leddene i den strafferettslige delen av reformen.
Forslaget til forskrift om forenklet forelegg gir grunn til å reise spørsmål om ordningen i det hele tatt er gjennomførbar.
En uvanlig prosess
Den politiske behandlingen som førte frem til lovvedtaket i fjor, har vært en lang og høyst uvanlig prosess. Den startet med Solberg-regjeringens oppnevnelse av et rusreformutvalg i 2018.
Solberg-regjeringens narkotikaliberale forslag om avkriminalisering av narkotikabruk ble heldigvis nedstemt i Stortinget.
Solberg-regjeringens narkotikaliberale forslag om avkriminalisering av narkotikabruk ble heldigvis nedstemt i Stortinget.
I april 2025 fremmet Støre-regjeringen en lovproposisjon som tok for seg de strafferettslige og straffeprosessuelle sidene ved rusreformen.
Prop. 112 L (2024-2025) baserte seg på en ny utredning, NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser. Hverken i utredningen eller i proposisjonen ble det foreslått noen avkriminalisering, og det ble heller ikke tatt til orde for bruk av forenklede forelegg.
I proposisjonen het det at departementet ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om forenklet forelegg kan være en hensiktsmessig reaksjonsform.
Inngikk forlik
Til tross for at en ordning med forenklet forelegg ikke var vurdert i NOUen, og heller ikke foreslått i lovproposisjonen, inngikk Arbeiderpartiet det såkalte «rusforliket» med Høyre, SV og Venstre med en ordning med forenklet forelegg som et viktig element i avtalen.
Avtalen ble støttet av Rødt og MDG. Forliket innebar at regjeringen fikk gjennomført en del straffeprosessuelle endringer som kan styrke politiets innsats mot narkotikakriminalitet, men det innebar også at forenklet forelegg skal være normalreaksjonen ved mindre alvorlige narkotikaovertredelser begått av personer over 18 år.
Lovovertredere mellom 15 og 18 år skal bli møtt med en betinget påtaleunnlatelse. De skal ikke kunne ilegges bøter.
Prosessen frem til lovvedtaket i fjor har vært ganske uryddig og bærer preg av «stortingsregjereri», som innebærer at Stortinget overtar mye av den politiske styringen med fare for at saker blir mangelfullt utredet før vedtak fattes.
Av våre tre statsmakter er det så langt bare Høyesterett som har opptrådt ryddig og kommet ut av rusreformen med æren i behold.
Det har åpenbart vært tilfellet i denne saken.
Av våre tre statsmakter er det så langt bare Høyesterett som har opptrådt ryddig og kommet ut av rusreformen med æren i behold gjennom de tre dommene i april 2022 som endret straffutmålingspraksis for rusmiddelavhengige.
Vanskelige vurderinger
Som nevnt er det nå grunn til å reise spørsmål om ordningen med forenklet forelegg er gjennomførbar i praksis, og om den vil innebære en effektivisering av håndhevelsen av narkotikalovgivningen.
Hittil har forenklede forelegg blitt benyttet som straffereaksjon bare for lett konstaterbare overtredelser av vegtrafikkloven, vareførselsloven (tidligere tolloven) og småbåtloven.
I tråd med lovvedtaket foreslås det nå at en rekke ikke lett konstaterbare forhold må tas i betraktning for å avgjøre om et forelegg skal utferdiges. I forskriftsutkastets § 5 er det angitt en del typetilfeller hvor forenklet forelegg ikke kan utferdiges, og som politiet på stedet må ta stilling til.
Rusavhengig eller ikke?
Noe den enkelte polititjenesteperson må vurdere ifølge utkastet, er om «siktede har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem eller et klart behov for helsehjelp som følge av sin rusmiddelbruk».
Temaet er med andre ord om siktede er det Høyesterett har omtalt som «rusavhengig».
I noen tilfeller vil nok politiets personkunnskap gjøre en slik vurdering enkel. I andre tilfeller vil det være en vanskelig vurdering, og ofte umulig å ta stilling til der og da.
