Jobber opptil 400 timer overtid: – Får dårlig samvittighet for å gå på do
Vest politidistrikt har satt en grense på 400 timer overtid i løpet av et år. – Jeg tror det er vanskelig for folk som ikke kjenner situasjonen å forstå belastningen, sier tillitsvalgt.
Publisert
Sist oppdatert
Forrige uke skrev Politiforum at en ny studie som har tatt for seg arbeidsmiljøet på operasjonssentralene, viser tydelig slitasje på mannskapene.
Blant funnene er dette:
- Hele 56 prosent oppfyller de diagnostiske kriteriene for insomni.
- De ansatte rapporterer om høy arbeidsbelastning og omkring 30 prosent har en score som regnes som høy eller ekstra høy på utbrenthet.
Studien viser at 14,2 prosent har fått bekreftet et hørselstap ved hørselstest.
Andre fremtredende fysiske plager er nakkesmerter, smerter i korsrygg, hodepine, smerter øverst i ryggen og i skuldre.
Majoriteten av de ansatte (72,4 prosent) har i løpet av det siste året vurdert å bytte jobb.
Stig Olav Ottestad, tillitsvalgt ved operasjonssentralen i Vest politidistrikt, bekrefter at han kjenner igjen det forskerne beskriver.
– Dette er kjente utfordringer. Arbeidsbelastningen er jevnt over høy, sier han.
Vanskelig å ta pauser
Ottestad forklarer at arbeidspresset ofte er så høyt at det er vanskelig for de ansatte å ta pauser i løpet av arbeidsdagen.
– Det å være en ekstra person på jobb hadde utgjort natt og dag for oss. Belastningen ville blitt lavere, vi ville sluppet å ha dårlig samvittighet for toalettbesøk eller for å ta pauser. Da kunne man også gjerne unnet seg å spise sammen med en kollega en gang i blant, i stedet for å spise alene. Vi må jo være i beredskap i tilfelle det blir travelt, så vi får uansett ikke vandre langt. Og mobiltelefonene våre sjekkes inn i mobilhotellet ved vaktstart, sier Ottestad.
Han presiserer at den dårlige samvittigheten kommer av at det blir større belastning på de som sitter igjen, når noen forlater operasjonsrommet.
400 timer overtid
Han legger til at når belastningen er størst, er det også mest behov for pauser. Men da er det vanskeligst å få det til.
– Vi har tatt det opp med ledelsen, men svaret er at vi må forholde oss til rammene vi har fått. Jeg tenker at rammene gir oss mange av de utfordringene som er nevnt i rapporten, sier Ottestad.
Han forklarer at miljøet blant de ansatte er godt, men at det likevel er mange som finner seg andre jobber.
– Selv om folk slutter er de veldig glad i arbeidsplassen. Men for lav bemanning og arbeidspresset er grunnen til at mange slutter. Det er heller ikke til å stikke under stol at skiftarbeid er belastende og det er ikke alle det passer for, sier han.
Begrenser overtid
Han forklarer at Arbeidsmiljøutvalget i Vest politidistrikt har satt en grense på 400 timer overtid i løpet av et år.
– Det er mange som jobber mye, og strekker seg langt for at tjenesten skal gå rundt. Det er mye overtid. Jeg tror det er vanskelig for folk som ikke kjenner situasjonen å forstå belastningen. Vi har spøkt om at det burde innføres pårørendedag på kvelds- og nattevakter, slik at familiene våre kan forstå hvordan vi har det på jobb, sier Ottestad.
Tidligere denne måneden skrev Politiforum at det har vært en markant økning i politiets overtidsbruk de siste årene. Tall fra Politidirektoratet (POD) viser at antallet politiansatte som jobber mer enn 300 overtidstimer, nær doblet seg fra 2024 til 2025.
Andreas Sigurd Mikkelsen, som er politiets hovedverneombud, har uttalt at helsemessig egnethet for overtid skal vurderes før hver vakt med den berørte.
