Jeg tar kun for meg notoritet i forbindelse med bruk av tvangsmidler, men bevisstheten om å registrere alt bør også etterleves ellers. Det er nok bare å erkjenne at mange ikke har registrert all bruk av tvangsmidler, men fokus på viktigheten av registrering øker. Ta dere derfor tid til å registrere alt. Skikkelig!

En fersk dom fra Follo tingrett viser viktigheten av å sikre notoritet i enhver sak. To tjenestepersoner glemte å registrere sin tvangsmiddelbruk. Det kostet dem 4000 kroner hver.

Et mulig straffansvar for manglende registrering av tvangsbruk følger av straffeloven §§ 172 og 171, som omhandler forsettlige og grovt uaktsomme «tjenestefeil». Bestemmelsene gir ikke annen veiledning enn at det må være snakk om at man «grovt bryter sin tjenesteplikt».

Ifølge Ot.prp.nr.8 (2007-2008) nr. 28 på side 337, rammer straffebudet den som bryter sin tjenesteplikt. Både aktive handlinger og unnlatelser rammes om det skjer under tjenesteutøvelsen.

Rådende usikkerhet

I den aktuelle saken fremhevet tingretten formålet med og viktigheten av notoritet. Det er utvilsomt at det internt i politiet har rådet usikkerhet rundt hvordan dette skal etterleves, særlig i saker om ransaking. Dette fremgår av Riksadvokatens rapport hvor det under «Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker» uttales:

«Det har tidligere vært ansett som adekvat å sørge for notoritet om såkalte negative funn gjennom nedtegnelse i politioperativ logg (også kalt PO-logg), men dette er innskjerpet i senere år i mange politidistrikter.»

Straffeprosessloven § 199 annet ledd krever at det på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen. Bestemmelsen stiller ikke materielle krav til innholdet i rapporten. Rapporten om ransakingen utgjør – sammen med øvrige dokumenter i straffesaken, herunder anmeldelsen og eventuelle egenrapporter – grunnlaget for en eventuell etterfølgende kontroll fra påtalemyndighetens side.

Det er denne dokumentasjon som gjør det mulig å foreta en overprøving av om tvangsmiddelbruken i den enkelte sak i samsvar med lov og instruks, jf. påtaleinstruksen § 7-5 annet ledd. Bestemmelsen angir påtalemyndighetens ansvar som legalitetskontrollør av etterforskningen.

Du må sikre notoritet

Kort oppsummert viser denne saken at man i en hektisk hverdag, hvor man blir kastet fra oppdrag til oppdrag, er nødt til å sikre notoritet. Ansvaret ligger primært hos den enkelte tjenesteperson. Et ansvar som etter min vurdering i stor grad deles med politiet som organisasjon.

Min påstand er at de to tjenestemennene i denne saken ikke ville blitt bøtelagt for sin forglemmelse dersom politiet hadde hatt tilstrekkelige systemer for etterfølgende kontroll. Dette kunne enkelt vært løst ved at tjenestepersoner hadde fått tilsendt en oppfølging på e-post om at de måtte fullføre registreringen av oppdraget.

At det ikke finnes et system som hjelper dere, bør snarest bringes på bordet overfor den enkelte politimester. Så mitt råd er: Noter alt og krev at arbeidsgiver gir dere både tid og verktøy til å få registrert ting som på grunn av hektiske hverdager viser seg å kunne gå i glemmeboka.

La oss håpe at dette bidrar til at systemet lærer og kan hjelpe de som kommer etter til å unngå bot. Avgjørelsen fra Follo tingrett er i skrivende stund ikke rettskraftig.