POLITIJUSS:
Manglende notoritet
koster 4000 kroner!
Å glemme å korrekt dokumentere bruk av tvangsmidler, kan koste dyrt.
Det fikk to tjenestemenn nylig erfare.
Jeg tar kun for meg notoritet i
forbindelse med bruk av tvangsmidler,
men bevisstheten om å
registrere alt bør også etterleves
ellers. Det er nok bare å erkjenne
at mange ikke har registrert all bruk av
tvangsmidler, men fokus på viktigheten
av registrering øker. Ta dere derfor
tid til å registrere alt. Skikkelig!
En fersk dom fra Follo tingrett viser
viktigheten av å sikre notoritet i enhver
sak. To tjenestepersoner glemte å registrere
sin tvangsmiddelbruk. Det kostet
dem 4000 kroner hver.
Et mulig straffansvar for manglende
registrering av tvangsbruk følger av
straffeloven §§ 172 og 171, som omhandler
forsettlige og grovt uaktsomme
«tjenestefeil». Bestemmelsene gir
ikke annen veiledning enn at det må
være snakk om at man «grovt bryter
sin tjenesteplikt».
Ifølge Ot.prp.nr.8 (2007-2008) nr. 28
på side 337, rammer straffebudet den
som bryter sin tjenesteplikt. Både aktive
handlinger og unnlatelser rammes
om det skjer under tjenesteutøvelsen.
Rådende usikkerhet
I den aktuelle saken fremhevet tingretten
formålet med og viktigheten av notoritet.
Det er utvilsomt at det internt
i politiet har rådet usikkerhet rundt
hvordan dette skal etterleves, særlig i
saker om ransaking. Dette fremgår av
Riksadvokatens rapport hvor det under
«Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige
narkotikasaker» uttales:
«Det har tidligere vært ansett som adekvat
å sørge for notoritet om såkalte negative funn
gjennom nedtegnelse i politioperativ logg
(også kalt PO-logg), men dette er innskjerpet
i senere år i mange politidistrikter.»
Straffeprosessloven § 199 annet
ledd krever at det på stedet eller
snarest mulig settes opp en rapport
om ransakingen.
Bestemmelsen
stiller
ikke materielle
krav til innholdet
i rapporten.
Rapporten om
ransakingen utgjør
– sammen
med øvrige
dokumenter i
straffesaken,
herunder anmeldelsen
og eventuelle egenrapporter
– grunnlaget for en eventuell etterfølgende
kontroll fra påtalemyndighetens
side.
Det er denne dokumentasjon som
gjør det mulig å foreta en overprøving
av om tvangsmiddelbruken i den enkelte
sak i samsvar med lov og instruks,
jf. påtaleinstruksen § 7-5 annet ledd.
Bestemmelsen angir påtalemyndighetens
ansvar som legalitetskontrollør av
etterforskningen.
Du må sikre notoritet
Kort oppsummert viser denne saken at
man i en hektisk hverdag, hvor man
blir kastet fra oppdrag til oppdrag, er
nødt til å sikre notoritet. Ansvaret ligger
primært hos den enkelte tjenesteperson.
Et ansvar som etter min vurdering
i stor grad deles med politiet som
organisasjon.
Min påstand er at de to tjenestemennene
i denne saken ikke ville blitt bøtelagt
for sin forglemmelse dersom politiet
hadde hatt tilstrekkelige systemer
for etterfølgende kontroll. Dette
kunne enkelt vært løst ved at tjenestepersoner
hadde fått tilsendt
en oppfølging på
e-post om at de
måtte fullføre
registreringen
av oppdraget.
At det ikke finnes
et system som
hjelper dere, bør
snarest bringes
på bordet overfor
den enkelte politimester.
Så mitt
råd er: Noter alt
og krev at arbeidsgiver gir dere både tid
og verktøy til å få registrert ting som
på grunn av hektiske hverdager viser
seg å kunne gå i glemmeboka.
La oss håpe at dette bidrar til at systemet
lærer og kan hjelpe de som kommer
etter til å unngå bot.
Avgjørelsen fra Follo tingrett er i skrivende
stund ikke rettskraftig.