– Det er et lederansvar. Likevel vil overtid over 300 timer i året bevege seg inn i belastning som kan utfordre den enkeltes helse, sa Mikkelsen.
– Sinnsyk bruk av overtid
Martin Baklie Haugen, seksjonstillitsvalgt og operatør ved operasjonssentralen i Sør-Øst, er tydelig på at også de ansatte på operasjonssentralen i deres distrikt kjenner på et veldig høyt arbeidspress.
– Vi merker at vi er for få folk. Vi har stort frafall og få søkere til stillingene som blir lyst ut. Det er hovedsaklig operatørstillinger, sier han.
Baklie Haugen legger til at det lyses ut overtidsvakter hver eneste dag og hver helg.
– Vi har en sinnssyk bruk av overtid. Det må dekkes opp. Det gjør at folk blir slitne, sier han.
– Uhyre viktig å beholde ansatte
Han legger til at noen også tar flere overtidsvakter enn andre, også fordi de føler at de må.
– Jeg som har små barn og har ikke mulighet til å ta så mange overtidsvakter. Vi har en pliktfølelse og ønsker å hjelpe til, men så går det bare ikke. Dermed blir det ofte til at de som ikke har små barn kanskje jobber mest overtid, sier han.
Han forklarer at ingen blir tvunget til å jobbe overtid, men at de føler at de bør.
– Men så tenker de kanskje ikke på at det kan ha en negativ effekt når det gjelder insomni og vondter i kroppen, sier han.
Baklie Haugen påpeker at det er svært viktig at de holder på de ansatte.
– De nyutdannede har mye god og oppdatert kunnskap, siden de kommer rett fra skolebenken. Men det krever i alle fall et års erfaring fra operasjonssentralen før man er fullt utlært. Det er uhyre viktig at vi klarer å beholde de som jobber hos oss, slik at vi ikke må lære opp nye hele tiden, sier han.
Ønsker utvidelse av sentralbordet
– Hva tror du vil få de ansatte til å bli i jobben?
– En av tingene de sier er at vi trenger flere ansatte for å få arbeidspresset ned. Men når det gjelder tiltaket med sivilt ansatte, skulle vi heller ønske at de hadde utvidet 02800-sentralbordet, slik at de kunne ta unna flere av disse telefonene, sier han.
Baklie Haugen mener at hvis de som jobber på sentralbordet hadde fått flere ansatte og en enkel operatørutdanning, ville det minsket arbeidspresset hos operasjonssentralen betraktelig.
– Vi som sitter på operasjonssentralen ser ikke hva de sivilt ansatte skal gjøre, som ikke kan gjøres på sentralbordet. De som sitter der gjør en fantastisk jobb, sier Baklie Haugen.
Han legger til at andre ting de ansatte nevner for å bli i jobben er bedre lønn, siden operasjonssentralen i Sør-Øst ligger lavere lønnsmessig enn andre operasjonssentraler i landet, bedre luft i lokalet og bedre varmeregulering.
– Vi har et godt miljø. Men vi er for få ansatte, og har for få søkere. Folk får ikke tatt seg fri når de vil, eller byttet vakter. Det gjør at folk finner seg andre plasser å jobbe, sier han.
Fordele overtiden
Jørgen Ommedal, fungerende leder for operasjonssentralen i Vest politidistrikt, forklarer at det er riktig at Arbeidsmiljøutvalget i Vest har satt en grense på 400 timer overtid.
– På generelt grunnlag er 400 timer overtid et betydelig antall timer. Dersom ansatte arbeider så mye utover ordinær arbeidstid, i en allerede krevende arbeidssituasjon, sier det seg selv at dette potensielt kan få uheldige konsekvenser for den enkelte på kort og lang sikt. Vi jobber derfor aktiv med å fordele overtiden slik at ingen skal nå dette tallet, sier Ommedal.