Må vurderes på stedet
Høyesterett har i HR-2022-733-A uttalt følgende:
«Rusavhengighet forutsetter imidlertid generelt en omfattende bruk av narkotika, både med hensyn til omfang og varighet, og som vedkommende selv har problemer med å kontrollere. Om dette er situasjonen, må bero på en objektiv vurdering, der tidligere rushistorikk og eventuell behandlingshistorikk vil stå sentralt. Også tidligere straffereaksjoner for narkotikarelaterte forhold og vedkommendes generelle livssituasjon er av betydning.»
Slike vurderinger forutsettes nå tatt på stedet av den polititjenesteperson som eventuelt skal skrive ut et forenklet forelegg.
Må ta stilling til type narkotika
Noe annet politiet på stedet må ta stilling til, er om «overtredelsen fremstår som særlig graverende eller forholdet av andre grunner vil føre til betydelig høyere straff».
Et lignende unntak gjelder for utferdigelse av forenklede forelegg i trafikksaker, men vurderingen vil nok være vanskeligere og enda mer skjønnsmessig i narkotikasaker.
I mange tilfeller må den veies, noe som innebærer at tjenestebiler må utstyres med bærbar vekt for nøyaktig veiing av narkotikaen.
I tilfeller som gjelder erverv og oppbevaring av narkotika, må politiet ta stilling til hva slags type narkotika det er, om den er til egen bruk eller ment for videresalg, og i mange tilfeller må den veies, noe som innebærer at tjenestebiler må utstyres med bærbar vekt for nøyaktig veiing av narkotikaen.
Urealistisk krav
Vi har et svært kompetent politi med politipatruljer som utfører mye bra politiarbeid på stedet.
Å forvente at en så krevende form for saksbehandling som det nå legges opp til skal gjøres av politipatruljene, er etter min mening urealistisk.
Men å forvente at en så krevende form for saksbehandling som det nå legges opp til skal gjøres av politipatruljene, er etter min mening urealistisk.
Naturligvis må det også vurderes om siktedes rusmiddelpåvirkning er slik at han ikke er i stand til å ta stilling til om han vil vedta forelegget.
Man vil lett komme opp i situasjoner hvor siktede i ettertid vil hevde at vedtakelsen av forelegget ikke var en bindende viljeserklæring på grunn av ruspåvirkning.
Forelegget vil da etter all sannsynlighet bli opphevet, og ytterligere strafforfølgning vil ikke finne sted.
Slike praktisk viktige spørsmål er neppe blitt vurdert i Stortinget da rusforliket ble inngått, men vil helt sikkert bli belyst i den kommende høringen.
Nedkriminalisering
Den manglende registrering av forenklede forelegg i politiets reaksjonsregister er omtalt i høringsnotatet og foreslås opprettholdt også for foreleggene i narkotikasaker.
For stortingsflertallet var det et viktig poeng at erverv, oppbevaring og bruk av narkotika i mindre mengder ikke skal fremkomme på politiattester og ikke skal kunne legges vekt på ved vandelsvurderinger.
For mange er nettopp trusselen om ikke å ha «et rent rulleblad» noe som kan få folk til å avstå fra å begå straffbare handlinger.
For mange er nettopp trusselen om ikke å ha «et rent rulleblad» noe som kan få folk til å avstå fra å begå straffbare handlinger.
Selv om erverv, oppbevaring og bruk ikke er avkriminalisert, vil ordningen med forenklet forelegg oppfattes som en form for «nedkriminalisering», både fordi narkotikalovbruddene i alvorlighetsgrad blir likestilt med mindre hastighetsovertredelser i trafikken, og fordi de ikke vil kunne tas med i politiattester.
Ikke for sent å snu
Med den markante økningen i ungdoms bruk av kokain og med etableringen av flere kriminelle nettverk i Norge som i stor grad baserer sin virksomhet på salg av narkotika, bør lovgiver innse at vedtaket om forenklet forelegg som reaksjon for erverv, besittelse og bruk av narkotika må omgjøres.
Den enkelte kjøper av narkotika vil ofte være med på å finansiere kriminelle nettverk, noe som gjør erverv av narkotika til en handling som ikke bør møtes med påtaleunnlatelser og forenklet forelegg som normalreaksjoner.
Også det foreliggende utkastet til forskrift om forenklet forelegg viser hvor uklokt lovvedtaket var.
Om høringen vil få regjeringen og et flertatt på Stortinget til å endre standpunkt, gjenstår å se. Det er ikke for sent å snu.