Politidistriktet opplyser at det er fem personer som jobbet over 300 timer overtid i 2025, og at ingen jobbet over 400 timer overtid i fjor.
På spørsmål om hva Vest politidistrikt mener om uttalelsen fra hovedverneombud Andreas Sigurd Mikkelsen, om at over 300 overtidstimer i året kan utfordre den enkeltes helse, sier Ommedal at det er stor variasjon i hvor mye overtid den enkelte faktisk jobber.
– Mitt inntrykk er at mye av dette fortsatt skjer på frivillig basis når behovet oppstår. Det er likevel viktig å anerkjenne at noen også kan kjenne på et sterkt kollegialt ansvar for å bidra, slik at belastningen ikke faller uforholdsmessig tungt på andre, sier han.
Ikke en ønskelig utvikling
– Hva tenker dere om muligheten for flere ansatte?
– Det er naturlig å tenke at ekstra ressurser vil kunne bidra til å avlaste og redusere den umiddelbare belastningen i operasjonssentralen. En person til på vakt vil i mange situasjoner gjøre det enklere å ta nødvendige pauser uten at kollegaene sitter igjen med en uforholdsmessig økt arbeidsmengde. Samtidig mener jeg at belastningen påvirkes av langt flere forhold enn bemanning alene, sier Ommedal.
Han peker på at faglig kompetanse og trygghet i rollen, samkjørt metodikk og arbeidsprosesser, god samhandling, etablerte felles mentale modeller, tydelig organisering og klare rolleavklaringer har stor betydning for hvordan arbeidspresset oppleves. I tillegg mener han at man bør se på oppgaveporteføljen og hvilke oppgaver som kan fjernes, endres eller overtas av andre funksjoner.
– Økt bemanning alene vil derfor ikke nødvendigvis gi en umiddelbar og helhetlig reduksjon i belastningen. Men det vil kunne ta ned noe av trykket, og det kan være et viktig bidrag i kombinasjon med andre tiltak, sier han.
– Hva tenker dere om at de ansatte får dårlig samvittighet for å gå på do og å ta pauser?
– At ansatte kjenner på dårlig samvittighet for å gå på toalettet eller ta nødvendige pauser, er ikke en ønskelig utvikling. Det er et tydelig symptom på at noe i belastningen eller organiseringen trykker. Det må ligge til grunn at ansatte skal kunne yte den innsatsen som forventes innenfor normal ramme, og pauser er en naturlig og nødvendig del av dette. Dette er vi tydelige på og det jobbes kontinuerlig med å betrygge at det skal være rom for pauser uten å få dårlig samvittighet, sier han.
Ommedal legger til at det sentrale spørsmålet for dem er hvordan de kan beholde flest mulig ansatte, uavhengig av livsfase og individuelle forhold.
– Det innebærer å se på både arbeidsbelastning, organisering, støtte, utviklingsmuligheter og hvordan vi legger best mulig til rette for at ansatte kan stå i en krevende funksjon over tid, sier han.
POD: Viktig å beholde ansatte
Da rapporten om arbeidsmiljøet på operasjonssentralene ble offentlig i forrige uke, sa Rune Pedersen, seksjonssjef for HMS i POD, at de tar funnene å alvor, og vil bruke kunnskapen i arbeidet med å forbedre arbeidsvilkårene på operasjonssentralen.
– Den gir oss et viktig grunnlag for å lære, justere kursen og videreutvikle både politietaten generelt og operasjonssentralene spesielt, sa han.
Pedersen er tydelig på at det er viktig å beholde ansatte ved operasjonssentralen lenger, og at det er avgjørende at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykososialt.
– Vi må finne løsninger som både ivaretar samfunnsoppdraget og de som utfører det. Vi skal jobbe målrettet for å gjøre operasjonssentralene til enda mer attraktive arbeidsplasser, og det er satt i gang arbeid både i fagsporet, HR/HMS-sporet og knyttet til digital utvikling, sa han.
